Så ekkel stemning her hjemme...

[Anonym bruker]

Noen andre som går hverandre på nervene i ferien?

 

Vi har ikke penger så går bare hjemme og har fri. Ene barnet vårt har vært sykt, så har måttet vært hjemme og inne i tillegg.

 

Merker at uansett hva jeg sier så snur mannen min det og sier noe stygt eller surt tilbake.

 

Regner med at det er av slike grunner skilsmissestatistikken toppes en liten stund etter sommerferien. Ikke noe hyggeig hvertfall.

[Anonym bruker]

Hvorfor må dere være sammen hele tiden?Dere kan dele dere litt.

Du kan treffe venner og ta en kaffe,gå tur eller trene?

Det samme kan han.

 

Det ene barnet har vært syk sier du?Hvorfor må hele familien være inne?Kan ikke en av dere gå ut med det eller de andre ungnene?

 

Finn på noe gøy som familie,grille pølser i skogen/fjæra?

Be hjem noen på middag,eller dra bort selv?

 

Bakedag

Spilldag

Rydde i hagen

Dra på forskjellige legeplasser og ha med lunch

 

Finn på noen sammen alle sammen,men også dele dere litt,er ikke bra og gå oppi hverandre 24 timer i døgnet!

[Anonym bruker]

Vi har ikke penger til kafe eller trening, ingen venner her og all familie er på ferie... Generelt ingen penger da.

 

Vi har delt oss de andre dagene, men jeg er så lei av å gå rundt alene og føle meg ensom som jeg har gjort i hele permisjonen.

 

Nå har vi uansett krangla og jeg føler at det bare krangling hele tida. Uansett hva jeg sier så angriper han meg, snur det jeg sier eller kommer med en sarkastisk kommentar. Nå¨tok han med seg barna ut i skogen.

 

Jeg bare sitter hjemme og griner. Æsj. Har ikke lyst å ha det sånn. Men når han mener alt kan løses med metoden "om vi ikke snakker om det så går det over" så blir jeg så frustrert. ikke interessert i å leve sånn.

 

Om jeg hadde hatt jobb så kunne jeg flyttet vekk så han slapp å ha meg i nærheten-. De har det mye bedre uten meg.

 

HI.

 

 

[Anonym bruker]

Klart det sliter å ikke ha penger. Er mannen din arbeidsledig?

 

Det er forøvrig gratis å gå på biblioteket og å ta en joggetur.

[Anonym bruker]

Jeg er arbeidsledig. Mannen min har jobb.

 

Ja, vi er ofte på biblioteket. Hater dessverre å jogge. Går tur ofte da. Men ikke så stas aleine mer som det var før enda et års permisjon og ensomme trilleturer.

 

Jeg har bare lyst å flytte. Ikke være feil og i veien mer. Isted da vi krangla sa han at de lot være å vekke meg fordi det er bedre uten meg. At alt er mye lettere uten. Greit at han var sur da. Men det føles som om det stemmer. Føles alltid sånn syns jeg.

[Anonym bruker]

Du virker nokså deprimert. Søk lege. Om du er helt ribbet for penger kan sikkert NAV dekke legeregningen.

[Anonym bruker]

HI her. Ja, akkurat nå er jeg jo ganske lei meg, da. Har jo akkurat krangla og mannen gikk ut på tur for å slippe meg.

 

Jeg er ikke alltid så deppa. Men rett etter en krangel er ikke representativt for resten av tida.

 

Men det sliter jo på oss å ikke ha penger, å ikke vite hvor lenge sparepengene varer til regningene som kommer inn. Og at minste barnet har vært syk i hele sommer. Og så vet jeg jo at det er min skyld, siden jeg ikke har jobb. Det føles jo ikke bra. Føles som å snylte på mannen. Jeg vet at det ikke er det, men følelsen av å ikke kunne bidra er ikke noe god.

[Anonym bruker]

Er du hjemme med det syke barnet?

Skjønner det er vanskelig å høre slikt fra mannen din, men du virker faktisk veldig negativ. Har du lyst til å arbeide for å redde ekteskapet? Så må du kanskje gi mer uttrykk for håp. Du kan håpe å få en jobb, og håpe at barnet blir friskt igjen.

[Anonym bruker]

Kan du ikke ta en midlertidig jobb for å spe på økonomien da? Selv om det ikke er drømmejobben kan det jo være greit for en periode..

 

Eller bor du så avsides til at det er vanskelig?

 

Her jeg bor, i distriktsnorge men i nærheten av en liten by, er det ikke noe problem å få noe å gjøre. ISS trenger folk til å vaske, Rimi trenger en ekstrahjelp, barnehagene trenger ringevikarer osv.

 

 

[Anonym bruker]

Du høres ut som om du kunne vært venninna mi, hun har en sånn mann..