Noen som har "overtalt" mannen til et siste barn? I dette tilfelle nr. 3 :)

[Anonym bruker]

 

 

For det første: Jeg kommer ALDRI til å lure han, eller bli sur hvis han ikke vil osv. MEN...

 

Han er i tvil og han vil ha et barn til, men jeg vil ikke vente til minstemann blir så stor at vi får en attpåklatt. Jeg mener at hvis han er itvil vil han kanskje angre senere?

Han må bestemme seg snart,, hehe

 

Jeg har alltid ønska meg 3 (4) barn og det har han visst fra den dagen han ble sammen med meg for 10 år siden. Så han vet hva han gikk til...

 

Hva har gjort at deres mann gikk fra usikker til sikker i en slik sak?

 

 

[Anonym bruker]

Si til han at han aldri komme til å ange på et barn han har fått!

[Anonym bruker]

Nja... min mann angret seg og han har ikke noe god kontakt med minstemann. Han er ofte med de to elste barna, tar dem med på tur osv. Men han mener at minsten er kun mitt ansvar siden det var jeg som ville ha flere barn. Han angrer på at han lot seg "overtale", har han sagt

[Anonym bruker]

Da er han ikke normal i hodet, 11.50. Hvilken far driter i sin egen unge?

[Anonym bruker]

For noe massivt tullball. Moren min har i hele min oppvekst fortalt oss utallige ganger at hun angret utrolig på at hun fikk barn.

[Anonym bruker]

Utrolig mange både fedre og mødre i den virkelige verden gjør det.

[Anonym bruker]

Ja, det høres ikke bra ut.... Jeg "overtalte" min mann til barn nr 5 og 6,-var ikke så vanskelig da hehe....han vet jo hvordan de blir til liksom;) Men det går kjempefint ihvertfall, han elsker alle like mye og gir de like mye oppmerksomhet. Men du må jo kjenne selv på om du tror han er typen som tar det liksom.... Jeg var overbevist om at mannen ville bli glad innerst inne om du skjønner...?

[Anonym bruker]

Ja, det er det, men de er ikke normalt skrudd sammen emosjonelt.

En GOD far (eller mor) driter ikke i sin egen unge.

En sånn mann ville ikke jeg vært sammen med. Tenk så grusomt for et barn å vokse opp med en slik forskjellsbehandling!

[trompetisten]

Her er det nok mannen som må overtale meg!

 

Nå skal vi ha nr 2, og har vel egentlig aldri hørt at han ønsker seg nr 3, så tror ikke det blir noen sak egentlig.

 

Men jeg var også godt fornøyd med førstemann, men han ønsket seg veldig nr 2 også. Tror det er enklere å bli enige om andre mann, men tredje vil jeg aldri godta.

 

Hvorfor? Pga min egen fritid, jobb, overskudd til å ta meg av tre barn etc etc. Tror ikke det er så forskjellig fra hva mange menn (og andre kvinner) føler.

Jeg er fortsatt "ung", og vil også være med å leve livet, ha tid til venner, ta en tur på byen, samtidig som jeg skal bidra til å forsørge familien, leke med barna, lære de å sykle, snakke og ha litt i både pose og sekk :-D

[Anonym bruker]

Jeg overtalte til tredje barnet. Små drypp først, så mer bestemt. Sa hvordan jeg følte det, argumenterte med at dersom, gudene forby, ett av barna skulle falle i fra ville det andre i så fall bli alene, hvor gøy det er med søsken osv. Så sa jeg at det nå var opp til ham å evt ordne prevensjon, så om han ikke ville ha flere måtte han bruke kondom. Han brukte ikke kondom og vi fikk nr 3. Og så nr 4 også

[Anonym bruker]

Massivt tullball???

 

Moren din er ikke normal!

[Anonym bruker]

Det må vel være "massivt tullball" og det som værre er å fortelle barna sine at du angret på at du fikk dem! Værste jeg har hørt, kunne ikke falt meg inn å si noe sånt til barna mine uansett hvor sliten jeg var! Selvom noen gjør det, betyr det jo ikke at det ikke er helt skrudd!

[Anonym bruker]

Her er det omvendt da...mannen som vil ha barn nummer 4....jeg er på glid, men det blir ikke aktuelt med prøving før om 1 år...og skjer det ikke så er vi ment til å være 3 barns foreldre :-)

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at dette er noe problem i det hele tatt. Du er sikker på at du vil, han er usikker. Da er det klart dere skal ha et til. Eller har hans ønsker mer å si i deres forhold?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg valgte å ikke mase, men jeg fotalte at jeg ønsket en til. Jeg synes to er litt lite, f.eks pga dynamikken mellom barna (ikke alle søsken som har samme kjemi og blir bestevenner, med tre stykker blir det med en gang litt anderledes).

 

Mannen er selv en av tre og har stor glede av sine søsken, særlig nå som foreldrene hans har passert 80 år og trenger mye praktisk hjelp er det godt å være 3 om å dele på det.

 

Jeg viste også til naboene våre som er i 50-årene, begge døtrene deres flyttet til andre kanten av landet (hver sin kant) for å studere og begge fant seg en mann og ble der. Altså har de begge ungene sine langt unna og ingen kommer på søndagsmiddag, å passa barnebarna må planlegges i lang tid (er jo en flytur eller 9 timer i bil unna) osv.

 

Jeg nevnte alt dette, men sa også at ville han ikke ha flere var det greit med to. Kan ikke trumfe gjennom noe sånt heller, om man f.eks skulle få et barn med spesielle behov er det viktig at begge ønsket barnet.

 

Plutselig en dag da andremann var passert 2 år og hadde sovet hele natten i over et halvt år (hehe) kom han hjem og fortalte om en kollega. Denne kollegaen klagde på jobb over at fjerde barnet hans var flyttet hjemmefra, han syntes det var så stusselig. Han kom hjem fra jobb til et helt stille hus, ingen som løp i gangene, ingen som spilte musikk, ingen som kastet sko og jakker fra seg i gangen, ingen som tøyset ved middagsbordet osv. Han syntes huset var så stille og visste ikke hva han skulle finne på.

 

Jeg spurte mannen min om han trodde vi kom til å angre om 15-20 år om vi ikke fikk flere barn nå, og han svarte at han TRODDE ikke det, han VISSTE det. Så da ble det en unge til

[Anonym bruker]

Dytter en gang til jeg