Hadde dere valgt og flytte?

[Anonym bruker]

Kjæresten min og jeg har snakket om at vi har lyst til å flytte sammen nå. Han har spurt om vi (sønnen min på 4 år og jeg) har lyst til å flytte til hans hjemby.

 

Jeg har på en måte lyst til å flytte, men samtidig så er det en viktig ting som holder meg igjen. Å det er at jeg har hele familien min her i byen vi bor nå.

Men jeg har nesten ingen venner her, kun en bestevenninne (resten er det bare tlf. kontakt med) og en jobb jeg misliker så til de grader. Men jeg må bare bli der fordi det er så lite ledige jobber.

 

I hjembyen hans har jeg også en bestevenninne, å jeg ser mulighetene til å få seg flere venner er til stede. Ser også at jeg hadde hatt godt av og bytte jobb, hadde nok lettere fått jobb der (storby).

 

Så det er egentlig pga. at jeg har hele familien min her at jeg tviler. Vi er en veldig sammensveiset familie. Sønnen min har bare min side av familien.

Å så tenker jeg på at om det hadde skjært seg med han, da måtte jeg rivd opp barnet mitt igjen, for så å flytte hjem igjen.

Men kan jeg gå å tenke på det?

 

Det som holder han i sin by er venner og jobb. Han har ingen barn. Så begge har jo ting som holder oss i byen vår.

 

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre... Om jeg tør flytte fra alt det trygge jeg tross alt har i familien vår.

 

Den andre byen er 2 timer unna. Så ikke all verden. Men.. Hadde dere flyttet bort fra familien?

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere vært kjærester? Kanskje gitt det litt mer tid....

[Anonym bruker]

Vært kjærester i 1,5 år, kjent han i snart 3 år.

[Anonym bruker]

Jeg hadde flyttet.

[Anonym bruker]

Jeg hadde flyttet.

Gjorde dette selv for flere år siden. Flyttet 2 timer unna min hjemby, fra venner og familie. I den nye byen fikk jeg jobb mer en gang(Oslo), barnehageplass var klart(er prioritert plass for aleneforsørgere) det var det da altså ikke i min by, så jeg satt med en 2-åring uten plass, og jeg kunne ikke jobbe uten pass. Derfor flyttet jeg

Dessuten bodde kjæresten min i Oslo også. Men vi var kjærester i 2 år før vi flyttet sammen.

 

Jeg har aldri angret

[Anonym bruker]

Jeg flyttet med mannen min til Norge for 3 år siden, og angrer ikke på det i det hele taget.

 

Klart jeg noen ganger ønsker at min familie ikke var så langt vekk, jeg har mye større og mer sosial familie enn mannen... men jeg ser de kanskje andrehver måned i snitt, og da blir det gjerne et lengere besøk, så alt i alt bruker vi mer tid med min familie enn mannen sin som bor 45 min. unna.

 

Jeg trives utrolig godt her, har fått veldig hyggelige venner og super jobb. Og om mannen og jeg hadde gått fra hverandre hadde jeg sikkert blitt boende her, synes ikke jeg kunne ha tatt barna så langt vekk fra pappaen dems og jeg føler meg hjemme her nå.

 

Lykke til med valget ditt!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svarene!

 

Får gå litt i tenkeboksen merker jeg.. Men godt å lese at andre har bra erfaring med det da )

[Anonym bruker]

Jeg hadde flyttet. To timer ikke langt unna, så det står ingen ting i veien for at du kan besøke familien din. Og hvis det skulle gå skeis med kjæresten din, kan du jo bare bli i byen?

[Anonym bruker]

Han sønnen på 4 år, hvorfor har han ingen far eller farsslekt?

[Anonym bruker]

Ser bare for meg at det vil bli veldig trasig å bo i en by helt alene.. Som alenemor uten kjæreste vil jeg helst bo i nærheten av familien min. Veldig avhengig av dem merker jeg.. Snakkes nesten hver dag..

Men man kan jo ikke ta sorgene på forskudd da. Dette skal jo gå bra )

 

Takk for svar!

[Anonym bruker]

Fordi far og hele familien hans har valgt at det er sånn det skal være.

Veldig trist.. Har prøvd å kontakte dem, men uten hell..