Hvor lenge skal jeg godta dette?

[Anonym bruker]

Noen som har gode råd å komme med?

 

Mannen min er psykisk syk. Han bruker depresjon som en unnskyldning mot alt. Han får lov til å legge seg rett etter jobb, for han er deprimert. Han får lov til å gå på fest, for han er deprimert. Han slipper å gjøre husarbeid for han er deprimert. Osv. Jeg sa; om det er så ille, så går du til legen. Men det skal han ikke.

 

Dette er begynt å gå utover livskvaliteten til både meg og ungene. De er selvsagt skuffet over at de aldri får se noe til ham. Jeg kommer for sent på jobb fordi han aldri kommer hjem til riktig tid. Pluss at han faktisk har nektet å komme hjem så jeg har vært nødt til å skaffe barnevakt på to minutter.

 

Jeg har vanligvis stor sympati med syke mennesker altså, men nå er det blitt langt mer enn nok. Noen som vet hva jeg kan gjøre?

 

Jeg tror ikke akkurat at han prøver å bli noe bedre heller, det er som om han har gravd seg ned og nekter å tro at ting kan bli bedre.

[Anonym bruker]

Man skal godta sykdom, men ikke når den syke "degger" for sykdommen sin og ikke vil gjøre noe med det.

 

Sett ned foten i dag!

[Anonym bruker]

Er han egentlig deprimert? Eller er det bare et spill for å kunne sluntre unna plikter og familielivet?

 

Kanskje han ikke ønsker å være i en familiesituasjon, men ikke klarer å gå ut av forholdet?

 

Jeg vet ikke jeg, men hvis han nekter å gå til legen og gjøre noe med det, så tror jeg at jeg hadde stilt han et ultimatum. Gå til legen og få oppfølgning eller flytt ut!

[Anonym bruker]

Haha! Han lurer deg noe så jævlig for å slippe unna med det meste:-) Deprimert du liksom? HAHA!

[Anonym bruker]

Nei, han er virkelig deprimert. Jeg ser det på ham. Han var ikke akkurat spesielt hjelpsom før heller, men det er helt annerledes nå. Han går rundt i sin egen verden og bare surrer og tror visst at det skal gå over av seg selv. Han har også hatt psykiske problemer før, men ikke på mange år.

 

Kjenner at jeg risikerer veldig mye hvis jeg flytter ut med ungene. For det er ikke sikkert at det ordner seg igjen da... Men har sagt til ham at om han ikke skjerper seg, så kommer jeg til å se etter ny leilighet:/ Hjalp dessverre lite, for da sluttet han bare å komme hjem.

HI

[Anonym bruker]

Og han har vært kjempeflink med ungene helt siden de ble født og har elsket hvert minutt han har fått ha dem alene mens jeg er på jobb.

 

HI

[Anonym bruker]

Spørsmålet er om du har noe å tape slik situasjonen er. Still ultimatum om at han skal gjøre en innsats for å bli bedre, oppsøke hjelp. Så får du heller være litt mer tålmodig når det gjelder resultat.

[2 små og en undulat]

Selv om han er syk, betyr ikke det at han ikke skal ta ansvar for seg selv. Nå som han har barn er det desto viktigere at han faktisk gjør noe for å bli frisk. Sett ned foten, si at det minste han kan gjøre er å komme seg til legen hvor han kan få henvisning til psykolog eller medisiner.

Det er ikke du som har ansvar for at han skal bli bedre, det er ikke ditt ansvar å få han til å gjøre mer ifht barn og hus. Dette må HAN ta ansvaret for. Viser han så liten interesse i å fungere har du det vel mye bedre alene?

[Anonym bruker]

Tror bare ikke at han kommer til å være slik for alltid, og da er det dumt å ødelegge alt for en liten periode. Og jeg har ikke råd til å flytte ut alene med ungene for en liten stund. Selv om det er det jeg har mest lyst til, så han kan se hvor mye han mister. Per i dag har jeg det mye bedre alene. Men det kommer år etter dette også...

 

HI

[Anonym bruker]

Stå på krava, kvinne! Si at han får pelle seg til legen, eller så går du. Og hvis han ikke peller seg til legen, så GÅR DU! Det nytter ikke å dalle med han, han er en voksen mann som må ta ansvar for seg selv og livet sitt på egen hånd. Det er ikke godt å ha det sånn som nå, verken for han, deg eller barna.

[Anonym bruker]

Han kommer ikke til å bli frisk, hvis han ikke er villig til å gjøre noe med situasjonen. Hvis han faktisk VIL gjøre noe med dette, så er første steg å gå til legen! Han må være åpen og villig til å få hjelp, han må jobbe med seg selv, hvis ikke nytter det ikke.

Hilsen ei med erfaring, som dessverre etter 2 år ga opp mannen.. (Han er syk enda)

[Anonym bruker]

Han blir jo faktisk ikke mer deppa av å hjelpe til med husarbeid eller la vær å gå på fest?

 

Jeg synes du virker naiv og han utnytter det.