2.gangsgravid og mange rare tanker om dagen....Flere med samme tankene?

[2.gangsgravid]

Jeg er nå gravid med nr to. Jenta vi har fra før er snart 2 år gammel. Nå er jeg kommet til uke 18 og har kjent liv, i tillegg til at legen fant hjertelyden så jeg har fått høre den lille inne i magen:) Det er først nå det virkelig har gått opp for meg at jeg er gravid! Det har ført til at det har dukket opp mange tanker i hodet mitt.

Hvordan kan jeg bli like glad i den lille som jeg er i jenta vår? hordan skal jeg klare å dele meg i to og være like mye til stede for jenta vår når den lille kommer? hun er en skikkelig mammadalt, og hvordan takler hun å få en liten bror/søster?

 

Jeg gleder meg til å se den lille, men jeg "gruer" meg litt også.

Dette tærer litt på meg om dagen.

 

Noen andre som sliter med de samme tankene?

[tre ønsker fler]

Jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen din. Jeg har tre barn og tenkte det samme da jeg ventet nr.2. Jeg kan love deg at kjærlighet vokser, den er ikke begrenset . Tenk om noen måneder elsker du dette barnet og du har fått dobbelt opp. Lykke til og kos deg, ingen grunn til bekymring.

[Gjest]

Det husker jeg at jeg oxo tenkte da jeg skulle ha nr.2.

"Man er så inderlig glad i det første barnet sitt, at man kan UMULIG klare å føle det like sterkt for noen annen i hele verden!!"

 

Men joda, null problem ) Det var samme forelskelsen og samme følelsen der gitt... HERLIG !! Samme med nr.3..

 

Nå skal jeg ha nr.4, og gleder meg sinnsykt til å bli stupforelsket igjen.. )

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg tenkte at disse tankene ikke ville komme, men de gjør jo det. Jenta vår er bare 9 mnd, og endelig begynner jeg å føle at jeg har fått litt kontroll på tilværelsen, det er mye mer kos nå enn i starten.

Jeg har tenkt at det blir litt trist at det ikke bare skal være oss to (eller tre med pappan da), men jeg tror det er normalt å tenke sånn. Litt sånn som når man går i fra å være to voksne til å få en baby i hus. Jeg tenkte at det var trist at man ikke bare skulle være kjærester på samme måte lenger, men at mye av oppmerksomheten skulle gå til baby. Jeg var redd for at jeg ikke skulle være like glad i mannen min, fordi jeg skulle bli mer glad i babyen. Istedet har jeg bare blitt mer glad i mannen min

Man forlater det gamle livet, som slettes ikke var fælt og det føles kanskje trist til å begynne med.

 

Men jeg vet jo også at de som har flere barn, sier man får rom til mer kjærlighet for hvert barn. Og det blir ikke mindre kjærlighet til hver fordi man må dele på den kjærligheten man har;)

Har også hørt at man får litt dårlig samvittighet overfor størstemann i starten, fordi man kjenner jo størstemann bedre enn den nyfødte. Dette går seg nok til etterhvert vil jeg tro.

 

Jeg skal ha snuppa i barnehagen, slik at jeg vet at hun får lek og moro på dagtid, istedet for at hun må sitte på gulvet alene hjemme, mens jeg bare er opptatt med amming og bæring.

 

Men ja, jeg gruer meg litt jeg også. Det er spennende, men jeg er redd for at jeg skal få massevis av dårlig samvittighet ovenfor blivende storesøster.

 

 

 

[Lukkelukken og bebibror]

Jaaa, jeg er så enig!

Tenker akkurat det samme som deg, og jeg har en gutt på 2,5 fra før.

 

Jeg tenker aller mest på at jeg er redd for å ikke få nok tid til han!

 

[Hermelina]

Enig.

Kan man bli like glad i denne som man er i den man har fra før..? Rar tanke, men man tenker den likevel.

Nå har det vært oss tre i 3,5 år, og vi er sammen om det meste. Storebror snakker om at "vi" giftet oss, og babyen "vår", der vi er inkludert alle 3.

Blir snålt å bli 4 ass.

 

Og superbra

[2.gangsgravid]

Det er litt godt å høre at det er flere som tenker akkurat de samme tankene.. Jeg vet jo innerst inne at jeg kommer til å bli like glad i det lille nurket, men likevel dukker disse dumme tankene opp. Spørs om ikke det er noen hormoner som spiller inn også..for tårene triller bare jeg tenker tanken, og nå mens jeg skriver dette..

 

som flere sa, så er jeg også litt engstelig for å få dårlig samvittighet overfor jenta vår når det blir mye oppmerksomhet på den nye borgeren. Men det går seg vel til det også. Jeg har også tenkt å ha henne i barnehagen som vanlig slik at det blir litt "roligere" her hjemme og jeg kan bli bedre kjent med den nye som kommer, samtidig som storesøster får leke seg i barnehagen og kose seg der.

 

Dette er ikke lett, men det går seg vel til etterhvert.