hormoner og tårer og følelser...

[vimsa .-) på overtid]

er så sliten nå... har hatt et supert svangerskap egentlig, men nå på slutten har hormoner og følelser over. samt vondter og søvnløshet osv... heeeerlig altså.

Det verste er nok følelsen av å være en dårlig mor for de to små som ikke helt skjønner hvorfor mamma er så sliten og gåen hele tida. de vet jo at det er baby i magen og at det er tungt å bære så stoooor mage. men jeg føler at det blir vel mye 'ikke nå'', nå må dere roe dere ned', og masse sånne situajsoner hvor jeg bare halvveis er tilstede med hue... og jeg tåler liksom ikke noe...

blir sittende på kvelden og føle og tenke på alt jeg skulle gjort annerledes...

vet jo at det er helt teit og at jeg egentlig er en god mor og at de ikke har noe vondt av dette osv osv... men følelsene mine er tydeligvis styrt av hormoner nå, for jeg blir så innmari trist... uff. kjiiiiipt. gleder meg til å treffe babyen, komme i normal gjenge igjen, trene og få tilbake litt ork.... så kan jeg leke litt og le med de to skjønne små... nå orker jeg ingenting... flere?????

[Corneliuss]

Jepp, kjenner meg igjen fra svangerskapet ja... Har en gutt på 2 år og 9 mnd. Prøv å tenke på at det ikke er så lenge igjen og at du får år på deg til å ta igjen det tapte. Du skal se at de forstår mer enn du tror. Kanskje du kan lage en liten kosestund med boller og kakao i morgen i regnet. Så kan du forklare litt samtidig som dere har det hyggelig... :-) lykke til. Du er helt normal - tror alle har sånne følelser når de har barn fra før i tillegg til det i magen. Stor klem

[palia]

venter også nr 3 og får høre av mine nærmeste at jeg er så sur... er bare sliten og orker ingenting, har null tålmodighet og vil det ikke, men det går ofte ut over de to små jeg har fra før.

Har prøvd i det siste å finne på ting med de hver for seg for da blir de så lykkelige, men jeg blir jo helt utslitt da og må sove i flere timer etterpå, men å se hvor glad de blir av å få litt alenetid med meg uten kjefting og hvor jeg bare konsentrerer meg om den ene så er det verdt det.

 

men kjenner meg helt igjen var det jeg ville si, er rett og slett dritt lei av å føle meg utslitt konstant og ingenting å gjøre med det, skulle gjerne lagt å sovet hele dagen om jeg hadde kunnet!

[Grateful mom]

Samme her... har hatt et upåklagelig svangerskap! Nå er det 2 uker igjen, og når jeg tar i litt for mye blir jeg så sliten at alt blir galt og jeg er på gråten konstant... takler ingenting, ingen diskusjoner, ingen kritikk av noen slag. Alt tolkes negativt og jeg vil bare rømme... utrolig lei... Men så kommer heldigvis de gode stundene og holder meg oppe Må bare passe på å holde på dem, og å ikke gjøre ting som gjør meg helt utslitt...

[KineMarie]

Blir helt på gråten her jeg. "godt" å lese at noen andre har det som meg.

Huff det er en utrolig vond følelse. Har konstant dårlig samvittighet. Spesielt når guttene mine (4 år og 2,5år) har lagt seg så tenker jeg på at jeg ikke strekker til som mamma.

Og hvordan skal det bli når jeg får en baby som jeg må passe på?

 

Har vært i super form hele svangerskapet, var på sykkeltur med eldstemann for en uke siden. Så nå er det ekstra vondt å ha så lite energi når jeg er vant til å kunne gjøre mye hver dag.

 

Det værste er den dårlige samvittigheten som kværner inni meg hele tiden.

[nr 2 har nå gutt og jente !!]

... snufs...

 

Tidvis helt likt. Spesielt hvis nattesøvnen har vært dårlig.

Hvis det er praktisk mulig for dere, ta dere en formiddagslur og en på ettermiddagen. Det har hjulpet meg.

 

Da er jeg mer mamma og kone enn om jeg ikke får det til...

Jeg er såå gla de morgenene jeg har sovet godt, for da vet jeg dagen blir så mye bedre.

 

Jenta på fire har sett mamma sine tårer noen ganger i dette svangerskapet... men jeg tror hun på en måte forstår også... det virker sånn...

 

Glad det bare er kort tid igjen !!

 

Lykke til alle sammen :-) Snart kan vi hoppe på trampoline, sykle, trille turer, leke og tøyse og tulle med storesøsknene. åååååå som jeg ser frem til det :-))))))))))))))

[<3tobarnsmor<3]

Har det på samme viset her også. Har ei jente på 21 mnd som er veldig klengete å vil kose med mamma. Men nå begynner det å bli veldig tungt å ubehagelig å ha henne hengende over meg hele tiden. Hun stakkar skjønner ikke hvorfor hun ikke kan få klenge på mamman sin. Prøver å forklare at mamma har stor mage å at mamma får vondt i magen sin. Hun blir roligere i noen minuttter, før det er glemt å begynner å klenge på meg igjenn. Gleder meg til prinsen kommer, å den store magen blir borte. Får så dårlig samvittighet overfor datteren min, men som nevnt ovenfor så har vi jo mange år framover å ta det igjenn på

[vimsa .-) på overtid]

åh kjære dere alle sammen! tusen takk for responsen.. godt å vite at man ikke er alene, selv om jeg jo ikke unner noen å føle det sånn, så er det jo likevel godt å vite at man er helt innafor normalen... (om vi hormornbomber kan sammenlignes med noen normale greier i det hele tatt...) idag har jeg faktisk hatt en deeeeilig stund med mine skjønne små, på lekeplass nedi her, de stoooorkoste seg og var så stolte og fornøyde og glade og jeg kjente at det ga meg masse masse ny og verdifull energi... ingenting gjør jo bedre inni en enn glade barn... så da kommer vi oss nok igjennom denne dagen også...

vi får bare holde ut alle mann, vi vet jo at det er verdt det mener jeg.. og heldigvis glemmer man jo fort så snart babyen er ute....

 

[millie+2klumper]

ÅÅå litt godt og høre at jeg ikke er alene-. har sååå dårlig samvittighet for lillle skjønne gutten min på 2 år om dagene. Har null tålmodighet og han må se meg bryte sammen i gråt flere ganger for dagen. Jeg klarer rett og slett ikke og styre meg. Nå må baby komme så jeg kansje kan bli litt normal igjen? Uff..