Jeg angrer nesten på at jeg fikk barn.

[Anonym bruker]

Jeg sitter med verdens største klump i magen. Jeg er fullstendig psykisk nedbrutt, og finner ikke gnist eller ork til å gjøre noe for tiden.

 

Jeg har et barn. Med en mann jeg hater. Det ble slutt mellom oss med en gang jeg ble gravid. Han truet med å gjøre livet mitt til et helvete hvis jeg beholdte barnet, og helvete ble det.

 

Jeg fikk ikke fred en dag gjennom graviditeten. Han skulle ha kontroll på alt jeg gjorde. Hva jeg spiste, hvor jeg var, om jeg trente, om jeg røykte, om jeg møtte andre menn. You name it, han hadde kontroll.

 

Barnet vårt er et år. Vi har en samværsavtale som i og for seg fungerer, men kommunikasjonen er elendig. Avtalen laget vi under mekling. Han truer alltid med å gjøre ting litt vanskeligere og verre, han skal ha 50 % osv. Han sender meg meldinger hver dag, jeg får aldri fri. Han sier han ikke takler hvis en annen mann blir stefar for barnet hans. Jeg får ingen tilbakemelding via sms om hvordan det går under samværene, om barnet har det bra, om det sover osv, og det er sårt.

 

Vær så snill, ikke kom med kommentarer som "sånn går det når man velger en drittsekk til far", jeg er fullstendig klar over at jeg har tatt dumme valg. Jeg hadde ikke tatt de valgene jeg tok hvis jeg hadde vært litt smartere. På den annen side, så elsker jeg barnet mitt over alt på jord, og kunne ikke forestilt meg et liv uten nå. Hvordan skal jeg orke dette i mange år?

 

Gi meg noen oppmuntrende ord, please, jeg ser ikke lys i tunnelen nå, jeg føler ingen livsgnist, dette er alt livet mitt dreier seg om.

[Anonym bruker]

Slik hadde jeg det også. Og slik har jeg det nå 5 år etter. Eneste forskjellen er at de stygge meldingene hans har sluttet å tikke inn. Tror kanskje det det har noe med at jeg begynte å date en mann etter 2 år, og nå er vi samboere. Han er fortsatt sarkastisk, umulig å snakke med, svarer aldri på mld og ellers en drittsekk på alle områder.

Jeg fikk hvertfall fred når jeg fikk kjæreste. Det var løsningen min, selv om livet desverre ikke er helt optimalt.Jeg kommer alltid til å ha barn med en drittsekk, og det må jeg leve med. Men etter at jeg fant samboeren min klarte jeg å leve et normalt liv, tenke på andre ting og faktisk føle litt lykke. Selv om eksens handlinger og meninger henger over meg for alltid.

 

Jeg håper virkelig at du klarer å skyve han bort på en eller annen måte, for din egen skyld. For han kommer helt sikkert til å være et asshole hele livet gjennom. Slike folk forandrer seg sjeldent.

 

Jeg takker hvertfall min samboer for at han er i livet mitt, uten han hadde jeg ikke taklet den trakasseringen så mye lenger.

 

Nå tolererer jeg at han aldri svarer på mld, ikke lar meg snakke med barnet når hun er på samvær(da mener jeg ikke annenhver helg, men f.eks sommersamvær som går over 2 uker) har ikke så mye valg.

 

Prøver å ha minst mulig med han å gjøre og nyte tiden med barnet mitt og samboeren. Men jeg må innrømme at alt det som har skjedd, og at ting er som de er går innpå meg. Det var ikke et slikt liv jeg ønsket å leve. Men får ikke gjort så mye med det nå. Kjærligheten gjorde blind og jeg var en ung og naiv tenåring da jeg falt for denne mannen.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Jeg frykter den dagen jeg får meg en ny kjæreste over alt i verden, men ble litt oppmuntret av å lese historien din, selv om jeg skjønner at du også har det vondt. Ønsker oss begge lykke til jeg.

 

HI

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg!! Det første du må få slutt på er meldingene. Har du truet med å anmelde han for trakkasering?

 

Det neste steget jeg ønsker å foreslå er faktisk nettdating. På eks. Match.com vil du få masse oppmerksomhet fra mange menn. Småflørt, sug til deg oppmerksomhet og komplimenter og best av alt, du trenger ikke engang å møte de om du ikke vil. Dette kan gi deg selvtilliten du trenger for å takle dette

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg!! Det første du må få slutt på er meldingene. Har du truet med å anmelde han for trakkasering?

 

Det neste steget jeg ønsker å foreslå er faktisk nettdating. På eks. Match.com vil du få masse oppmerksomhet fra mange menn. Småflørt, sug til deg oppmerksomhet og komplimenter og best av alt, du trenger ikke engang å møte de om du ikke vil. Dette kan gi deg selvtilliten du trenger for å takle dette

[Anonym bruker]

Det var redningen for meg, så det kan absulutt være redningen for deg.

Ikke la eksen styre kjærlighetslivet ditt! Du har rett til å være lykkelig!

En dag møter du en mann som faller for deg, og han kommer til å kjempe med nebb og klør for at eksen ikke skal få behandle deg slik. Og forhåpentligvis tar eksen din hintet, altså he is out, the new guy is in!

 

Masse lykke til

Hilsen anonym over

[Anonym bruker]

Har tenkt tanken på nettdating faktisk, livet mitt har jo vært "på vent" i snart to år nå.

 

Har truet med anmeldelse, men det går ikke inn. Han passer seg veldig for hva han skriver nå da, i forhold til før. Alle meldingene er godt pakket inn i at han bare vil ungens beste, selv om målet er å kontrollere meg og gjøre ting vanskelig. Føler jeg har lite å stille opp med ved en anmeldelse når det gjelder de meldingene.

 

Takk for svar, forresten.

 

HI

 

 

 

[Anonym bruker]

Kan ikke komme mëd så mange oppmuntrende ord for jeg har det på nøyaktig samme måte som deg.

Ville bare si det, at det ikke er kun deg som opplever dette...

 

LYKKE TIL:)

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk!

 

HI

[Anonym bruker]

Unner ingen å gå gjennom dette, men det er veldig godt å vite at jeg ikke er alene!

 

Tusen takk, og lykke til til deg også!

 

HI

[Anonym bruker]

Dette har jeg vært gjennom selv. Og min datter er nå 5 år og jeg og faren samarbeider helt utmerket per i dag. For oss hjalp det faktisk veldig med en tur i rettsalen. Trist at det skal gå så langt, men samme hva det er som skal til så lenge det hjelper.

Grunnen til at denne mannen har makt over deg på denne måten er at du gir han den. Du må ta tilbake makten over deg selv og barnet deres skal dere samarbeide om.

Dra deg selv opp fra dette her og se verden med nye øyne. Han bestemmer ikke over deg og du har all rett i verden til å få en ny kjæreste og ha det bra.

God klem

[Tokatter_USA]

Jeg vil tro at selv om han bruker penere ord og vendinger i meldingene sine nå, så vil politiet kunne se gjennom dem og skjønne hensikten bak dem. Ikke minst fordi du får så mange. Det er verdt et forsøk.

[Anonym bruker]

Du må da ikke la denne mannen ha noe makt over deg! Det eneste han trenger info om er barnet dere har sammen. Hvem du er sammen med og hvorfor har han absolutt ingenting med. Han kan ikke melde deg til bv eller andre instanser pga av at du dater eller skaffer deg en mann!

 

Neste gang han prøver seg på noe " tull" så sier du bare kort til ham " hvem jeg er sammen med eller hva jeg gjør har du faktisk ingenting med", sleng gjerne med; " jeg vil gjerne finne meg en mann og dele livet med og jeg håper at du finne en dame og dele livet med"! Begynner han og mase så bare overse det glatt og si at det har han ingenting med. Kommer han med trusler så anmelder du ham!!!

 

Det at han pakker det inn og sier at han gjør det som er best for barnet er bare noe forbanna tull!!! han vil ha kontroll over deg og det må ikke du finne deg i!!!

 

Ta dere en tur på familievernkontoret i samme slengen og få til en "tvunget" meklingstime. Der vil han nok få høre hva som er akseptabelt og hva som ikke er det.

 

Lykke til)))

[Rampongi]

Vær streng og modig!

 

Fortell ham rolig at han ikke får lov å ha kontroll over deg lenger. Fortell ham at du sletter meldingene han skriver før du leser dem. Vil han noe, kan han ringe. Om han begynner likens i telefonen forklarer du rolig at du legger på og det gjennomfører du så klart.

 

Du angrer jo ikke på at du fikk barn, men du angrer på hvem du valgte som far. Det er stor forskjell!

 

Vær sterk og vis ham at du er sterk.

Fortell deg selv at du er verdifull og si det flere ganger om dagen.

Gi deg selv makt til å endre dette.

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

IKKE slett medlingene. Lagre de over på pcen og skriv gjerne en liten "dagbok" med datoer og lag en oversikt over det han sier og gjør som er galt. Dette er ekstremt viktig om dere f.eks havner i retten eller om du en dag blir nødt til å anmelde han. Om han fortsetter når barnet er større, vil det bare bli værre. Og da vil det bare bli ditt ord mot hans om du ikke tar vare på driten han sender. Pris deg bare lykkelig over at han er dum nok til å sende ting skriftlig.

 

(hilsen meg over her som det nå går bra med etter 5 år...)