Hvordan er venninnene dine?

[Anonym bruker]

Har bare ei venninne igjen fra skoletiden, og føler litt for å bare droppe henne. Hun har et travelt liv, og det skal jeg ikke nekte henne å ha, men jeg begynner å bli litt lei.

 

I januar sendte jeg en melding til henne på facebook. Fikk aldri svar. Prøvde å ringe henne en gang i måneden og i mai sendte jeg en sms. Hun tok aldri telefonen og svarte aldri på sms. Jeg anså meg selv for å være dumpet av henne. I juni ringte hun plutselig, vi bare måtte finne på noe og det skulle bli så gøy og jeg var rett og slett litt i tvil om at jeg hadde lyst til det. Men jeg ble med og hun sa at hun hadde fått meldingene og så at jeg hadde ringt, men ikke noe mer enn det. Fikk ingen forklaring eller noe.

 

Men nå er det akkurat likt. Jeg glemte en genser hos henne og prøvde først å ringe henne hver dag før jeg reiste hjem. Jeg sendte også en melding og møtte en gang opp på døra men hun var ikke hjemme. Så jeg reiste hjem uten genseren. Hun har fremdeles ikke ringt meg tilbake og ikke svart på meldingen. Jeg vet at hun overser meg. Det synes jeg er ganske dårlig oppførsel. Jeg pleier i det minste å svare på meldinger eller å ringe opp om noen ringer og jeg ikke får tatt telefonen. Så selv om vi hadde det fint den dagen vi var sammen, føler jeg at hun bare gjør det for å døyve sin egen dårlige samvittighet. Hva tror dere? Hadde dere bare gitt opp også? Om hun plutselig skulle ringe, hadde dere giddet å svare?

 

Er så usikker for hun har vært en veldig god venninne men vi bor langt unna hverandre, så om hun vil være min venninne synes jeg egentlig at hun skulle klart å svare på en melding i løpet av et halvt år. Og jeg synes det er bedre om hun bare bryter kontakten enn å holde på som hun gjør nå. Så jeg vurderer om jeg bare skal bryte kontakten, om jeg skal si det til henne eller om jeg bare skal vente til hun kontakter meg:/ Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Minner meg om ei jeg kjennte. Glemte en genser hos henne og fikk beskjed et par mndr etter at den sansynligvis hadde havnet i skittentøyet deres, og da hadde mora eller søstra nok tatt og kastet den. Det måtte jeg jo forstå, for vi har jo en litt eeeeehhhh forskjellig klesstil. lol

 

Noen mennesker er så ulik en selv i oppførsel/oppdragelse at man aldri kommer helt på bølgelengde med dem. Kanskje denne jenta mener det er helt ok å ikke gi respons, for det er hun opplært til selv. Ta en uformell snakk med henne, og føles det feil etter det/fortsetter på samme vis så slutter bare du å svare henne også. Venner kommer og går, og du finner nye om du virkelig vil ha det. Ellers så klarer du deg godt uten venner som ikke oppfører seg som ordentlige venner.

[Anonym bruker]

Kaller du slikt for venninner?

Først hadde jeg sagt hva jeg følte neste gang dere treffes og se om oppførselen forandrer seg. Er den på samme måte, så hadde jeg holdt henne på avstand.

 

Jeg har 2 veldig gode venninner, og 6 som jeg også anser som venninner, men de har jeg litt mer sporadisk kontakt med.

Vi har familie alle sammen, så det blir ikke hver måned vi treffes, men kanskje 4 ganger i året. (I klubb og på cafe og sånt)

[Anonym bruker]

1536: vi har vært venninner i 20 år. Derfor er det litt vanskelig å tenke at venner kommer og går. Denne har alltid vært her...

 

1538: Sliter med å kalle henne venninne ja. Skulle ikke sagt noe på det om jeg var masete, og jeg kontakter henne veldig sjeldent. Hun har ikke familie selv engang, så det er bare andre venninner hun er opptatt med. Tror ofte at hun bare vil bryte det, men er redd for dårlig samvittighet hvis jeg skulle bli lei meg:/

[Anonym bruker]

Jeg vet at jeg er ganske dårlig på å ringe tilbake og svare på mld til venner og andre. Og nå merker jeg at spesielt min venninne som nylig også har fått to barn sliter med det samme. Det er det med at vi leser mld eller registrerer at noen har ringt, for så å oppdage at barna trenger assistanse eller man er opptatt med noe. Skal selvsagt skrive/ ringe senere, men det kan like gjerne bli uker senere som timer senere.

 

Dette gjelder da i hovedsak de vennene som bor langt unna, som jeg ikke kan treffe "når som helst". Det er som at vi vet at vi ikke kan treffes og da haster det heller ikke å ta kontakt. Når vi først treffes er alt kjempebra. Jeg passer for å ha slike venner, at vi kan være venner etter et år uten å ha sett hverandre og uten press på å måtte ringe så og si ofte.

 

Men selvsagt dårlig at hun ikke svarer når du ringer feks en gang om dagen + sender mld fordi du har glemt noe der!! Da virker det ikke som hun bryr seg stort nei.

[*Little Miss Sunshine*]

Synes det var rar oppførsel...

 

Har selv en riktig god veninne som jeg har kjent siden barneskolen, som jeg kun ser når jeg er hjemme i Danmark, men vi svarer da alltid på tekstbeskjeder og oppringninger fra den andre selvom det ikke er så ofte at vi snakker... meldinger og email er det litt mer opp og ned med, noen ganger går det laaang tid før jeg svarer på de, er nok litt distré og tenker at jeg skal skrive senere og glemmer det bort og så går det så lenge at det blir rart å svare nesten... Men dette vet hun også ;-)

 

Tror bare jeg hadde latt det være opp til henne å ringe/skrive en stund og sett det ann, og om hun aldrig ringer eller noe hadde jeg nok bare gitt opp...

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er skikkelig dårlig på å opprettholde vennskap, gidder ikke møtes hele tiden, og har lite overskudd. HATER telefon, og liker godt å være hjemme. Trives sammen med folk når jeg havner i sosiale settinger, men liker ikke å invitere folk, eller å stikke på uannmeldt besøk.

 

Har som et resultat sosial kontakt med familie, svigerfamilie og 2 venninner, som holder ut med mitt sporadiske vennskap.

 

Hadde i alle fall ikke giddet å skulle være den som alltid gir i relasjonen, og aldri får...

[Anonym bruker]

Jeg blir hårsår når noen ikke svarer meg på mail eller sms. jeg vet jo hvort raskt det svares på sms når jeg har venninna på besøk. jeg fader de bare ut av livet mitt og slutter og irritere meg over det. finner meg andre venner.

Jeg sender heller ikke mld heele tiden, jeg vet hvor masete det er, når en er småbarnsmor. det minste en venn kan gjøre er å svare..ok eller noe sånt hvis de er så travel.