Er jeg en overbeskyttende hønemor, som........................

[Anonym bruker]

ikke lar ei på 16 og en på 13 passe min 2 åring?

Mannen min skal reise vekk idag og blir borte til lørdag. Han ville ha med seg 2 åringen vår for å avlaste meg siden vi har en på 5 mnd hjemme, og det er jo en fin tanke

 

Men imorgen skal han i begravelse, og blir fort borte i 3 timer.

Da tenkte han at niesen og nevøen kunne passe han. Niesen har vert inn og ut av ungdomspsykriatisk i det siste og nevøen har eplepsi og går på sterke medisiner, men kan få anfall iblant. Itillegg skal de passe sin lillebror på 7 som er ekstremt hyperaktiv og voldsom med min lille på 2 år.

Føler meg slem som sier nei, men kommer ikke til å føle meg trygg på at de tar godt vare på han :S

[Anonym bruker]

Om det føles feil for deg, så sier du bare nei. Følg morsinstinktet ditt

[Anonym bruker]

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article594712.ece

 

[Anonym bruker]

En på 16 år og en 13 år sier jo egentlig lite om hvordan de er. Spontant tenkte jeg at de absolutt burde kunne passe barnet, men etterhvert som jeg leste tenkte jeg at jeg ikke vet selv om jeg ville tatt sjensen. Det høres jo rett og slett ut som tre ustabile barn/ ungdommer.

[Anonym bruker]

Følg magefølelsen, jeg hadde heller ikke gjort det.

[Anonym bruker]

Nei, følg magefølelsen din du. Høres ikke veldig fristende ut. Og far synes ofte det er greit at hvem som helst passer de små. Så om mor ikke synes det så kan hun klart sette foten ned. Om DU ikke er trygg på denne løsningen så kan du helt klart si nei. Du er hverken hønemor eller overbeskyttende av den grunn. Du gjør bare det en mamma skal gjøre nemlig å beskytte barnet ditt mot potensielle farer:)

[Anonym bruker]

Jeg synest ikke du er hønemor, ungene våre er tross alt ikke noe man vil ta sjangsen med. Ikke blir det særlig avlastning for deg heller, om du er nervøs.

 

Jeg har tidligere hatt problemer med litt ustabile stebarn i den alderen som absolut vil passe, og jeg har vært konsekvent på å si nei. Folk ser ut til å mene at man bør gjøre det for å gi barnepasseren en god ansvarsfølelse. Men jeg er ikke enig.

Faren har gjentatte ganger overlatt vårt barn til stebarna, og gjentatte ganger har de svikta. Latt porten stå åpen, latt 2 åring være igjen i hagen, og selv gått inn. Satt dusjen på med glovarmt vann, uten å sjekke at den var temperert først, bært på skuldrene ned bratte trapper, sluppet hånden i traffikert vei. Blitt oppslukt av TV.

Null forståelse i forhold til dette med herjing, grenser, ikke riste små barn, ikke svinge dem rundt, at de ikke kan gjøre alt som voksne kan.

Skjønner ikke sine egne begrensinger.

 

Ikke gjør det og stol på magefølelsen din!