Vanskelig valg!! Samme som Prov. abort debatten.

[Anonym bruker]

Vi giftet oss i sommer og bryllupsnatten gjorde nok sitt til at jeg sitter her og er gravid i dag. er ca fem uker på vei. Har vært til legen og fått time til abort, men er så vanvittig usikker!! Min mann er sikker: Han ønsker ikke noe barn nå. Passer ikke sier han, verken økonomisk, tidsmessing eller plassmessig. På en måte har han jo rett i det. Vi har tre barn tilsammen. Han har en fra før og jeg har en fra før og sammen har vi en. Den minste er snart to år og har vært krevende. Kolikk, søvnløse netter og hele den pakken. Vi har ett hus som ved en familieforøkelse må utvides....har planer om å pusse opp, men da må det i så fall gjøres i løpet av kortere tid og vet ikke om økonomien tåler det. I tillegg må vi ha ny bil...men dette tenker jeg også er ting som faller på plass etterhvert...klarer ikke rettferdiggjøre abort med disse argumentene. En annen bekymring er min helse. Jeg har sliti med fødselsdepresjon etter hver fødsel, kraftig bekkenløsning ( som allerede har meldt seg ) , angst og spiseforstyrrelser....Vet ikke om jeg takler en ny graviditet nå. Får hjelp hos psykolog, men hadde tenkt å bruke tid på å bli frisk nå....vet ikke om det hjelper med ett nytt barn i huset. Samtidig har vi begge snakket om å få et barn til. Bare ikke nå. Men det passer vel sjelden å få barn...er vanskelig å planlegge det sånn. Jeg synest dette er helt håpløst. Er kvalm, har vondt i bekkenet og puppene og får ikke time til abort før om to og en halv uke!! Vet ikke om jeg klarer gå å føle på dette så lenge! Noen som har opplevd noe lignende som kan dele noen tanker rundt dette?

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde egentlig mest lyst til å ta abort da jeg ble gravid med minsta. Jeg hadde brukt prevensjon, som sviktet. Jeg var sliten og hadde mesteparten av tiden ansvaret for eldste (som er veldig krevende og har spesielle behov) og første gangen jeg var gravid var jeg deprimert store deler av svangerskapet :-( Mannen mente likevel at siden vi uansett hadde ønsket oss flere barn burde vi være takknemlige for spiren og beholde. Jeg lot meg overbevise og er glad for det i dag. Men uansett er det veldig viktig at dere snakker om det.

 

Du må fortelle mannen din hvordan du har det. Det er ikke bare bare å gå rundt og kjenne livet vokse i magen din, særlig ikke hvis du ønsker deg barn. Barn kan dele rom og utvidelse av hus kan sånn sett utsettes. I stedet for en stor og veldig dyr bil kan man kjøpe en ekstra bil og bruke to biler de gangene hele familien skal på tur sammen. Det praktiske kan la seg løse! Hva med å ta en prat med legen din og høre hva hun/han mener er sjansene for at du kan ha et ok svangerskap og hva som kan gjøres for at det skal gå så bra som mulig? Det er jo greit å sjekke sånt før du bestemmer deg!

[Anonym bruker]

Ingen av argumentente synes jeg er gode nok for å ta et lite liv. Dere kunne faen meg ha beskytta dere om barn er så upassende i livet deres.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke tatt abort på det grunnlaget der.

[Anonym bruker]

Aller først; det er kun du som kan ta valget! Ikke la noen andre velge for deg, eller presse deg til noe.

 

Så, min historie, i jula satt jeg i samme situasjon som deg. Hadde barn fra før, og en positiv test i hånden. Dårlig økonomi, dårlig helse, dårlig plass. Mannen ville avslutte, jeg ville ikke avslutte på så "tynne" argumenter.

Vi var til Amathea noen ganger, det var godt å kunne snakke ut på et nøytralt område. Når vi snakket sammen hjemme så ble det bare krangel.

 

Men vi fant noen løsninger på økonomi og på plass. Helsa fikk nå bare være som den ble.

 

Nå sitter jeg her, straks i 9. måned med den lille spiren! Svangerskapet har ikke vært som fryktet, jeg som var invalid med de andre barna, er nå sprek og smertefri! Aner ikke hvorfor, men jeg har vært supernøye på å ta hensyn til kroppen denne gangen. Om noe gjør vondt, så lar jeg bare være å gjøre det rett og slett.

Fødselsdepresjon har jeg også hatt tidligere, men ikke merket noe til det denne gangen. Og om tegn skulle melde seg, så tar jeg turen til legen og snakker med ham.

 

Jeg angrer ikke på mitt valg. Men om jeg hadde valgt fosteret bort, så hadde jeg jo ikke visst hvor fint det ble denne gangen heller.

 

Lykke til med ditt valg, jeg håper du finner ut hva som er best for deg!