Har jeg "rett" til å reagere som jeg har gjort?

[Anonym bruker]

Det hele starta vel egentlig da jeg var 10 år. Mamma fikk seg samboer. Jeg likte ikke mannen fra dag en. Han har prøvd å leke pappa for meg, men da jeg ikke godtok det så snudde det helt. Han kalte meg for et helvete, bare kjeft, ingenting bra. Jeg har alltid fått høre at jeg er overvektig, dårllig på skolen osv.. en gang da jeg var 12-13 år så henta han en cola...og beskjeden kom som følger: alle de over 55 kg får ikke brus. Jeg satt der å holdt på å begynne å grine

Mamma og han fikk to barn sammen, og begge to har bare fått høre hva som er galt med dem i hele oppveksten.

Han har også sittet å rakket ned på min mor, i hennes nærvær. Og det har vært tøft.

Det var galt at jeg fikk ungene så tidlig, det var galt at jeg gifta meg(og er nå skilt ja) at jeg ikke fikk gjort ferdig utdanninga var veldig feil, og jobben jeg har i dag er en møkkajobb(i følge han)

det tok egentlig kaka rett før forrige helg.. det er slutt mellom meg og han jeg bodde sammen med, og jeg måtte bo hos mamma i en liten periode.. da sitter han å sier til meg at jeg er en problem for han og mamma. Jeg begynner å bli passe lei av alt det han klarer å lire av seg, så jeg sier at jeg ikke vil ha noe mer med han å gjøre. og stormer ut. Mamma sitter der å ser på og sier ikke noe.

får i ettertid høre at det han mente var at han skulle ordne i kjelleren så jeg og ungene kunne bo der en periode...(haha...og det skulle jeg tro på)

Har nå krangla både med søstrene mine og broren min, mamma har jeg ikke hørt en dritt fra.

Da jeg stormet ut derfra så hadde jeg ingen plass å være, jeg fikk låne sofaen til venninna mi i to netter før jeg dro hit jeg er nå.

De andre tar samboeren til mammas parti føler jeg..for jeg må jo bare godta at han er den han er, og sånn er det. Men hvorfor skal jeg godta han som han er når han ikke kan gjøre det med meg?

Det eneste jeg får igjen det er kjeft, bli tråkka på, han har rett fordi han er eldre enn meg osv...

 

det her har nå resultert i at jeg ikke har snakka med mamma på en uke, har gitt beskjed om at jeg ikke vil ha han i mitt liv, resten der nede mener jeg handler feil..

 

kunne skrevet så mye mer om hva han har gjort, men orker ikke...

trenger bare noen synspunkter

[Anonym bruker]

Han virker som en idiot! Jeg hadde nok reagert som deg. Jeg holder meg unna folk som suger livsgnisten ut av meg. Og jeg er rundt de folkene som gir meg glede og respekt(alle kan ha dårlige dager selvsagt, så jeg forventer ikke at folk gir meg glede hver dag)

Men han "stefaren" din har vel ikke vist deg respekt noen gang vil jeg tro?

[Anonym bruker]

Nei, har han vel egentlig aldri gjort... men det var en veldig tøff avgjørelse.. det vil jo si at jeg egentlig kutter ut mamma og resten også

 

HI

[Anonym bruker]

Du kan jo ha kontakt med de andre selv om du ikke treffer han dusten lengre. Men vis de ikke vil ha kontakt med deg fordi du har kuttet ut han. Så er det jo DE som kutter ut deg, og velger de det, nei vettu hva da kan de seile sin egen sjø. Du har all rett til å ikke måttte forholde deg til denne mannen. Desverre har din mor valgt han som sin livspartner og akkurat det må du respektere, men det betyr ikke at du skal tvinges til å omgå han. Dette har du all rett til å bestemme selv, og kan ikke de godta da så kan de bare ha det så godt.

 

Beklager men jeg er veldig prinsippiel av meg. Av prinsipp hadde jeg ikke hatt noe med den mannen å gjøre. Da måtte han eventuelt bedt om unnskyldning og rett og slett forandret seg(hvor sannsynlig er det egentlig) så hadde jeg vurdert å "tatt han inn i varmen igjen". Men nei livet er altfor kort til å bli sløst bort på en dust som han der.

 

Huff kjenner jeg blir altfor engasjert her.

[Anonym bruker]

Tror desverre ikke min mor har planer om å be om unnskylding for sin oppførsel mot meg nå i det siste...

Han har ikke forandret seg på 19 år, så regner ikke med at han kommer til å gjøre det heller.

Vanskelig situasjon det her, men.....

får bare ta tiden til hjelp egentlig.

 

HI

[Anonym bruker]

Kommer du med to unger og vil bo i huset hans, får du bare godta at han er som han er. Ønsker han å komme å bo i huset ditt, eller forventer andre tjenester av deg, så får han begynne å godta deg som du er.

Jeg har en umulig far selv. Jeg må godta han som han er om jeg vil ha kontakt med han. Jeg kan jo bryte kontakten, men har bestemt meg for ikke å gjøre det. Jeg får "kjeft" til stadighet, ringte for å få hjelp med bilen, og fikk kjeft for å sette meg i en så dum situasjon. Visste det kom til å skje når jeg ringte, kunne jo valgt å betale noen tusenlapper for å verksted til å rykke ut, leiebil etc. Jeg valgte hans bil, han som mekaniker og litt kjeft og beskjed om hvor udugelig og hjelpesløs jeg var i stedet for.

Du visste nok at han ble sur, du kunne ha ordna deg selv, med hytte eller hotell, du gikk hjem til han i stedet for. La han være sur og ufordragelig. Det nytter ikke å endre slike folk. Bryt kontakten om du vil, eller la det være.