Jeg kjenner at snart klikker det for meg...

[Anonym bruker]

Jeg er vant til å leve et "utendørs" liv...Med fiske, turer, jakting, hundetrening, osv nesten hver kveld og i helgene + ferier. Jeg og sambo har samme interesser når det gjelder slikt.

 

Etter at verdens herligste gull kom til verden for 8 mnd siden, er det jeg som sitter hjemme HVER eneste kveld. Naturlig nok, for sambo har kompiser med like interesser han kan dra sammen med, mens jeg ikke har noen venninner som liker slikt Og jeg drar jo ikke alene.. Har aldri vært typen til å gjøre ting alene. Synes det er fryktelig kjedelig. Men tilbake til poenget; Altså sambo er ute å gjør de samme tingene som vi gjorde før, om ikke hver kveld, så er det ikke langt unna.

 

Sambo jobber mye. Er ikke hjemme om kveldene før rundt 17 og jobber helger. Det vil si at han har en hel dag sammen med oss kanskje 3 ganger i mnd. Da orker han aldri å dra til et vann eller noe, der vi faktisk har muligheten til å dra med barnevogn og lignende, så jeg får være ute litt. Aldri. Ser på hele han at han har lite lyst når jeg spør. (Fordi det ikke er stor fisk han kan få i de lett tilgjengelige vannene, osv)

 

Og jeg kjenner at jeg blir gal! Klarer ikke sitte inne lengre. Har hatt bekkenløsning så har ikke kart å trille noe særlig tur heller etter at ungen kom til verden..

 

Vet ikke hva jeg vil med dette... Er bare så trist i dag.

[Anonym bruker]

Da gjør du følgende: Skriv ut denne tråden, vis den til mannen og spør om han ikke nå skal vise seg som en mann som elsker mor til sitt barn. Han kan ikke unngå å se at han har neglisjert deg og må å støtte deg nå.

[Anonym bruker]

Velkommen i klubben. Er alene med sutrete barn på 9 mnd selv, og har ikke hatt pause siden han kom til verden.

 

Klikker for meg nesten daglig. Er såååååå leeeei av å ikke ha noe avlastning.

[Anonym bruker]

Men hvorfor finner dere to dere i dette, da? Ser dere ikke at det er begynnelsen på slutten for forholdene deres, at dere ender opp så bitre på barnas far at dere til slutt ikke klarer å skjule den, og forholdet ryker?

 

Gi beskjed og forlang hjelp hjemme og med barna, lev deres eget liv i større grad og ta det som en selvføle at dere også skal ha den retten!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner heller ikke at du finner deg i det. For et liv!

[Anonym bruker]

Hvordan trur du alene mødre har det da??

[Anonym bruker]

Så man skal forvente å ha det som en alenemor når man er i et forhold, er det dét du mener?! Man kan ikke forvente at ens partner stiller opp og tar vare på deg fordi det finnes alenemødre? Er du stokk dum, eller???

[Anonym bruker]

Det kan jo ikke sammenlignes da. Er du dum i hue eller?

[Anonym bruker]

Ja, dere kan så si..

 

Jeg synes forsåvidt det er greit at han drar på kveldene å gjør forskjellig. Hadde han nektet meg for at han skulle dra, hadde det vært noe annet. Jeg lar han dra siden jeg ikke kan alikevell.. Ikke noe vits i at vi begge skal sitte inne å henge. Men det blir slik at det bare er han som drar siden jeg ikke orker alene. Dessuten er det greit å ha fjernkontrollen og pc'en for meg selv om kveldene.

 

Han drar forresten aldri før babyen har lagt seg for kvelden. Han er en utrolig flink pappa.

 

Men det er jo de dagene utenom man kan si han er litt egoistisk..

Tror ikke egentlig han skjønner hvor hardt det er for meg. Selv om vi har pratet om det noen ganger.. At jeg savner ute-livet liksom.

 

HI

[Anonym bruker]

Prøv å finne ting dere kan gjøre sammen. Hvis du nå faktisk er bra av bekkenløsningen anbefaler jeg bæresele. Det er mye mer fleksibelt enn vogn. Hvis du fortsatt har gangproblemer begrenser det seg jo ganske mye hva du kan gjøre, men fisking fra båt burde jo være mulig.

 

Ellers kan jeg anbefale deg et DNT medlemskap. De har masser av fellesturer så du slipper å dra alene. Der kan du også mange steder være med på trilleturer sammen med andre småbarnsmødre.

 

I helger eller ferier kan det være fint å dra til en hytte på fjellet eller i skogen. Det går ann å kjøre nesten helt frem mange steder. Leie en seilebåt eller noe sånt er kansje også et alternativ.