Ekte kjærlighet?

[Gjest]

HAN

er kjekk, sunn, atletisk, morsom, flink med barn, har god arbeidsmoral,flink med hus og hage,hjelpsom, omtenksom, smart og enkel å ha med å gjøre, klager aldri på noe.. han har knust mange hjerter på veien før han traff meg og fortsatt får han mye oppmerksomhet når han er ute en gang i blandt.. nevnte jeg at han også er velutstyrt? og han er forelsket i meg!

 

 

men.. jeg har vel aldri vært ordentlig forelsket i han..

jeg undrer meg så over kjærlighet!

er det meningen den skal være lidenskapelig eller er det nok

at kjærligheten kommer av evig takknemlighet for heldige omstendigheter og et bra liv ?

 

jeg våkner opp hver dag så inderlig takknemlig for den vakre familien min og

gode mannen min.

jeg er så takknemlig for at livet mitt er nettopp mitt

og jeg nyter den naive tilstedeværelsen min i en enkel hverdag mens tankene mine går til de mindre heldigstilte som gjør

meg overbevist om at jeg må være lykkelig og fornøyd..

 

jeg er fornøyd og jeg er langt fra ulykkelig..

jeg kommer ikke til å gå i fra mitt gode liv med håp om mer spenning eller den rette lidenskapen... jeg bare lurer på om ekte kjærlighet er EKTE kjærlighet eller hva i det hele tatt det er.

 

kanskje jeg bare ikke er romantisk. samtidig som jeg vet at jeg er det når jeg syntes det er trist at dagen jeg giftet meg ikke var "den lykkeligste i mitt liv" selvom alt med dagen var perfekt.

 

det det koker ned til at jeg har en fantastisk mann jeg ikke drømmer om å kysse, en mann jeg kysser fordi jeg føler han fortjener det og en mann jeg har helt grei sex med -igjen fordi han fortjener det.

 

jeg vet veldig godt hva kjemi er... kjemi er noe jeg sårt mangler med mannen min..

kan man leve et helt liv lykkelig vitende om hvor godt man har det, men blottet for kjemi og den såkalte ekte kjærligheten?

eller kan ekte kjærlighet bestå av en visshet og takknemlighet for hvor heldig man er mens kjemi er en midlertidig sinnstemning som en gang ville avtatt uansett hvor sterk den er??

 

 

[Miss Misantrop]

Begjær, forelskelse og kjærlighet. Tre navn på tre forskjellige tilstander som av og til forekommer på samme tid i samme menneske, men som stort sett opptrer alene og blender de andre. Ekte kjærlighet er kanskje ikke en ubetinget kjærlighet som kjærligheten en mor føler til et barn? Kanskje er den full av motsetninger og paradokser.

 

Jeg tror så vist ikke det er galt å ha en mann man drømmer om å kysse og kunne tenke seg å rive klærne av i full pasjon, selv om det ikke er mannen som sover ved siden av deg og mannen som har tatt ditt barn i kne. Du må bare passe deg for begjærets handling, den knuser kjærligheten om den ikke styres mot samme menneske.

[Ugl@]

Vel, da har du valgt feil mann sikkert. Vil tro de aller fleste har evnen til å føle lidenskaplig kjærlighet, men den kjemien handler ikke om hvor pen, kjekk og grei den andre er, men andre ting som kansje kan kalles kjemi.

Jeg føler lidenskapelig kjærlighet til mannen min, og de følelsene har ikke bleknet heller, bare vokst. I tillegg er han en flott fyr, god pappa, handymann,økonomisk, fornuftig, morsom, herlig elsker osv osv...

 

Nei takk til "helt grei sex", for sex skal være fantastisk, lidenskapelig og ikke noe man gjør av takknemlighet...da blir det jo mer som en handelsvare.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

igjen er andre bjerke en flott fyr å ha på lur. å har dere barn sammen så er det smarte ord

 

Amor fati

 

Ikke som en cæsar gjorde,

skal du med et sverd bevæbne

deg mot verden, men med ordet;

Amor Fati - elsk din skjebne.

 

Denne formel skal du fatte

som din sterkeste befrier:

Du har valgt din sti i krattet.

Ikke skjel mot andre stier!

 

Også smerten er din tjener.

Lammet, sønderknust, elendig

ser du at den gjenforener

deg med det som er nødvendig.

 

Også fallet, også sviket

hjelper deg som dine venner.

Dine nederlag er rike

gaver, lagt i dine hender.

 

Engang skal du, tilfredsstillet

av å bli din skjebne verdig

vite: Dette har jeg villet.

Alt som skjer meg skjer rettferdig.

 

Si da, når din levegledes

grønne skog er gjennomvandret:

Intet vil jeg anderledes.

Intet ønsker jeg forandret.

 

[Miss Misantrop]

Amor fati my ass!!

 

Har akkurat mistet drømme jobben til fordel for en 56 år gammel styrtrik mann (som ikke trenger lønn) slik at han kan bo på mitt drømme sted å seile båten sin. PS. Det var min kjære mann som sørget for at han gikk forran meg.

 

JA JEG ER ET GRØNNØYD MONSTER.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

 

da har jeg bare en tnig å si "drep mannen din og gamlisen"

[Miss Misantrop]

Hadde det bare ikke vært dødsstraff i denne staten.... fristende... veldig... riktig nok har jeg en giftig tunge, men er den god nok til å få utbetalt livsforsikringen? Neppe.

[Tøysetipp]

Jeg velger å tro at det du beskriver er det mange her inne som kan skrive under på. Jeg vet i hvert fall at jeg har flere slike i min omgangskrets.

 

Jeg var også gift med en slik. Nesten for godt til å være sant. Men, den store kjærligheten var det ikke. Den fant jeg i henne jeg er forlovet med. Jeg kunne nok fint ha kunnet levd i mitt tidligere ekteskap og tenkt at jeg hadde hatt et lykkelig liv. Nå vet jeg bedre -og kjærlighet har fått en annen betydning. Akkurat det som manglet. Frysninger ved kjærtegn, gisping etter luft av begjær, ømme blikk og en dyp dyp takknemlighet. En sorg over å vite at våre veier må skilles en dag, en utrygghet for å ha så mye og miste, men størst av alt et vidunderlig, kjærlig liv.

 

Unner alle den samme store kjærligheten.

[moe_]

Herr Bjerke ruler - selv om han ikke var først

[moe_]

btw Tøysetipp - nydelig skrevet og beskrevet. Må alt godt følge deg og dine.