Noen som har vært gravid uten å ha symptomer?

[Anonym bruker]

F.eks Ingen slim, ingen kvalme, ikke vondt i puppene?

[Anonym bruker]

Første gangen jeg var gravid, merka jeg ikke noe før i uke 12. Da ble brystene vonde, men jeg trodde det var brystkreft..

 

Jeg mista noen uker seinere.

[Anonym bruker]

Hadde ingen symtomer utenom forsinka mens nei.. fikk innvendig ul i uke 6 pga usikker på hvor langt på vei jeg var,positiv test 3 dager før.. Ul i uke 17 visste en frisk gutt og først på den tiden begynte magen å vokse

[Anonym bruker]

Bortsett fra manglende mens så hadde jeg ingen symptomer

[Anonym bruker]

Eneste symptomet var at jeg ikke hadde mensen, men pga uregelmessige sykluser og sjelden mens, så tenkte jeg ikke så mye over det.. Var 19 uker på vei da jeg tok en graviditetstest, bare for å være på den sikre siden før jeg skulle på fest.. Den var positiv, og jeg dro ikke på fest..

 

Syntes forresten at kåpa mi var begynt å bli trang over magen, men trodde bare jeg hadde blitt feit..

[Anonym bruker]

JA!

 

Jeg har vært så godt som symptomfri hele svangerskapet og har nå 3 dager igjen til termin. Selvfølgelig, jeg har har jo lagt på meg og har stor mage og alt det der, men jeg har ALDRI kjent meg igjen i disse beskrivelsene av hva kan kan forvente på det og det tidspunktet osv.

Jeg har riktignok fått enorme pupper, det fikk jeg allerede etter 11 uker, men det er også det eneste. Ingen kvalme, humørsvingninger, tannkjøttproblemer, svimmelhet, vann i kroppen, dilla på ditt eller datt, stygga på noe, svangerskapsforgiftning, bekkenløsning, ingenting!

Har bare hatt en aktiv baby, kynnere innimellom, litt tungpust og som sagt, store, men ikke vonde pupper. Og kribling i bena om natten, men det hadde jeg før svangerskapet også.

 

Det er mitt første svangerskap, og i starten gikk jeg rundt og ventet på alle disse plagene som skulle komme, og jeg følte meg veldig usikker når ingenting av det som sto beskrevet stemte på meg. Jeg var jo bare meg selv som jeg pleide å være, og var usikker på om det virkelig skjedde noe der inne... Men det gjorde det altså, og jeg har hatt et fantastisk svangerskap.

Eller, som jordmora mi sier:

"Du har no hadd et enkelt svangerskap du, det e nesten så det e kvalmt! Vedde på at alle venninnan dine ønske på dæ en skikkelig skrikarunge!" Selvfølgelig med glimt i øyet, da. Men det er nesten sånn jeg føler det også.... Og det er ganske tullete, egentlig.

 

Når man er mye inne her på bim kan man få inntrykk av at absolutt alle plages med det meste, men jeg tror ikke det er sånn egentlig. Det er bare det at man har større behov for å snakke om problemer enn å snakke om at alt er normalt, det er jo helt vanlig.

Bare litt synd at det er veldig mye snakk om det negative særlig på 1.trimester, der er det jo mange som er usikre fra før av, og da kan man jo få inntrykk av at det som beskrives der er normalen. Noe som igjen fører mye engstelse med seg.

 

Jeg har som sagt bare 3 dager igjen til terminen nå, og har fortsatt en meget aktiv gutt der inne. Jeg tror også at psyken til mor er viktig for utviklingen i svangerskapet, så det beste er å ikke bekymre seg så mye. Jeg har levd helt normalt, spist akkurat det jeg har hatt lyst på og nå er det bare å vente, vente, vente på fødselen:)

 

Så om du ikke har noen symptomer er det bare å nyte det! De fleste svangerskap går faktisk bra, ikke la bim lure deg til å tro noe annet!