Typen min er så sinna! Langt...

[Anonym bruker]

Nå må jeg bare forhøre meg her inne om noen har noen råd å gi meg.

 

Han har to barn fra før, vi har ett felles.

 

Jeg merket ganske tidlig i forholdet vårt at han lett kunne bli irritert, hvis jeg f.eks koset med han mens han sov kunne han komme med et stygt utbrudd mot meg (a'la "hva faen er det du driver med da???"). Selv kunne han kose så mye med meg når enn han måtte ønske, hadde aldri falt meg inn å bli sur hvis noen gir meg kjærlighet. Men ok, skjønner at noen er mer morgengretne enn andre.

 

Men etter hvert synes jeg han er så utrolig sinna og irritert flere ganger om dagen, hvis noe oppfattes som mas. Mas er i følge han et spørsmål som det ikke passer han å få akkurat da. Jeg maser aldri om en ting flere ganger, så det er virkelig bare at det ikke passer han å få det spørsmålet akkurat da.

 

Særlig når hans særkulls er her blir han ekstra hissig, både mot meg og de. Jeg og barna har et godt forhold. Hvis jeg tar det opp med han da, skylder han på at jeg melder meg ut. Hvis jeg har meldt meg ut fordi jeg er sliten eller lignende, spør jeg hvorfor han ikke finner på noe med de alene. Men det er i følge han dritt kjedelig så lenge jeg egentlig kunne ha vært med. ALT er min feil når det gjelder disse utbruddene hans. Er han kanskje depressiv?

 

Eks: når jeg var gravid og vi hadde kommet fra ferie hadde jeg i tillegg fått feber og influensa. Jeg hadde satt på en maskin med klær, og merket et par timer etter at maskinen var ferdig at jeg virkelig ikke hadde krefter til å henge opp, noe som måtte gjøres samme dag for å unngå at klærne ble sure. Jeg spør han pent om han kan være så snill å henge opp klærne - og da sier han "faens til mas da, ja, jeg skal gjøre det om du slutter å mase så mye"!!!!

 

Jeg skjønte ingenting, hadde jo bare stilt han et spørsmål. Men da hadde jeg altså maset om det i et halvt minutt i følge han, og det var jo helt jævlig å høre på???!!!!

 

Dette er det eneste problemet i forholdet vårt, vi har det 80% av tiden, hvor tåpelig det enn måtte høres ut, helt fantastisk sammen!

 

Jeg har ingen intensjoner om å forlate han, så trenger bare råd til hvordan jeg kan snu situasjonen. Kanskje noen andre ser noe jeg ikke gjør.

 

Har prøvd å prate med han, senest for 30 minutter siden. Men han klarer bare å forholde seg til enkeltsituasjoner som har skjedd og angripe meg for at det er min skyld at han blir forbannet.

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese. Dette høres verre ut enn det egentlig er, det er bare akkurat nå som det står på som verst jeg virkelig får det ut.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vet i hvert fall at mannfolk som er deprimerte oftere er "grinete" og irriterte enn det damer er. Men uansett er det aldri din skyld at han blir forbannet. Han må lære å ta ansvar for egne handlinger og ikke legge skylden over på andre for hans egne reaksjoner.

[Anonym bruker]

Han høres ut som en ustabil dust, og vil du leve med det så værsågod.

Mulig han trenger hjelp, men da må han innse det selv.

Psykopattrekk å prøve å få deg til å tro at det er din feil at han oppfører seg som en drittsekk.

Bodde sammen med en slik fyr selv før, gudskjelov kom jeg meg ut før det ble barn av det.

[PAVEEL]

Blir du sinna igjen da? Eller blir du bare lei deg?

Jeg hadde kommet til å blitt forbanna igjen!

Kan hende at lufta går ut av han da, få litt motstand.

 

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal vise han innlegget her. Det er ikke normalt å bli så fort sur, skjønner godt at du er oppgitt.

[Anonym bruker]

Tror egentlig ikke han er deprimert heller, har ingen andre symptomer på det.

 

Jeg er en "sterk" kvinne som står opp for meg selv, så jeg blir skikkelig forbanna hver gang han angriper meg på den måten. Men på en saklig måte stort sett.

 

Har også prøvd motsatt taktikk, med å bli trist, for å se om han har empati og kanskje skjønner det da, men neida..

 

Han er så oppegående på alle andre områder, så jeg skjønner ikke at det ikke skal gå an å prate fornuft til han når det gjelder disse utbruddene hans.

 

Greit, skal innrømme at jeg kan bjeffe litt til tider også, men har i løpet av mine flere, lange forholde aldri forholdt meg til en mann som var verre enn en kvinne på det området...

[Anonym bruker]

Hadde han vært en drittsekk på flere områder kunne jeg kjøpt denne forklaringen, men det er han ikke.

 

Og han vet veldig godt at han aldri klarer å manipulere eller "lure" meg til å tro at det er min skyld, så jeg skjønner ikke hvorfor han fortsetter.

[PAVEEL]

Kan jo hende han rett og slett er en hissigpropp. Ikke for at det er noe unnskyldning, men istedet for å lete etter diagnoser så kan det enkle ofte være det beste.

Du får prøve en annen taktikk da, si at du rett og slett ikke gidder å høre på han. Bare gå fra han når han får utbruddene sine. Stikk fingra i øra hvis han følger etter.

[Anonym bruker]

Signerer Paveel. Fortell ham at du ikke gidder høre på dritt fra surpomper, og gå din vei.

[Anonym bruker]

Han har to barn fra før..her er vel grunnen til at det ble slutt med mora til ungene.. man kan ikke leve med en aggressiv person i lengden. hva blir det neste? En albue i trynet når du prøver å kose med han om kvelden? Eller flathånden for at du ikke henger opp klærne selv.. (Og hva er det for en arbeidsfordeling? han burde da vitterligen henge opp klærne uten å bli bedt om det og uten å mukke.. for en idiot..)

 

Høres ut som en psykopat, spør du meg.. Fin og snill for det meste, et monster i neste øyeblikk.. kan du leve med en sånn en?

[Anonym bruker]

Jeg var sånn selv helt til jeg og min nå ekssamboer gikk fra hverandre. Grunnen til at jeg var slik var at han hadde vært utro, trodde han kanskje var homofil, misbrukte økonomien osv... Så rett og slett et heeeelt feil forhold som brøt meg veldig ned. I den perioden jeg var slik, må jeg si at jeg var deprimert. Og for meg høres det ut som om din mann også er det. Kanskje prøve å finne ut av hva det kommer av? Mistrives han på jobben, føler han seg stresset og presset i hverdagen, er det vanskelig for han å se barna sine mindre enn før...? F.eks?

[Anonym bruker]

Uff... Det er ikke dette du vil høre, og antakelig tror du det heller ikke, men på mange måter viser han klassiske psykopattrekk. Du forteller ikke hvor lenge dere har vært sammen, men som andre her sier, snill og god det ene øyeblikket, rasende i neste - det er ikke bra! Jeg hadde en sånn samboer selv en gang, og han tok det steget videre etterhvert og slo. Jeg kom meg ut av det forholdet, men levde med hans drapstrusler hengende over meg i over et år etterpå. At det du skriver minner meg om min egen erfaring er selvsagt ikke ensbetydende med at han er likedan, men det setter igang noen varsellamper hos meg iallfall.

 

Uansett, kjære deg, så er det viktig for deg, for barna og for ham selv at dere kommer til bunns i dette. Er det noen som har kjent ham lenger enn deg, som du kan stole på at ikke sier noe til ham, som du kan spørre om han alltid har vært sånn? Jeg tenker at det er det første du må finne ut av. Er dette et personlighetstrekk hos ham som alltid har vært der, eller har det kommet etter at han skilte lag med sin eks, etter at dere ble sammen, eller etter annen episode i livet hans?

Hvor mye vet du om økonomien hans/deres? Kan det være store økonomiske problemer som ligger bak? Det er vanvittig stressende og kan sikkert føre til mye sinne, som ikke egentlig er ment mot deg eller barna, men som bare må ut.

Hvor fort etter at han skilte lag med eksen kom du inn i bildet, og ble gravid? Kan ting ha gått for fort, og han fått for lite tid imellom der?

 

Alt dette blir jo bare spekulasjoner uansett, men det er jo fordi man ikke kjenner dere, og må gjette utfra det du skriver ;-) Men som du sikkert har skjønt, er iallfall mitt råd å finne ut hvor skoen trykker, uten nødvendigvis å spørre ham direkte (siden det tydeligvis ikke fungerer), og så ta stilling til om dette kan endres eller ei.

 

Ønsker deg lykke til videre, og ser du antydningen til at han så mye som tenker tanken på å slå deg (det SER man!!), så kom deg ut av forholdet umiddelbart, både for din egen skyld, og barnets!!