Dere som ikke samsover går virkelig glipp av noe :)

[Anonym bruker]

Det fineste tiden vi har med babyen er når vi alle våkner om morgenen. Da er hun på sitt aller blideste, og vi ligger og snakker, koser, ler og leker. Å som jeg elsker å våkne til hennes nydelige, blide og søøøteste ansikt

[Gjest]

Føler ikke vi går glipp av så mye, annet enn dårlig plass og vrimlete unge

Har senga hennes på soverommet vårt, så henter henne når hun våkner og tar henne opp i senga da. Funker like greit det

[Anonym bruker]

Det er heeeeeeeerlig! Beste øyeblikket er tidlig om morran!

[Anonym bruker]

Jeg elsker å ligge og høre på gullet mitt puste:)

[Anonym bruker]

Samsov en stund, men jeg sov så utrolig dårlig med henne i senga og uten søvn så er jeg lite duganes... Så nå sover vi i hver vår seng og det er prerfekt:)

[Anonym bruker]

Ja, jeg er virkelig misunnelig på dere som må avenne henne med det

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Samsoving er kjempekoselig, vi har gjort det i perioder av-og-på helt til jenta vår ble 1,5 år. Og du over her; avvenning har aldri vært noe problem, bare så det er sagt!

[Anonym bruker]

Jeg tar heller maaaaange helt fantastisk herlige morgener og litt avvenning.

Gleder meg hver eneste kveld til å våkne til smilet hennes rett ved siden av meg. Når vi dupper av litt sammen på morgenen sovner vi med ansiktene helt inntill hverandre. Pannen hennes passer perfekt i gropen over nesen min. Helt fantastisk deilig! Så jeg tar med glede noen slitsomme dager med avvenning for å kunne gjøre dette hver eneste dag. TENK!

[Anonym bruker]

Datteren min lå på eget rom fra hun var tre uker. Når hun våknet om morgenen, bytta jeg bleie på henne også gikk vi og la oss sammen en stund. Så vi kosa masse vi også, selv om vi ikke sov sammen. Greide ikke å sove med henne i senga, og jeg trengte søvn!

[Anonym bruker]

Ikke faen om jeg har gått glipp av noe. Man sover IKKE med en hyper mark i senga! Han åler som en mark selv i søvne, sparker og slå... Dette vil ikke jeg ha i senga, kos hadde det iallefall ikke blitt!

 

Nå er han blitt 2år og stortrives i senga si. Hender at jeg går å legger med hos han en morgen iblandt (kremt i feriemodus blir det fort først 9-10tida )

[Anonym bruker]

Jenta vår er 15 mnd, og sover enda på rommet vårt. Har alltid sovet i egen seng, men rett inntil senga mi, og i starten hadde vi den ene grinden nede så hun i praksis lå rett ved siden av meg.

Hver morgen kommer hun opp i senga vår og dupper videre mellom oss, for så å vekke oss med å susse oss på kinnet, klype oss i nesa eller le høyt.

 

Det er den beste tiden på døgnet, og jeg gleder meg til det hver eneste dag! Gruer meg til hun skal inn på sitt eget rom, jeg kommer til å savne å bare kunne snu meg for å stryke på babyen min.

[Anonym bruker]

Hadde ikke orket det med mitt lille gull.

Hun skal INN i kroppen min. Helst under huden og gir seg ikke før jeg ligger på en 10 cm flis på ytterkanten av senga, og hun ligger klemra inntil meg. Og ja.. jeg har prøvd å flytte henne... men hun snooooor seg tilbake.

[Anonym bruker]

Må bare få sagt at vi samsover og vi mister nattesøvnen! De vrikker seg, åler seg, puster og peser. De ligger på tvers og de ligger på langs, og de er en pest og en plage oppi dobbeltsenga.

Nå har vi estemt oss i dag den dag, for at nå er det slutt! Nå vil vi ha senga våres kun for oss selv. De fikk pakke i dag, og beskjed om at de er store og flinke barn, og at vi forventer at nå skal de begynne å sove i sin egen seng hele natta. Er de ordentelig flinke skal de få enda en premie.

Sikkert ikke bra med bestikkelser, men vi vet ikke vår arme råd her etter snart 5 år med samsoving. Nå har de til og med begynte å våkne på natta. Jeg takler ikke mere oppstykket og dårlig søvn og har flytta inn på gjesterommet.

Trenger faktisk ikke ha de oppi senga for å kose med dem. En ting er når de er baby, da tar de liten plass, og det er bare å slenge ut puppen. Men på et eller annet tidspunkt er det greit om de ikke kommer tussende og tassende oppi vår seng hver eneste natt.

[Anonym bruker]

Vi samsover med sønnen vår som blir 3 år i september, å det har jo såklart gått bra det, men vi sliter som et helvette med å avvenne dette... Har ikke fungert hittil.. Når vi prøver å få han til å sove i egen seng, er det først ett helvette i opp til 4 timer, med hysterisk skrik og faenskap, så når han først har sovnet, etter vi har sitter der å synget, lest bok, kilt på rygg, arm, mage og ben, så våkner han opp til 6 ganger iløpet av natta, for å så STÅ opp kl halv 5 om morningen.... SÅnn er det HVER gang vi prøver..

 

Nå kommer baby nr2 når som helst, å vi aner ikke hvordan vi skal gjøre dette.. Noen tips?!?!?

[Anonym bruker]

Jeg er den over deg som også vil ha ungene ut av senga nå. Vi har ikke problemer med legging, de legges greit i sine egne senger. Tar ikke lange stunda før de sovner. Men vi legger oss oppi sengen med de, de har junior senger. Liten halvtime så sover stortsett begge to.

 

Vi har dem også inne på vårt soverom, da det blir kortere for dem å gå. Når vi har hatt dem på eget rom har de allikevel kommet til oss. Av og til hjelper det om vi bare hysjer litt i det de våkner, men etter par-tre timer kommer de oppi til oss igjen.

 

Men nå er det nok. Ikke stress for mye med det, det går fint å samsove med treåring frodi om man har baby. Alltids en av dem som sover i egen seng og ikke vekker den andre. Sikkert ekstra rart å skulle lutte med samsovingen akkurat når babyen kommer, kan bli stort sjokk for systemet til en liten sjel.

 

Som sagt sliter vi nå, men tror ikke jeg ville anbefale å "kaste 3 åringen ut" av senga for å gjøre plass til babyen. Eldste kan legges som normalt, i dobbeltseng/egen seng. Når dere kommer til sengs med babyen, så løftes treåringen over i sin seng. Kommer treåringen oppi til dere senere kan babyen løftes over i kurven sin/sengen sin, og slike veksle litt i løpet av natta.

 

Lykke til :-D

[Anonym bruker]

Det eneste jeg hadde gått glipp av ved samsoving, er nattesøvn. Jeg har altfor god hørsel, og har hatt søvnproblemer hele mitt liv, så samsoving funker ikke for meg. Faktisk kan jeg ikke ha ungene på samme rom som meg en gang hvis jeg skal få meg litt søvn.

 

Med førstemann sov jeg så og si ikke fordi han sov på samme rom som oss, og da han var 12 dager gammel flyttet han inn på eget rom. Klok av skade la vi andremann på eget rom med en gang. Alle sover godt, og kose gjør vi når vi er våkne :-)

[Anonym bruker]

Ja.. gikk glipp av mye søvn, vi.. Så det slutta vi med ganske fort...

[Anonym bruker]

Er så lei av tråder her inne som går ut på å si "Sånn jeg har det er bedre enn sånn dere har det, så!" Greit nok å lage en tråd om samsoving og diskutere fordeler og ulemper og dele råd og erfaringer, men måten den ble introdusert på og enkelte av svarene er så... Ja, som jeg skrev istad.

 

Når det er sagt kan jeg jo dele min erfaring med samsoving: Utrolig praktisk og greit når barnet mitt var nyfødt og frem til han var rundt tre måneder (men vi la han i egen seng om kveldene så han skulle bli vant til det også, og deretter havnet han mellom oss når han våknet for pupp om natta). Men jeg hadde ikke klart det om det ikke var for at vi har superbred seng! Etterhvert når han ble nattavvent sov han naturlig hele natta i sin egen seng. Har hendt at han har havnet i senga våres noen netter nå i det siste for første gang siden jeg slutta å amme når han var 10 måneder (han er 14 måneder og sover på rommet vårt fremdeles) hvis han f.eks har mareritt eller noe. Det er ikke spesielt behagelig da, for han marker seg hit og dit og vil ligge heeelt inntil oss =)