7-års trass.....

[papoyo]

Jeg sliter så utrolig med storesøster på 7år om dagen. Syns hu var ille i fjor sommer, men det er ingen ting mot oppførselen hennes nå. I fjor skyldte vi på bhg-slutt og usikkerheten rundt skolestart og alt det nye. Men nå vet jeg ikke hva jeg skal skylde på. Dårlig oppdragelse kanskje?

 

Hun lager de utroligste scener rundt måltider, klesvalg og påkledning, legging, morgenstell osv.... Sutrer og bærer seg, maser om godteri og is. Klager og skriker. Jeg blir sprø! Ok, mulig hu er bortskjemt, ikke umulig det.

 

Hu er heller ikke særlig snill mot lillesøster som er 15mnd yngre. De krangler mye, og storesøster må stadig erte, ta leiker, dytte, klype osv. Mulig det er en form for sjalusi der?

 

En annen vanskelig ting er at hver gang jeg blir irritert, sint, setter grenser osv, så får jeg høre: du er ikke glad i meg du, du er bare slem mot meg du, du liker meg ikke, du gjør slemme ting, du gjør meg lei meg, er mer glad i lillesøster osv....

 

Jeg syns jeg prater mye med henne, og da er hun så enig som bare det. Jeg prøver også å gi mye oppmerksomhet, og fortelle henne at jeg er glad i henne osv.

 

Når hun er blid og fornøyd er hun jo verdens beste, og søstrene leiker masse sammen også. Men vi må igjennom flere slike runder hver dag, og det er fryktelig slitsomt.... Vet aldri når stormen bryter ut liksom.

[Candy girrrl]

Kan bare si at vi er i samme båt.

Har også hørt at 6 år er en kritisk alder.

Nå er hun blitt 7 og det har ikke skjedd en revulosjon akkurat.

Jeg er rett og slett bekymra.

Hun er veldig sytete, utspekulert, misunnelig og av og til virker det som hun ønsker søskena sine alt vondt.

Men det virker som hun er grei på bortebane. Bare ros fra læreren. Så det virker som det er her hjemme hun slipper ut dampen.

Vår jente fikk også søsken raskt. Vet ikke om det har noe å si?

Men det har jammen vært mange kvelder vi har diskutert henne og delt bekymringer.

Hun kan også være en gladjente og dele ut klemmer og ros.

Kjenner meg igjen i det med at ingen er glad i henne når hun blir irettesatt.

Får virkelig håpe det går seg til.

[papoyo]

Høres veldig likt ut ja. Vår jente er også veldig flink og grei på skolen og borte hos andre. Kan også uttale at hun ønsker søstra eller oss foreldre vondt. Huff, det er ikke moro når det står på, og jeg føler meg skikkelig maktesløs mange ganger. Kvier meg for å gå i konflikt med henne, men kan jo ikke la henne få styre alt heller. Får virkelig håpe det er en fase som snart går over....

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Høres ikke helt ukjent ut det der. Har en 7,5 åring (blir 8 til høsten) som er skikkelig pre-tenåring for tiden. Smeller med dører, snakker stygt til oss (noe vi setter ham grundig på plass for hver gang), kan være stygg med mellomstebroren, raaser og syter over de utroligste ting og er skikkelig dramatisk når vi kommer i krangel. Kan si ting som "jeg kan bare gå ut og dø jeg, så kan dere ha det så godt og se hvor lei dere dere blir uten meg!". Vet aldri når han "klikker" for noe vi heller, kommer ofte ut av det blå. Og han her er IKKE bortskjemt. Tror det er en del hormoner i sving jeg. Han er også super når han er blid, noe han heldigvis er mesteparten av tiden, snill, omsorgsfull, morsom osv.

[papoyo]

Ok, da er det visst ikke bare storesøster her i huset som er sånn da... Trur jo egentlig ikke at hu er bortskjemt, men lurer litt innimellom allikevel. Skjønner at det kan være noe som følger alderen. Men da håper vi det går over snart. VELDIG snart!!

[kem e' det som bæsja?]

Hva, sier du at det ikke går over? Har en på fire som høres nesten maken ut. Men hadde et ørlite håp om at det skal bli bedre nå som hun nærmer seg 5.

 

Hun er utrolig flink med ord og språk og veldig selvstendig. Men når hun får trassanfall (gjerne når hun er litt trøtt og eller sliten -som jo vi voksne også er i blant) så går hun helt i vranglås.

 

En ting vi kan si som hjelper innimellom: det står i loven at voksne skal passe på barna sine -og det betyr også at vi må gi barna riktig mat og passe på at de får sove nok - så derfor må du spise maten vi har laget til middag i dag.

 

Noe av det verste hun sier er: du ødelegger livet mitt du! Men men, når hun har ropt seg ferdig, så er det godt å ha et mammafang likevel ;-D

 

 

[Honningmelon]

Har en på 6,5 år, og her blir det bare verre :-s Han går meg så utrolig på nervene med den frekke munnen sin. Ørene har han slutte å bruke. Og selv om oppførselen får konsekvenser hver gang, så klarer han ikke la være å gjenta det samme igjen, igjen og igjen. Sukk...

[papoyo]

Hm, høres ut som det er flere av arten ja... Det som undrer meg også, er at selv om oppførselen får konsekvenser hver gang, og aldri fører fram, så må hun starte samme greia igjen og igjen...