Hva er det med mødre som er helt opphengt i

[Anonym bruker]

"det er så viktig med gode rutiner".

Hva er det egentlig de tror andre mødre driver med?

Når man har små barn blir hverdagen rutinemessig om man vil eller ikke. Kan ikke folk snart forstå at det er forskjell på barn! Noen er stille, andre mer aktive, noen hyler mye andre lite, noen sprenger grenser mens andre observerer mest. Det skal mye til før barn går utenfor normalen, la nå barn få være litt forskjellige uten at det er mødrenes skyld i om barna er mer utfordrende enn andre.

[Anonym bruker]

Nå er det en vesentlig forskjell på bare å ha rutiner og å ha GODE rutiner.

[Anonym bruker]

Det som menes er nok mer at hverdagen for babyer og små barn bør i utgangspunktet bestå av gjenntagelser, forutsigbarhet og det vante slik at man skaper trygghet før man skaper nye utfordringer

[Anonym bruker]

Signerer, gode og trygge rutiner med andre ord

[Anonym bruker]

Jeg har etter mitt barn GODE rutiner men for fetteren til mitt barn hadde våre rutiner vært dårlige. Så den der må du lenger ut på landet med.

[Anonym bruker]

Helt enig med deg. Blir sprø av svigerinna mi som er helt opphengt i dette, hun legger sin 2 mnd gamle baby klokken 19 for å skape gode rutiner, så selv om det blir skriking i mange timer og cirka tusen forsøk på legging hver kveld for å få det til å fungere, gir hun ikke opp. For rutiner er så viktig.

 

Selv har jeg opplevd at rutinene kommer av seg selv, og de blir forskjellige for hvert barn. Jeg har rett og slett ikke hatt noen problemer på tross av at jeg ikke har prøvd å innføre rutiner, og likevel sier hun at jeg burde gjøre det:/ Gikk og bar på ungen min hver kveld til hun var 7 mnd, jeg, og plutselig en dag ville hun legge seg og da sov hun hele natta. Vi fikk det til likevel.

[Anonym bruker]

Er nok forskjell på gode rutiner og rutiner der da.... Skriking i mange timer er ikke en god rutine vil jeg si...

[Anonym bruker]

Haha, som fembarnsmor kan jeg si at rutiner er kjempeviktig! Og det vil nok alle helsesøstre si seg enig i. Det gjelder å gi barna trygghet.

 

Selv er jeg vokst opp med fri oppdragelse og mangel på rutiner med sliten alenemamma, og var et fryktelig nervøst barn som kun ville være sammen med mamma og sov i sengen hennes til jeg var tenåring. Jeg vet at hun gjorde sitt beste, men hadde hun vært mer lik meg så hadde jeg hatt en mye tryggere barndom!