Dere som har to barn, eller flere.

[Anonym bruker]

Hva fikk dere til å ønske dere nummer to (tre, fire osv.)? Hva fikk dere til å ønske å gå igjennom enda ett Svangerskap, en fødsel, barseltid..

 

Hvordan kjente dere at det var på tide?

[Anonym bruker]

Det var liksom noen som manglet i familien.

[Anonym bruker]

Nei, du kan så spørre. Jeg hadde et helvetes første svangerskap som var 6 mnd i sykehussenga og medfølgende hjertesvikt, katastrofekeisersnitt, koma og to år med uførhet. Ingen trodde noen gang jeg skulle ville ha flere barn, men jeg følte at det manglet noe i livet mitt. Så jeg trosset dem alle, ble gravid og gikk gjennom et drømmesvangerskap som gav meg alle kreftene tilbake. Tenker tilbake så var det galskap, men jeg ville gjerne at gullet mitt skulle ha et søsken å stå sammen med om de skulle miste mammaen sin. Men i dag er jeg friskere enn noen gang:) Det blir ikke flere barn.

[Anonym bruker]

Jeg har trillinger..

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vi har allerede to barn på 4 og 6 år. Følte egentlig at vi var kommet "ovenpå".

Jeg har selv bare en bror, og har bestandig ønsket meg flere søskan. Mannen min har flere søsken, som han har veldig god kontakt med. Ser hvordan dette beriker livet hans.

 

Så nå sitter jeg her med stor mage igjen....

 

En av hovedgrunnene våre er at vi ønsker at barna våre skal vokse opp å ha mer enn et søskan. I tillegg ønsker vi oss selv større familie, og ha større sjanse til å få oppleve og bli besteforeldre til mange barn.

(Finnes jo ingen garanti da...)

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde en bedriten fødsel, og skulle egentlig ikke ha flere barn. Med tiden kom likevel ønsket om en til, samt å gi min første et søsken. Var sikker på jeg skulle få ks, så da bestemte vi oss for å prøve på en til da det viste seg at to av mine venninner var gravide (gøy å ha småbarn på samme alder, permisjonstiden sammen osv). Fikk ikke innvilget ks, men da satt jeg jo i saksa.....

 

Overlevde da fødselen og har nå 2 nydelige barn :-) Og jeg er ferdig nå!

[2 små og en undulat]

Etter en grusom fødsel som endte i ks, sa jeg at sønnen vår kom til å bli enebarn.. Men så var det en rødvinskveld, i en "sikker periode", som gjorde at ting ble annerledes;) Er selvfølgelig veldig glad for det i dag:D

[Anonym bruker]

Har alltid hatt lyst på mange barn og ser hvilken glede og læring barna har av hverandre.

 

Etter førstemann var bare alt så innmari gøy (lett svangerskap og kjapp enkel fødsel) så da fant vi ut at vi ville fortsette raskt for å få en lekekamerat (18 mnd mellom)....

 

så gikk det flere år før vi(les mannen) var klar for en til og det ble to i slengen.

Jeg har vel vært klar i mange år men ville ikke presse mannen til noe han ikke var klar for

 

og denne gangen var det rett og slett en glipp og nå venter vi to til hvis alt får fint (18 mnd mellom tvillingparene).

 

Nå er vi HELT garantert ferdig og skal ikke ha flere. Familien er absolutt komplett