Bortskjemt liten gutt på 4 mnd.

[Pinkytoe]

Har nå et utrolig frustrerende problem og trenger sårt råd fra noen som har erfaring her!

Lillemann på 4 1/2 mnd er sta som et esel, det er i og for seg greit nok, men når han skal legges om kvelden, slår han seg totalt i vrange hvis pappa kommer og skal trøste når han trasser. Enden på visa er at jeg må komme opp og ta ham for både pappa og barn blir frustrerte og varme i hode. Hva skal jeg gjøre? kan ikke gå noen steder uten å ta lillingen med meg, det er i og for seg greit nok, men skulle så gjerne ønske at pappa hadde roen og sønn likte å få trøst og kos om kveldene av pappa...

 

Hilsen en litt trist mamma

[Voyeur]

Hei.

 

EN baby på 4,5 mnd er ikke bortskjemt! Han trenger ømhet og nærhet.

Nærheten mellom babyen og pappa kommer når den lille blir litt større. DU må nok bare smøre deg med tålmodighet!

Må nesten innrømme at jeg ble litt trist av å lese innlegget ditt, så små babyer er ikke bortskjemt i det hele tatt! Kanskje pappaen er nervøs og babyen merker dette. Er det ikke bedre at du legger den lille og roer den ned, så slipper dere kaoset på kvelden?

 

Dette vil bli mye bedre når den lille blir større, og du må bare ta tiden til hjelp! Man må øve, så isteden for å irritere deg, må du heller gi babyen det den trenger slik at han blir trygg i leggesituasjonen. Alt tar tid, men om noen månder kan jeg love deg at ting vil være anderledes.

 

 

[Nr. 5?]

Jeg har også ei lita bestemt frøken Det starta i 4 mnd aldern at hun ikke ville sove i sin seng. Så da fikk lille prinsessa sove i mammas og pappas seng. Nå har hun blitt 10 mnd og vil absolutt ikke ut av vår seng. vi har prøvd og prøvd, men jenta raser og skriker til hun mister pusten.

 

I går bestemte jeg meg for at nok er nok, så forrige natta vart det lite søvn og det vil jeg tro det blei på naboene våres også stakkar. Jenta raste og skreik hele natta, med et par dupper på 1/2 time innimellom. Det går litt bedre i natt, etter 1/2 time skriking når hun skulle legge seg sovna hun, og har ikke våkna enda.

 

Barn finner fort ut av hva de vil. Gjør som du føler og syns er riktig for dere. Kanskje det kan hjelpe at du holder lille nurket i hånda mens pappa trøster, bare så han føler din nærhet også. Ingen fasit på hva som er riktig og galt.

[Sognerosa]

Jeg har to gutter som nå er 5 og 3 år. Eldstemann ble vant til at jeg ammet han til han sovnet i vår seg, så la jeg han over i hans seng. Dette ble noe som var vanskelig å slutte med. når jeg ikke ammet lenger endte det med at vi måtte være en av oss i rommet helt til han sov, noe som kunne ta grueli lang tid. Bestemte meg da fort for at dette ikke skulle gjenta seg med andreman. Med nummer to lærte vi han at han skulle sovne av seg selv i sengen sin hver kveld da han var 4 mnd. Vi bare la han i sengen hans etter at han hadde fått pupp i stua. Første kvelden skreik han i en time, men dette bedret seg for hver kveld. Etter fire kvelder tok det bare noen minutter før det var stille. Barna lærer seg fort til hva de vil uansett om de er 4 mnd er noen år. Finn deres metode som dere er komfortable med. Skrik, frustrasjon og at ting tar tid kommer dere nok ikke utenom. Det går nok bra til slutt skal du se. Bare vær bestemt, slik at det er dere som får det som dere vil og ikke minsten:-) Lykke til:-)

[Pinkytoe]

Det er ikke meningen å provosere noen i det hele tatt, han lille er det i og for seg litt min feil at han har blitt, kall det "mammadalt". Har fått en veldig dårlig vane med at jeg har endelig funnet ut hvordan det er å amme liggende noe som fører til at jeg sovner når jeg ammer om nettene, så er nok mest sannsynlig det som har forårsaket at han ikke helt vil finne roen i sin egen seng:( Får heller skjerpe meg litt mer på den siden, har gått til innkjøp av kamillete åsså får vi legge noe med mammalukt på seg i sengen hans, så får se om han finner mer roen Jeg får heller bare sette meg på sengekanten når jeg ammer om natta;o)

Det jeg kjenner kansje gjør meg mest trist er at pappa`n ikke helt føler han har "kontroll" på sakene. Ta foreksempel i går kveld, da må jeg opp for å roe ned både pappa og barn for det endte opp med at pappa sto å trampa i soveromsgulvet. Jeg har forsåvidt en teknikk på han lille når han slår seg vrang om nettene, men pappa blir frustrert og vil selvfølgelig kun det beste for han lille, men det ender opp med dårlige vaner som at han tar ham med ned igjen, eller at han legger seg med ham.

Vil så veldig gjerne ha tips på hvordan man kan få pappa til å føle seg komfortabel med litt kjipe situasjoner, det ender alt for fort opp med at jeg må ta alle de situasjonene selv og pappa bare gjør de "morsomme" tingene... Har vi allerede satt stempelet "good cop", "bad cop"?

 

En litt mindre frustrert Mamma;o)

[♥ Snøblomst ♥]

Jeg forstår at du er frustrert, men du må vite at en 4 mnd gammel baby hverken er bortskjemt eller "trasser"!

 

Håper at du finner en løsning som er god for babyen og dere!

[Delfino-fødeklar-]

Mitt tips er å la barnet gråte i 5-10 min så gå inn og legge det ned, så gå ut av rommet. Hold på sånn helt til det sovner, så dagen etter på kan det ta like lang tid til det sovner, men den tredje dagen så tar det ikke så lang tid.. Det gjorde vi med vår sønn. men er jo smak og behag. han har aldri ligget i vår seng og sovnet der, men koset i senga har han jo gjort =). men var pga at vi ikke ville ha noe sånn kamp og løsriving fra senga vår. men man er jo forskjellig og det er jo bra.

 

Var på besøk i går til noen og der måtte de sitte på rommet helt til barnet på 2 år hadde sovnet. far var borte i 1 time og kom ned, etter på var mor borte i 0.5 time. så satt vi å snakket litt før vi dro hjem for det ble sent..

 

lykke til

[magica fra tryll]

Hallooo??? Vi snakker om en baby på 4 mnd!!

Hilsen meg med snart 6 ulike barn, som aldri har behøvd å sitte hos noen av dem til de sovner.

[Stjernoye,mini, engel & micro]

nå har ikke jeg hatt dette problemet direkte med 5 åringen siden vi la ham i egen seng fra dag 1, men det jeg vil si som vi gjorde og som funka bra var at: far må ta mer del i nattastell osv, han må rett og slett bli kjent med barnet=)

 

om du står ved siden av i begynnelsen men la pappa jobbe med barnet, ikke bryt inn å trøst osv...pappa må nemmelig finne sin egen teknik på leggingen, om der etar annenhver dag ol men la pappa jobbe, småen vil nok gi beskjed så lenge han ikke kjenner rutinene til pappaen og pappaen godt nok, men det ordner seg=)

 

og nei et barn på 4 mnd er ikke bortskjemt=) sjøl om det kan virke sånn=)

[Mrs Bad enkelt og greit]

Vi hang opp leker som jenta vår kunne se på og hver eneste gang hun gråt tok vi henne opp og la henne ned når hun hadde roet seg. Gjorde sånn helt til hun sovnet. Et par uker i starten måtte vi ha radioen på om natta for at hun skulle sove siden hun var vant til at vi pratet om dagen når hun sov. Men plutselig trengte vi ikke å ha det lengre. Hjalp på at vi hadde et lite lys på sånn at hvis hun våknet så hylte hun ikke pga det var mørkt.

 

[fjellfiol]

Delfino er inne på noe. Barnet lærer seg fort hva som "er regelen". Om barnet gråter, gå inn trøst og snakk rolig, gå ut igjen. Gråter det igjen, så vent noen minutter og gå inn og gjenta. Viktig at pappa deltar her, kanskje dere kan gå inn annenhver gang. Det er sårt for far når kun mamma duger, så det er flott om pappa får føle at han duger han også. At han får igjen selvtillitten i forhold til babyen. Det kan jo være at han gir lett opp når han vet at mamma kommer og overtar om det blir litt trøbbel......

[Delfino-fødeklar-]

Vi for inn annen hver gang, men husker riktig nok ikke hvor mange mnd sønnen vår var. mellom 4 og 6 en gang kanskje.. men det hjalp for oss da. :=)

[RødRev]

Huff, beklager med dette fikk jeg litt frysninger av! En baby på 4 mnd trasser ikke og er ikke bortskjemt. Han er også etter min mening altfor, altfor liten til skrikekur. Som en over her sier; ta tiden til hjelp, det forandrer seg kjempefort når de er så små. Han er nok mest knyttet til deg fordi du ammer han, og kanskje har mest kontakt med han. Det er helt naturlig og RIKTIG. Med tiden vil pappa bli helten, bare vent og se!

[Blubblubb]

Er ikke så lett å si hva dere skal gjøre, for dere må finne noe dere er komfortable med og som funker på deres barn...

 

For pappans del tenker jeg det kan være godt for selvtilliten at du forteller hvor vanskelig det kan være for deg også, slik at han ikke går rundt og tenker at alt du gjør blir rett og alt han gjør blir galt. For gutten skriker vel og er urolig og "vanskelig" iblant også når du er alene med han?

 

For barn gjelder kvantitet, ikke nødvendigvis kvalitet - de knytter seg ofte mest til den som er mest med dem. Min sønn ble skikkelig pappadalt etter at far var hjemme i 4 mnd i fødselspermisjon )

[Pinkytoe]

Tusen takk for mange gode råd;o)

Gutten har nå blitt 5 mnd, og er nå i prosessen med å lære han "reglene"

Bli litt flinkere til å ikke plukke ham opp med en gang det kommer lyd kansje? Tiden vil vise;o) Han er ikke bortskjemt, innlegget ble skrevet i et litt frustrert øyeblikk, beklager det...