Dette tallet har jeg aldri sett før......

[Anonym bruker]

Badevekta viste meg et tall i dag som jeg aldri tidligere har sett. Så tung som jeg er nå har jeg ALDRI før vært, ikke engang da jeg var høygravid...

[Anonym bruker]

Oi, jeg gjorde akkurat det samme før jeg gikk i dusjen i ste. Jeg blir deprimert av mindre! =/

[Anonym bruker]

Jeg klarer søren ikke å snu denne dårlige trenden og jeg bare eser ut :-(

 

HI

[Anonym bruker]

Ikke jeg heller.

Fikk et skikkelig slag i trynet da jeg nettopp fikk diagnosen overspising=/ Har begynt i behandling, men det er visst ikke noe vi kan fokusere på før alt annet er fikset. Jeg kommer til å bli diiiiger!

[Anonym bruker]

kan man få det som diagnose? jeg har aldri snakket med lege om dette, men det r jo i og for seg overspising jeg driver med også :-(

etter at ungene er i seng kan jeg stå ved kjøleskapet og spise alt som fins av rester, og noen ganger spiser jeg så mye og så fort at jeg får skikkelig vondt..

 

HI

[Anonym bruker]

Kjenner at jeg kan gi litt blaffen innimellom, men egentlig så gjør jeg jo ikke det :-(

blir kvalm a å se meg selv i speilet.... men så kan jeg gå rett fra badet og i kjøleskapet igjen!

 

HI

[Anonym bruker]

Huff, det høres ikke bra ut :-( Jeg har hatt problemer med spising selv, men andre veien da. Men i grunn er det nok litt likt. Man må finne ut hvorfor man bruker mat på den måten man gjør og finne andre måter å takle ens utfordringer i livet på.

 

Det er mulig å gjøre noe med det! I dag er jeg bra og normalvektig. Dere kan klare det også, ikke gi opp!

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp begynt å snu trenden, begynte med å kutte ut brus på jobb, deretter kuttet jeg ut sjokolade, noe jeg ikke har spist på snart fire ukerm og savner det ikke engang, blir kvalm av tanken på å åpne en sjokolade og spise av den! Spiser Nutrilett/nutrislim/atkins bars til lunsj og som et måltid i 7-8 tida, ellers prøver jeg å kutte ned på karbohydratene i kosten min. Dessuten har jeg begynt å bruke Zumba DVDene jeg kjøpte i mars, og tar meg selv i å nynne på musikken og danse litt mens jeg er på jobb.. Har fått mye mer overskudd, huset er skinnende rent og jeg føler meg mye mer opplagt allerede! Så kutt ut spisinga, og ta kontroll over vekta og livet deres!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du får det virkelig til å høres så utrolig lett ut.

Men forstår du egentlig at det ikke er slik for alle?

 

Jeg har hatt anoreksi. Så slet jeg med bulimi, og nå er alt ren overspising. Jeg prøver å ta kontroll, men det blir alltid for mye.

Jeg går i behandling i tillegg, og "ingenting" hjelper. Enda.

 

Hilsen overspiseren over her...

[Anonym bruker]

Jepp, man kan få den diagnosen.

Min diagnose er egentlig "uspesifisert spiseforstyrrelse", men i det siste har legene vært i tvil om de egentlig bare kan endre den til "overspising". Det som holder dem tilbake er at jeg innimellom er bulimisk eller anorektisk.

 

Jeg er som deg. Jeg er helt vill! Og det tar virkelig på hele dagen. Jeg får bare fred fra tankene og spisingen når jeg sover. Og det eneste jeg kontrollerer da er søvnen min - noe som resulterer i MYE søvn i perioder. Men det er så vanskelig med en familie rundt meg...

[Anonym bruker]

23:50 er samme som 23:25, forresten;)

[Anonym bruker]

Selv om det ikke er enkelt er det utrolig viktig å tenke at man kan ta kontroll og se for seg hvor deilig det vil være når man har nådd sitt mål hver kveld før man legger seg. Det er en kjent teknikk fra idrett blant annet som også kan fungere på andre ting Ting blir ikke enklere ved å fokusere på hvor vanskelig det er. Derimot har man sjans til å kunne holde motivasjonen oppe så lenge man klarer å tro at det nytter.

 

Man skal ikke bebreide seg selv og tenke at man er skyld i egen ulykke, men heller se positivt på det og tenke at ens eget strev nytter.

 

Ha troen på dere selv damer. Og ta vare på dere selv. Ingen andre gjør det for dere.

 

Hilsen "eks-anorektiker".

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser siden jeg var 14 år, så jeg skjønner helt hvordan du har det, jeg har ikke hatt et normalt forhold til mat siden den sommeren jeg fyllte 14, og er nå 32.. Forandringa må komme innenfra, motivasjon og lyst kan du ikke hente noe annet sted enn i deg selv.. Men jeg kan love deg at du ikke blir tynnere av å overspise..'

 

Og når jeg først begynte, så var det overraskende lett. Tror ikke jeg har gått så mye ned enda, har ikke vekt i huset pga tvangsveiing flere ganger om dagen hvis jeg har tilgang på vekt, men jeg føler meg lettere og er mye lykkeligere i hodet enn jeg har vært på mange år!

 

"Du får det virkelig til å høres så utrolig lett ut.

Men forstår du egentlig at det ikke er slik for alle?

 

Jeg har hatt anoreksi. Så slet jeg med bulimi, og nå er alt ren overspising. Jeg prøver å ta kontroll, men det blir alltid for mye.

Jeg går i behandling i tillegg, og "ingenting" hjelper. Enda. "

 

Dette er unnskyldninger, ingenting annet... Og unnskyldninger får ikke vekta til å gå nedover.. Føler du for å spise når du leser dette? Vel da kan du ta et valg; gå til kjøleskapet og spis, eller gå til vasken og ta deg et glass vann.. Hva du velger er opp til deg, men ikke kom med unnskyldninger for at du velger å spise!

 

 

[Super-Mish]

Jeg har samme historie som deg, 23:47. Skulle ønske jeg kunne peke på en enkelt ting som gjorde at jeg ble "frisk" (tror man aldri blir helt frisk, vil alltid være litt ekstra fokus på riktig spising, bekymringer, etc).

 

Da jeg gikk til psykolog i en periode fant vi ut at maten for meg var en måte å rømme på, putte i munnen uten å tenke. Typ, jeg overspiste ekstremt i perioder med mye stress forventningspress utenfra. Og det hjalp å bli bevisst på det. Ofte er det nok helt andre ting i livet enn vekt og mat som skaper problemene, maten blir en måte å selvmedisinere på.

 

Får ikke sagt hvor glad jeg er for å slippe å ha det sånn i dag. Send meg gjerne pm hvis du vil dele erfaringer.

[Anonym bruker]

Unnskyldninger? Unnskyldninger for å få spise-blackouts?? Skjønner du i det hele tatt hva du skriver om?! Jeg velger flere ganger på en dag, og jeg velger faktisk ofte en gulrot framfor en halvkilo makaroni. Jeg tenker altfor ofte over hva jeg gjør, og at jeg burde endre det. Men jeg kan ikke, jeg klarer ikke å styre mine psykiske lidelser, akkurat som en med hjerefeil ikke klarer å styre hjertet.

 

Jeg VELGER ikke å spise!

(Og forresten, så får jeg ikke lyst å spise akkurat NÅ - fordi nå føler jeg meg ekkel og svak! - men det endrer seg fort!!)

 

Hilsen 23:47

[Anonym bruker]

Forresten, hva får deg til å tro at jeg vil ha vekten ned?

Jeg vil bare stoppe å spise så innforjævlig mye jeg!

 

23:47