Vel, man VET man ikke vil ha flere barn når...

[Alva♂️♂️♂️♀️]

En faktisk er litt misunnelig på de som er ferdig med barn og minste barnet er over 3-4 år... og utelukkende synes synd i (misforstå meg rett) de som nå er gravide, har nyfødte, bare har 1-2 barn og vil ha flere, eller enda ikke er begynt å få barn i det hele tatt ;-)

 

Dere som lurer på hvordan man vet om man er ferdig og få barn eller ei, dette er en måte å vite det på, hehe... Herlighet som jeg gleder meg til vesla blir 3-4 år + og vi er helt, helt ferdig med alt som heter babytid og smårollingstid, måtte mate, bytte bleier, løpe etter, passe på hele tiden ute osv. Jaja, vi nærmer oss da, nå blir hun 1 år om ca 3 uker :-)

[Simply]

Amen......he he. Samme tenker jeg : )

[PAVEEL]

Slenger meg med på Amen jeg og:P

 

Deilig å tenke på at man ALDRI skal gå gravid mer:-)

[Gjest thricane]

hehe, jeg er der etter bare to, så kan ikke forestille meg dere som har fått 4 på kort tid.

 

mannen min har sendt inn søknad om å sterilisere seg, og da plutselig fikk jeg kalde tær. enda så mange ganger jeg tenkte "åhhh, det er godt dette er siste gangen" under siste svangerskapet. skal aldri gjøre dette igjen....

[trebarnsmamma84]

eg og gler meg til da...men først gler eg meg til me skal begynne å prøve på nr 4 til våren=)

[Mamma til to gulljenter]

Virker som du er rimelig sikker ja!

Jeg har en mann som føler sånn ca som deg, mens jeg er mer ambivalent. Jeg ser absolutt fordelen av å ha fått store barn (3 og 6), de er rimelig selvstendige, må ikke passes på til enhver tid og vi kan gjøre mer sammen som en familie. JA JEG SER DEN! MEN føler fortsatt at jeg ikke er helt ferdig med barn..... Klarer ikke helt å se at jeg aldri skal ha en liten baby igjen - men så blir jeg usikker på egne følelser, er det bare baby-perioden som savnes, elelr er det det tredje barnet?....

Vil jeg alltid føle tomrommet dersom jeg føyer meg etter mannen? Hvor hardt skal jeg eventuelt forsøke å overtale? Og verst tenkelig tanke; hva om han blir overtalt, og det viser seg at dette barnet ikke er helt friskt, at det vil kreve ekstra oppfølging, sykehusopphold, mm. Ikke grenser for hvilke tanker man kan gjøre seg, dersom man lar tankene vandre fritt!

Noen som har vært i samme "dilemma"? Vet det er et luksusproblem, men allikevel....

[petite fleur]

Samme her! Er SÅ glad for at jeg aldri skal være gravid igjen, og ikke minst ALDRI føde igjen! Minstemann er ikke 3 uker engang, så jeg har fortsatt en stund med bleier, nattevåk og konstant tilsyn igjen da :-)

 

Men uansett så kjenner jeg meg helt ferdig, og er superfornøyd med at vår familie nå er komplett med våre 2 gutter :-)

[Gjest]

Ja, sånn har jeg hatt det siden minsten kom

 

Har "bare" to, men minste er 3,5 år -ædda bædda - he he...

[Sweet Amber]

Åh, kjenner meg sååå igjen:) Er så glad for at jeg aldri skal gå gravid mer. Jeg har nyfødt jeg da. Gleder meg vanvittig til hun blir større. (ikke skyt, jeg ER glad i henne men det er ufattelig slitsomt med så små babyer...)

[AM&SØ&B-B&A-G&Q&G&K-F<3<333]

Ikke snakka du hakke så mange barn som meg ass har sambjørn, bæth-barbara, aastma-gulzar, quzmah, Gøril å kai-fred vill ikke ha fler kan ik heller for de blir tatt vekk me en gang uansett er på mødre jem nå lololol og JAA er lei av bleier ass skal bli singel igjen og barnløs når alle har komet seg i foster familie haha lol WEE

[Lissi♥♥♥♥]

Jeg ble babysyk etter at vi var enige om å sterilisere mannen. Da hadde vi to barn. Han ble tvilende med på assistert befruktning som resulterte i to barn til. Han har altså føyet seg ganske så mye, men angrer ikke på barna vi har fått, selv om det er slitsomt med de to minste til tider. Verste for min del er at de minste står opp 05:30. Det hender jo mannen minner meg på at jeg ønsket de siste barna når det "stormer som verst" her hjemme. Han var fornøyd med to.

 

Jeg syns barna er på sitt aller søsteste fra 1-3år. Det mest krevende er første leveåret fordi det på oss ble/blir lite søvn. Jeg syns også det er gøy når de begynner på skolen og jeg får hjelpe litt til med leksene.

 

Enhver tid i barneårene har sin sjarm og sine utfordringer. Imidlertid vil jeg alltid huske på den første tiden med glede og vemod, selv om den var hard. Verpesyken kommer tilbake igjen, men heldigvis kan jeg nå ikke får flere barn. Det hadde nok slitt oss ut med flere barn - vi er begge to i 100% jobb og har ingen avlastning for barna fra familie eller andre.