Helvettes mannfolk

[♥ Mamma Mia ♥]

Okay, jeg skjønner det. Jeg er hormonell og ganske urimelig til tider, men jeg er helvettes lei av min "kjære" for tiden... Ikke nok med at han klager på at jeg er redusert, grunnet svimmelhet, hodepine, bekkenløsning. Jeg blir kalt lat for å være sykmeldt, noe som bør si seg selv med bekkenløsning.

 

Greia som gjør at jeg er kjempesint nå, er at han stadig skal ut å reke på byen. Greit nok at han vil kose seg, helt okay. Men når jeg gir klar beskjed om at han skal være hjemme til et satt tidspunkt og sier seg enig i det, og at han skal være tilgjengelig på telefon hele tiden, så forventer jeg naturlig nok dette...

 

Da syns jeg det er ufattelig umodent og teit å ikke komme hjem da, og ikke svare på en mld jeg sendte 15 min etter at han skulle vært hjemme, 30 min etter han skulle vært hjemme og 1 time etter han skulle vært hjemme. Og når han da ringer en time for seint, møkke dritings, og sier at han skal dra nå, da blir jeg alvorlig sint altså. Og han syter over at han er dårlig og har kasta opp når han vet at han ikke tåler ei flaske med whiskey lenger. Hvor umoden er det mulig å være?

 

Er jeg urimelig som hater han litt nå? Hormonbobla bør ikke sprekkes, for å si det sånn ;p

[mammaløve]

Kjent sak det der....tror det beste er å bare slippe han løs uten noen krav til innetid eller fysisk tilstand, og bare tvinge deg til å ikke reagere på det i det hele tatt. (reis til en venninne eller få besøk, gjør masse koselige ting mens han er ute, ikke sitt å kok sånn som jeg til tider har gjort... da blir det bare skikkelig drit) Typen min ble helt trassig da jeg begynte å kreve at han kunne være litt solidarisk med sin gravide kjæreste og ta det litt rolig. Da skulle han ut da... men det er jo egentlig greit. La dem kose seg masse, det kan pinade vi også gjøre! Det som virkelig teller er jo at de er der mens vi venter på fødselen, og etterpå. Om de ikke kan det er de jo faktisk ikke så mye å samle på!

[babylengsel]

Det beste er å ikke si noe om "hjemmetid" eller "nekte ut".Når du tier om dette,blir det ikke så intressant å være lenge borte eller stadig uteMenn blir bare provosert og blir verre av "klaging".

[Varulven]

Menn har jo en tendens til å få litt kalde føtter og ikke være helt sikker på om de egentlig burde ah gitt seg inn i en reproduksjon... Ikke minst gjelder det når den flotte, åleslanke, hyggelige dama de bodde sammen med før forandrer seg til en uformelig furie som snakker om innetider og avhold... :-)

 

Men på den andre siden så burde der kunne snakke sammen om problemet og finne et kompromiss. SÅ voksen bør han være, tenker jeg, hvis han har tenkt å få barn. Og det har han jo.

 

Hva ville for eksempel skjedd om du hadde fått komplikasjoner og trengte hjelp fra ham når han var dritings ute på byen?

 

Prøv å finne en balanse dere kan leve med, uten å stille ultimatum.