Hva faen skal jeg gjøre...?

[Anonym bruker]

Blir gal altså..

 

Jenta mi på strax 8 mnd MÅ ligge inne i armkroken min for å sovne, eller så må hun ammes i søvn. Hadde hun sovnet der, og ferdig med det, så hadde det vært greit liksom, men hun våkner ca hver 30 minutt, og da må jeg legge meg der igjen..

Bestemte meg idag for å få en slutt på dette ( igjen) , utførte den vanlige leggerutinen, roet godt ned før sengetid, hun var mett og go, og så la jeg henne i sengen.. Hun lekte og pratet med seg selv i kanskje 15 minutter, og så begynte skrikingen.. Jeg gikk inn hvert 3 minutt, sa god natt, strøk på henne og tilbydde henne vann. Hun skrek med det samme jeg gikk bort, og jeg gikk inn igjen etter 3 minutter, tok henne opp til for å skjekke at hun ikke hadde skreket på seg en rap, og la henne ned..

 

Så begynte hylskrikingen. Hun skrek hysterisk, roet seg ikke før jeg tok henne opp.. Da sluttet hun, helt til jeg la henne ned igjen, og da begynte det igjen. Hun skrek så fælt, at jeg var helt sikker på at noe hadde hendt med henne.. Til slutt ga jeg opp, la meg i sengen med henne, og der sovnet hun.. Dette gjelder forresten også på dagtid..

 

Så her sitter jeg, etter min 3 mislykkede ferberkur, med en datter som våkner hvert 30 minutt, og forlanger at jeg skal legge meg hos henne.. Hva i alle dager skal jeg gjøre for at hun skal sovne selv, og sove godt uten 20 oppvåkninger i løpet av kvelden?

[Anonym bruker]

Du gir deg og hun vet at du kommer til å gi deg. Så så lenge du fortsetter å gi etter så vil dette aldri løse seg (skrekkhistorie: sønnen til en venninne av meg sover fortsatt i senga til moren. Han er 10 år!).

 

Du må være konsekvent og ikke gi deg. Det vil ta noen tøffe kvelder og netter, men hun vil skjønne tegninga. Barn prøver seg, men de lærer fort nye rutiner

[Anonym bruker]

Er du alene med henne?

 

Hos oss hadde vi samme greia med innsovning og oppvåkning, tok helt slutt når pappaen overtok legginga:)

[Anonym bruker]

Ja, er alene.

 

Vet det, men hun har aldri skreket sånn før, pga dette.. Var helt grusomt :s

[Anonym bruker]

Vent i 10 min før du går inn til henne ikke bare 3 min...

Våkner hun etter 30 min, ikke gå inn med en gang, vent 10 min gå inn og si natta og gå ut igjen.. Vent 10 min til så sover hun nok igjen. Hvis ikke går du bare inn og sier natta igjen...

[Anonym bruker]

Sorry, men jeg har ikke tro på skriking. Ikke for barna og ikke for foreldrene. Klart gråt kan være trassig, men det er den eneste måten barnet kan uttrykke seg på. Å være redd og oppleve at ingen kommer eller går fra en mens man er innesperret i en sprinkelseng uten annen måte å kommunisere på må være forferdelig.

 

Har du en mor/far/tante/venninne/søster som kan komme og hjelpe deg på kvelden en ukes tid? Det bør nok være en som jenta di kjenner godt fra før, og som både du og hun er trygg på.

 

Begynn med samme kveldsrutinen til samme tid hver eneste kveld, avslutt med kos og pupp i sofaen før den som hjelper deg tar over og tar henne inn på rommet, det blir nok litt gråt da, men dersom den som er der klarer å roe henne er det lov å håpe at det kan vare. Dersom den som er hos dere kan være litt utover og gå inn igjen hvis hun skulle våkne hadde det nok vært det beste.

 

Lykke lykke til!

 

Hilsen hun med gode erfaringer fra pappa-overtakelse over.

[Anonym bruker]

Seperasjonsangst!

 

Ikke gå fra henne da, stakkars liten

Prøv heller å sitte attmed senga hennes, ta med deg en bok eller strikketøy. Kan hende hun trenger at du holder hånda hennes eller stryker henne til å begynne med, men etterhvert så vil hun akseptere at du bare sitter der. Også flytter du deg gradvis lenger og lenger bort etterhvert som hun aksepterer det.

Ta tida til hjelp. Hun er jo veldig liten enda, og akuratt i den alderen de ofte har seperasjonsangst. Hun trenger deg for å vite at verden er ok, og trygg. Etterhvert lærer hun gjennom erfaring att den er det, men akuratt nå trenger hun deg.

[Anonym bruker]

Du må bare ikke la henne vinne. Du er sjefen og du bestemmer utfallet. Vær tålmodig og ikke gi deg.

[Anonym bruker]

sign 21:12. Prøvde alt, men det eneste som fugerer er å sitte ved sengekanten til han er sovnet. Han er redd å de er nok di frøken og. Gi henne tia. I denne fasen trenger hun deg ekstra mye så ikke la henne skrike

[Anonym bruker]

Hvis ungen slutter når du tar henne opp så er det jo kun det hun vil. Hadde hun hatt vondt eller noe så hadde hun ikke stoppet kun av det...

 

Var sånn her og, holdt på og bli gal. Jeg lot henne grine, for hun og sluttet med en gang jeg tok henne opp...

 

Gikk inn til henne med jevne mellomrom, la henne ned, ga henne sutten og sa natta. Tok meg to kvelder så skjønnte hun at hun ikke fikk komme opp,) så nå sover hun som en stein.

 

 

[Anonym bruker]

jeg er imot skrikemetoder på så små barn... min sønn fikk ikke lov å hylskrike før han ble året ca... det er forskjell på sutring og skriking.. men en baby på 8 mnd er fremdeles en baby. Selv om de finner seg i å legge seg til å sovne etterhvert og "gir opp" er ikke dermed sagt at dette er en bra metode for å få barnet dit til å sove selv på..

 

Vær konsekvent, men ikke gå fra henne hvis hun bare hyler. Finnes mange metoder for å få babyen til å endre rutine annet en ferbers metode.

[Anonym bruker]

Når jenta mi holdt på sånn, så gikk jeg IKKE ifra henne, men jeg satte meg på sengekanten mens jeg strøk henne over hodet. Og der satt jeg til hun ga seg/sovna. MEN, jeg tok henne IKKE opp.

 

Jeg viste henne at jeg var der, at jeg ikke hadde tenkt til å gå ifra henne, og ga henne den tryggheten, samtidig som jeg ikke lot henne få viljen sin, som jo var å komme opp.

 

Jeg har overhodet ikke tro på å la så små babyer ligge alene og skrike, det gjør dem bare mer utrygge og får dem til å skrike enda mer.

Man bør holde seg til den gyldne middelvei, være der, men ikke gi helt etter.