Yaiks, jeg fikk studieplass!

[Bebés'ilvousplâit]

Det hadde jeg aldri trodd! Åpnet mailen i går og der stod det svart på hvitt at jeg hadde kommet inn på utdanningen jeg har ønsket å ta i mange år! Men det medfølger et mangesidig problem og jeg aner ikke om jeg skal takke ja eller ikke.. Jeg har nemlig både mann, 2 barn, hus- og billån og alt som gjerne følger med når man har vært etablert i noen år. Jeg har en fast og trygg jobb som jeg trives med, og som gir meg OK lønn. Tanken på å skulle begynne en tilværelse som student og leve med dårlig råd i 3 år skremmer vannet av meg! Dessuten ønsker jeg meg et barn til og dette vil jo bli lagt på is i løpet av disse årene, noe som vil medføre 5-6 års aldersforskjell mellom min nåværende minste og hennes eventuelle lillebror/lillesøster. Men samtidig lever man jo en gang, og så er det jo dette med personlig vekst, noe jeg sikkert ikke ville hatt vondt av, man blir jo kanskje litt "satt" i rutinene sine ettersom årene går.... Kan noen være så snill og dele noen tanker og synspunkter rundt dette for meg? Er virkelig i tvil her....

[Gjest]

Du skriver at dette er en utdannelse du har ønsket å ta i mange år. Så er det noe å lure på? Ta sjansen og sats på drømmen din. Flere barn kan du få senere og det økonomiske ordner seg alltid om man firer litt på "krava", planlegger litt bedre og kutter ned på godene.

 

"Å ta sjansen er å miste fotfeste en liten stund. Å ikke ta en sjanse er å miste seg selv."

 

Grattis med studieplass, hopp i det og lykke til:)