Til dere som har født før

[Fioli]

Er smertene under fødsel de verste/vondeste smertene dere har opplevd? Hva kan dere eventuellt sammenligne med, eller hva har dere opplevd som har vært vondere?

 

[*L*H*]

Det spørs vel om man har fått smertelindrende eller ikke?

Er selv førstegangs og er glad for at man kan få epidural hvis behovet melder seg )

Det er en stor trygghet!

[bamali 2rosa og 1blå]

Ja, de er det verste jeg har opplevd og de kan vel egentlig ikke sammenlignes med noe.

Før jeg fikk mitt første barn var jeg veldig plaget med sinnsyke menssmerter, disse var så vonde at jeg svimte av og kastet opp hver gang. Under fødselen hadde jeg sterkere smerter enn menssmertene, men verken svimte av eller kastet opp. Jeg tror grunnen til dette er at smerter under fødselen er noe kroppen er forberedt på og "skal" ha og dermed reagerer annerledes på. Jeg er skikkelig dårlig på å forklare, men håper du skjønner hva jeg mener:D

[snart5barn]

Ja det gjør vondt. men ikke vondere en at jeg skal ha mitt femte barn i slutten av avgust.;)

 

Min mann fikk noe som heter urinsyregikt i foten. Legen hans ga han doser med smertelindring med engang. Fordi det ligner på fødselssmerter. Mannen min fikk da sjokk og sa at jeg var gal, som skulle føde for femte gang.he,he,he

 

Fint at han da vet hva vi kvinner må gjennom.

 

 

[Sunniv@]

Jeg har hatt to gallesteinsanfall. Tar heller fem fødsler på rad enn et nytt gallesteinsanfall.

Men det ER vondt å presse ut et barn. Men ikke så vondt at du ikke holder ut. Man dør ikke av smerte. Kan hende du tror du ikke holder ut mer, men det gjør du. Når du tror du ikke har mer krefter igjen, så klarer du på en eller annen måte å finne urkraften i deg til å fullføre.

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg fødte for første (og siste) gang 30. juni. Hadde en laaaaange modnings- og åpningsfase med rier hvert 7. minutt i 18 timer før jeg fikk epidural. Lystgass var bare mas, og jeg måtte opp og stå og "rugge" på meg ved hver rie, og da var lystgassen bare i veien.

 

Jeg var ikke overrasket over smertene, for jeg hadde psyka meg veldig opp på at dette kom til å gjøre vondt. Jeg så nesten på det som en jobb hver gang jeg kjente ria bygge seg opp. Da var det å komme seg ut på gulvet (eller opp på alle fire) for å la kroppen være i bevegelse under takene. Et tips er å prøve å slappe av i hender, føtter og bekken, men det er ikke lett!

 

Hver rie varte i 40-70 sekunder, og det er jo ikke så lenge. Jeg har trent mye, og er vant til å ta tiden på tunge øvelser, så det var veldig greit for meg å holde et øye med klokka.

 

Etter 18 timer fikk jeg epidural. Jeg ba om det selv, og jordmor var enig - og det var fantastisk! Hvis man ikke har en kjapp fødsel hvor åpningsfasen bare ta noen timer, vil jeg på det varmeste anbefale epidural :-)

 

[Håp på 1 til :0)-Overtid]

Smertene er vanskelig å sammenligne med noe...

Men jeg ble overrasket over at det ikke var så vondt som alle hadde fortalt meg på forhånd. Nå hadde jeg en rask fødsel, og når smertene var så store at jeg ba om epidural så var det for sent, da var han klar til å komme ut :0)

 

[Håp på 1 til :0)-Overtid]

...og jeg har opplevd verre smerte hos tannlegen når jeg måtte bedøve en tann direkte i nerven!!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

JA, det er det vondeste jeg noensinne har opplevd, og synes det er vanskelig å beskrive smertene egentlig. Har høy smerteterskel til vanlig, og var forberedt på at det skulle være vondt, men siden fødselen varte og rakk i hele 15 timer ble jeg ganske så utmattet og sliten på slutten. Smertene tok jo aldri slutt liksom.. Men valgte det jo litt selv også da, siden jeg fødte uten smertelindring:p

 

Vanskelig å beskrive vondtene, som om noen sto og dro i meg med en stor tang tvers igjennom nedre del av mage og rygg kanskje, intense, rivende smerter på en måte. Men absolutt ikke noe å grue seg for på forhånd, man klarer det man må, og når man står midt oppi det går det utrolig bra som regel, selv om det gjør pokker så vondt;)

[Løvinna30]

Jeg fødte på onsdag. Riene var vonde, det var ikke helt som jeg hadde trodd. Folk sier jo mensen-smerter gange ti. Men for meg var de liksom mer spissere og mer intens. Tenk deg scene-betennelse. (kanskje litt dumt).

Jeg grein, og bar meg, men nå noen dager etterpå sier jeg ja til å få et barn igjen, men jeg kommer til å grue meg til nese fødsel! :-)

 

Det var jo mitt første barn, så jeg visste liksom ikke helt hva jeg gikk til, derfor ble det kanskje litt skremmende..

 

Og press-riene, ja, kjentes ut som en appelsin som skulle ut av ræva. (vet folk sier menlon, men jeg TENKTE appelsin). Og det er akkurat som at du må skikkelig drite, så er bæsjen (vanlig fast avføring) liksom nesten ute, at du ikke klarer å holde igjen, sånn kjentes det ut.. Jeg dreit ikke på meg da, men sa det, "jeg må på dooo!!!" jeg må bæsje, uhuuhu så sippet jeg litt, hehehe.

 

MEN epiduralen min virket kanskje ikke så bra på meg, fikk den litt sent tror jeg.

 

Men du, dette går fint, ikke tenk for mye på smertene. :-)

Lykke til!