Når belønning ikke fungerer?

[Anonym bruker]

Vi har hatt belønningsystem på gutten vår i 1 år nå, men de siste månedene har han sluttet å bry seg. Han har liten interesse av å få stjerner og belønning. Vi har prøvd å skifte belønning til mer spennende ting som lekeland besøk, leker han ønsker seg osv. Ingenting hjelper og nå bryr han seg ikke i det hele tatt og bare finner på masse tull.

 

Han er 5 år og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å finne noe som motiverer han til å oppføre seg fint. Han begynner å bli en pøbel og jeg vil gjerne gjøre alt jeg kan for å hindre at det utvikler seg.

 

Noen tips?

[Anonym bruker]

Hva med å være ærlig mot han og bruke et personlig språk istedet for å manipulere? Det du beskriver er jo den klassiske baksiden av medaljen mtp belønningssystemer.

 

Derfor har jeg mer tro på indre motivasjon.

 

"Ditt kompetente barn" er en fin bok.

[Anonym bruker]

Forstår han poenget med belønningen da? Det er viktig å snakke med barnet om hvorfor det å mestre ditten eller datten er viktig og at man sammen blir enige om for eksempel en gitt belønning for at h*n skal bli motivert.

 

 

[Anonym bruker]

Vi forklarer jo hele tiden, vi forklarer konsekvenser. Likevell finner han på å gjøre samme tingene igjen og igjen...gjerne ting som er farlige også. Vi forklarer hva som kan skje, men det virker som han ikke forstår det. Føler jeg forventer for mye av hans forståelse og det var derfor vi begynte med belønning.

[Anonym bruker]

Hva slags farlige ting?

 

Kan det være at han liker at han får oppmerksomhet når han gjør "ulovlige ting"? Er dere flinke til å rose når han er flink og gi oppmerksomhet når han gjør ting som er "lov"?

[Anonym bruker]

Vi prøver så godt vi kan å rose positiv oppførsel, men vi kunne selvfølgelig blitt flinkere.

 

Farlige ting kan være som å åpne sikkerhetsknappen på vinduet på soverommet hans i 2.etg og klatre opp til kanten, klatre opp å finne nøkkel i nøkkelskapet og låse soverommet når lillebroren er der inne, plutselig finne på å gå ut uten å si fra osv.

 

 

Det blir ofte slik i en travel hverdag at man maser mye og alt det negativet blir diskutert, så jeg kjenner at jeg kan ta det litt til meg ang. det å rose bra oppførsel. Vi gjør det selvfølgelig, men kunne nok blitt mye bedre.

[Anonym bruker]

Hva sier barnehagen da? Fungerer gutten bra sosialt ellers?

[Anonym bruker]

Har aldri skjønt dette styret rundt belønning, store utgreiinger og forklaringer osv til små barn jeg...

 

Hvorfor ikke bare bestemme?

 

Vi er voksne, de er barn, vi bestemmer!

Man trenger ikke diskutere alt med barna, bare bestemme at sånn er det.

Hvorfor skal du belønne god oppførsel, god oppførsel er en selvfølge..

 

Når jeg sier til mine barn at en ting ikke er lov fordi det kan være farlig forventer jeg faktisk at de hører på meg. Gjør de ikke det blir jeg sint og det får en negativ konsekvens for dem. Gjør de som de skal og følger "reglene" er alle blide og vi har det koselig sammen alle sammen. Vi har ikke så mange reglene da, men det går på vanlig god folkeskikk og god oppførsel mot hverandre. De er virkelig ikke gamle før de skjønner dette.

 

Føler dagens foreldre skal være så moderne og oppdra i barnets navn, forklarer seg ihjel (ungene gidder jo ikke følge med på hele forklaringen engang) osv. Det går ann å ganske enkelt si at dette er ikke lov når man er 5 år, men du kan få prøve når du blir større.

 

 

[Sånn kan det gå]

Meget enig med 08:12

 

Dette er slik vi gjør det også og det fungerer helt utmerket.

[Anonym bruker]

Helt enig med anonym 08:12.

Belønning kan være en fin ting en liten stund, men å bruke det i månedsvis og årevis gjør at det ikke er noe spesielt med det lenger. OG belønningen må stå i forhold til både alder på barnet og type oppgave som utføres (f.eks. ved begynnelsen av dotreningen så kan de få klistremerke bare ved å sitte på do uten å gjøre noe, mens etter en stund må de faktisk gjøre noe på do for å bli belønnet. Etter enda en stund må de gjøre noe på do OG vaske hender uten tull for å få belønning osv.)

 

Mener også at det skal være nok å si ifra på bestemt vis når det gjelder farlige ting. OG bli sint hvis det ikke holder. Ikke bruk opp belønningssystemet.

[Anonym bruker]

Det der belønningsgreiene er noe stort tull. Har det på skolen også. Belønne barn for å oppføre seg normalt? Ikke rart de sliter med ungene sier jeg.

 

 

[Anonym bruker]

En god kombinasjon har fungert bra hos oss.

 

Belønningssystemer fungerer best når man er helt klar på hva som belønnes. Man kan ikke belønne for å være "snill", men for konkrete ting som f.eks tisse på do eller gjøre lekser uten protester. Så må man være streng på farlige eller slemme ting som f.eks. plaging av småsøsken.

 

Hos oss fungere belønningssystemet en stund, så blir den adferden stort sett rutine, og både voksne og barn glemmer hele greia - til det evt. sklir ut og man må begynne på nytt igjen ;-) Vi har gjerne samla klistremerker frem til et mål (først 4, neste gang 5, så 7 osv), som kino, badeland, lydbok eller andre ting barnet selv har bestemt (helst ting vi uansett hadde gjort). Det har fungert overraskende bra, men kan ikke brukes på alt.

 

Når det gjelder farlige ting så må man prøve å forhindre dem. Sett noe foran vinduet så han ikke kan klatre opp. Sperr det så det ikke kan åpnes.

 

Alt går i bølger. I 5-årsalderen prøver de gjerne ut grenser på en ny måte. Min 5-åring forlanger nå å bli hørt og mener hun kan bestemme det meste selv. At jeg har sagt at hun ikke får lov er helt irrelevant, for hun mener noe annet... Det kan vel hende din pøbel tenke i samme baner? Han føler seg så kompetent (jmf Jesper Juul) at han ikke synes han trenger å høre på deg.

 

Det går over ;-)

[Anonym bruker]

Vi har og belønningssystem på skolen - det fungere som ei kule!

 

Jeg synes det er helt topp at man faktisk roser de som setter seg ned og gjør det de får beskjed om fremfor å gi all oppmerksomhet til de som bråker og gjør ugang.

 

Det kommer sikkert an på læreren og dennes evne til å være konsekvent, men vi er strålende fornøyd. En del av belønningssystemet er dessuten klare og forutsigbare konsekvenser for dem som ikke gjør det de skal, så systemet er på ingen måte et ensidig belønningssystem...

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvordan barnet er elles. Virker det som han forstår hvorfor han ikke skal gjøre disse sakene? Forstår han hva han får belønning for?

 

Også vil jeg si en ting. Det er veldig lett å si at man "bare skal prate og bestemme" når man selv ikke har barn som finner på mye rart. Men jeg tenker også at man burde være veldig oppmerksom på barnet om det stadig gjør slike saker uten å forstå hva som er galt med det når barnet er fem år. Dette i en kombinasjon med at barnet ikke responderer på vanlig oppdragelse (at dere bestemmer og prater med han) gjør at jeg hvertfall ville blitt fundersom...

[Anonym bruker]

Vi begynte med belønningsystem nettopp fordi "vanlig oppdragelse" med at vi ga beskjed og forklarte ikke fungerte. Han viste ingen interesse for å ta til seg det vi sa. Gjorde det samme om og om igjen, finner på nye sprell hver eneste dag.

Derfor startet vi med belønningsystem som fungerte ganske bra en periode, men bryr han seg ikke lenger. Vi har prøvd å fjerne goder som TV, spesielle leker osv, men han bryr seg ikke om det heller.

 

HI

[Anonym bruker]

Vi bruker belønning på sønnen vår som nærmer seg fire. Han har autistiske trekk og "vanlig oppdragelse" fungerer (selvsagt) ikke. Her er det viktig at "belønningen" kommer umiddelbart og som regel er det nok med rosende ord eller en klem. I tillegg hjelper det veldig å ha strukturert hverdag for ham.

 

Det er derfor jeg spør om gutten deres fungerer bra ellers. Forstår han sosiale settinger? Klarer han å samhandle som barn på samme alder? Hvis ikke kan det jo være så enkelt (eller vanskelig, litt ettersom) som søskensjalusi og oppmerksomhetsbehov.

[Anonym bruker]

09.44 her.

 

Akkurat dette tenkte jeg også på! Hilsen en til med barn med autistiske trekk som vanlig oppdragelse ikke fungerer på, og sm ikke bryr seg så mye om inndragelser eller annet.