Hva skal en blande seg inn i?

[Anonym bruker]

Har funnet meg en kjæreste som har et barn på 6 år. han er også stefar til et barn på 14. Blide og søte barn som har tatt godt i mot meg. Vi bor ikke sammen og sees sjelden alle sammen. Problemet mitt er faren sitt forhold til det minste barnet. Det er skikkelig bortskjemt,får det meste det peker på, spesielt hvis det sutrer litt. Faren stiller lite krav,men gjør det meste for barnet. De to sover i samme seng,barnet er til tider mye våken om natta,men sovner fort igjen. Barnet har til tider også fått veldig lite søvn siden faren gjerne ville ha det oppe til han legger seg selv. Sier han vil ha mest mulig tid med barnet siden han har ham 50%. Jeg har tatt opp at barnet trenger mer søvn og at han må legge det tidligere. Går forsåvidt greit,han prøver iallefall. I matveien er det lite mat men mye saft,brus,og godteri uten krav om mat først. Dette har jeg også tatt opp at han ikke kan fortsette slik med barnet sitt. Barnet trenger måltider og næringsrik mat. Barnet er også overvektig. Faren er enig med meg,han vil gjerne at barnet skal spise met,men sier han ikke greier å snu dette veldig fort.Synes jeg har fått sagt fra, for jeg synes dette er vanskelig å se på. Stebarnet på 14 er ikke enkel i matveien. Helst bare brus,pizza osv... Prøver jeg å stille krav til det minste barnet når vi er sammen går det veldig greit så lenge pappaen ikke er i nærheten,men barnet blir som forvridd når pappan kommer. Barnet krever mye oppmerksomhet,og må mase om noe hele tiden. Jeg vet at 6-åringer er krevende,og trodde jeg skulle takle det bra,men takler det ikke i det hele tatt. Vanskelig synes jeg det også er å sove over der siden de er på samme rom. Barnet er da på madrass ved siden av sengen,men kommer som regel opp i senga til faren om natta. Er det jeg som overreagerer?? Er nok redd jeg blander meg for mye,men vil ikke at alt skal komme som en bombe hvis jeg flytter inn til dem heller. Er redd det ikke blir forandringer heller. Man får vel bare vente å se. Vil gjerne høre andre sine meninger.

[Anonym bruker]

Det å holde unger oppe til seint på natt er på grensen til barnemishandling. De skal ha nok søvn, det er grunnleggende fysisk behov for så små barn. Hun bør være i seng til klokka åtte!

 

Når det gjelder alt det andre så er ikke det så kritikkverdig, er greit at barn kommer oppi sengen. Madrass på gulvet, er vel fordi det er mangel på plass? Når det gjleder matvaner og voervekt er ikke det ditt problem og ikke ditt ansvar. Han holder på å snu ting, så da ordner det seg vel på sikt.

[Anonym bruker]

Jeg var i en lignende situasjon for flere år siden. Det var ikke noe problem for meg å gå inn og endre grensene, faren var forsåvidt enig med meg. Og jeg sa tidlig fra at om jeg skal være i et forhold med en med barn, så må jeg ha noe å si når det gjelder barna også.

 

Det viktigste er at kjæresten din er enig i det samme, og bakker deg opp når du innfører nye regler, sånn at det ikke bare er du som er den strenge...