Barnløs- ville du adoptert sykt barn?

[Anonym bruker]

Hvis du ikke kunne få barn, ville du adoptert et sykt barn? Er det noe du ikke ville kunnet leve med, som downs, eller noe som forkorter barnets levetid?

[Anonym bruker]

Nei, men jeg hadde ville ha blitt fostermor.

[Cat.68]

Det aner jeg ikke, siden jeg ikke vil komme i en slik problemstilling. Jeg liker å tru at jeg ville det, men det måtte nok i så fall vært ang en sykdom hvor man ikke på forhånd konkludert med en forkortet levetid. Hadden nok ikke klart det følelsesmessig å ta til meg et barn jeg på forhånd visst jeg måttet ta farvel fra igjen før det måttet være naturlig.

har vansker nok med å takle dette gjennom arbeid.

[Anonym bruker]

Det er utrolig vanskelig å si hvordan man hadde reagert hvis man var barnløs.

Jeg selv tror ikke jeg hadde adoptert et barn som var sykt eller et barn med Downs.

[Anonym bruker]

Det er nok ikke mange som ville ha gjort det.

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på. Sykdommer som astma og allergi, null problem. Milde former for autisme og velfungerende downs kunne jeg også adoptert hvis jeg hadde hatt tid og overskudd til å følge opp, men et barn man ikke får kontakt med i det hele tatt for eksempel kunne jeg nok ikke klart å ta til meg.

[Anonym bruker]

Vi ble fosterforeldre for barn med spesielle behov (mer ekstra behov en et barn med kun downs som diagnose). Barnet vil trenge oppfølging resten av livet og vi var aldri i tvil og vi angrer ikke et sekund.

[Anonym bruker]

Du vet sjelden om et barn med downs blir "godt" fungerende før det er voksent....

 

Det er særdeles få barn som er så hjerneskadet at man ikke får kontakt med det i det hele tatt. De fleste barn blir adoptert før de er 4 år og da er det mye usikkert i forhold til diagnoser.

[Anonym bruker]

Når jeg selv har barn fra før, ville jeg vurdert det.

 

Hadde jeg vært barnløs, hadde jeg ikke vært i tvil. Jeg har vært fostermor til en sterkt autistisk gutt, men han fikk flytte hjem til foreldrene sine igjen. Jeg var like glad i ham som om han hadde vært min egen.

[Anonym bruker]

Nei.

[Anonym bruker]

Jeg som skrev det tenkte mest på at jeg ikke hadde orket et downsbarn med mange tillegsdiagnoser, type hjertefeil som gjør at du ikke vet hvor lenge barne lever eller noe. Altså, jeg ville helst hatt et barn som kan hoppe og herje, ikke et barn jeg må pleie i sengekanta. Det hadde jeg nok ikke orket :-( Eller jo, hadde jeg først blitt glad i barnet hadde jeg nok det men jeg hadde ikke orket å velge det om du forstår.

 

Jeg er selv mor til en gutt med autisme og vet veldig godt hva det vil si at man ikke vet før barnet er stort/voksent om det vil kunne klare seg bra på egenhånd her i livet eller ikke ...

[Anonym bruker]

Og med sterk autisme tenker jeg på barn med så kraftige hjerneskader at du får null kontakt og som ikke klarer noe som helst. Det er så utrolig trist at jeg tror jeg hadde bare grått og grått. Gutten min tusler jo rundt og er fornøyd med livet selv om han ikke bryr seg noe særlig om andre mennesker.

[Anonym bruker]

Det kom ann på hvilken sykdom det dreide seg om, men jeg ville sansynlig vis ikke adoptert en med for eksempel downs eller en som ville være sengeliggende eller sitte i rullestol. I den situasjonen jeg er i hadde jeg mistet både hus og jobb om jeg skulle ta meg av et barn med slike problemer.

[Anonym bruker]

Hvorfor ville du mistet hus og jobb hvis du fikk et barn med downs? Du får gratis eller redusert barnehagepris med et barn med spesielle behov og er garantert plass i barnehage.

Nå er jeg nyskjerrig hva som er grunnen til at du hadde mistet jobb og hus.....

[Anonym bruker]

Nei.

 

Syke barn får en heller ikke adoptere, selv om mange sikker ikke hadde hatt noe mot det.

[Anonym bruker]

Man blir fosterforeldre for barn med spesielle behov i Norge, det er mange barn gjennom utenlandsadopsjon som viser seg å ha spesielle behov.

 

Hvis du har vært fosterforeldre til et barn med spesielle behov i noen år kan det etterhvert bli åpnet for adopsjon hvis foreldrene er helt ute av bilde, men man blir aldri presset til adopsjon.