Ikke planlagt barn - skal man si DET?

[Anonym bruker]

Vi venter barn, og det er ikke planlagt. Våre nærmeste venner vil nok skjønne at dette var et "uhell". Barnet er LIKE velkoment likevel.

MEN, så sier min mor at vi for all del ikke må si nettopp det - at barnet ikke var planlagt. Det mener hun vil slå tilbake på oss og være veldig uheldig.

 

Jeg ble så paff av denne tanken.

 

Jeg har nettopp fått ny jobb og skal til med et forskingsprosjekt ved siden av, så det er nærmest innlysende for de som kjenner oss at vi ikke planla et barn til nå.

 

Til de nærmeste vennene kommer vi selvsagt til å si det som det er...

 

Men hva med de andre? Noen med synspunkter eller erfaringer?

 

(Vi er forresten begge voksne i trettiåra og har to barn fra før)

 

 

 

[Anonym bruker]

Må dere si noe i det hele tatt? Om folk spør så kan dere si det som det er. Det gjorde jeg og fikk ingen negative reaksjoner på det. Uplanlagte barn er høyst vanlig og det er ikke noe oppsiktsvekkende med det;)

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke se for meg at det skal bli nødvendig å dele med alle om en graviditet var planlagt eller ikke...Altså hvis folk spør så ser jeg ingen grunn til å lyve, hvordan skal det slå negativt ut på dere? Det er under halvparten av alle graviditeter som er planlagt. Men er det virkelig naturlig for dere å informere venner, bekjente og kolleger om hvorvidt det var planlagt? Holder det ikke å fortelle at du er gravid og når dere venter babyen?

[Anonym bruker]

Tror moren din krisemaksimerer, men det er vel ikke så nødvendig å utdype så veldig?

Tror ikke det vil slå så hardt tilbake om dere sier det som det er, altså

Vet om noen venner som skulle være en flekk på lakenet, og tviler på de føler seg mindre ønsket av den grunn:)

Gratulerer forresten!

[Anonym bruker]

Dere trenger ikke akkurat si det. men om folk vet eller tror det er slik så får de tro det og slikt...

[Anonym bruker]

Vi er ærlige om det til de som spør, eller når det kommer på snakk. Vi sier:

-neida, hun var ikke helt plalagt, men det var veldig fint når hun kom :-)

-jaja vi vet jo hva som skal til, hadde det vært helt uaktuelt med et barn til, så hadde vi nok passa bedre på.

-neida, ikke verdens beste timeing, men en ordentelig go' jente vi ikke ville vært for uten :-)

Går så fint så, baby er kos, nå er hun ikke lenger baby men stor jente og fremdeles like mye kos. Ødelegger jo skjeldent noe å få et barn.

[:::) Frøken Velferdsrett]

gjør det som føles riktig for dere.

 

jeg tror at fallhøyden er høyere om man lyver på seg idyll som ikke er tilstedet. og som du sier, barnet er velkomment og ønsket, er ikke det idyll nok?

 

jeg husker at søsteren til faren til småen sa noe veldig fint

"han var kanskje ikke planlagt, men han var veldig velkommen og ønsket av alle"

 

og sånn virker det ut som det er hos dere også

[Anonym bruker]

Vi har vært ærlige vi, og sier gjerne at fjerdemann kom som en hyggelig overraskelse

 

Hun var jo ikke planlagt, men veldig velkommen likevel. Jeg kommer aldri til å si noe som ville få henne til å føle seg uønsket, for det er hun absolutt ikke, men ser ingen grunn til å lyve heller.

 

 

[LillaGorilla♥♥]

Skjønner ikke problemet jeg da, det er jo bare å si sannheten?

Det gjorde vi, ingen som har reagert på det. Hun var jo ØNSKET, selv om hun ikke var helt planlagt!

 

Så om folk spør, sier vi bare at hun ikke var planlagt, men svært velkommen likevel.

[Anonym bruker]

eni da skal si " en fantastisk overraskelse"

[Anonym bruker]

Sannsynligvis trenger du ikke å fortelle andre om barnet var planlagt eller ei. Og til de få som måtte finne på å spørre om dere har prøvd lenge, kan dere jo bare svare "nei"? Det gjorde jeg da jeg ble uplanlagt gravid med førstemann... ;-)

 

Men uansett syns jeg overhodet ikke det er noe galt med å si at et barn ikke er planlagt. Hvorfor skulle man ikke?

[The Bad Gal]

Spør folk virkelig om barna deres var planlagte? Ganske frekt, egentlig.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ja, det finnes en del som spør. For oss har det likevel vært mest at de har blitt så til de grader overrasket at vi følte for å slenge på om det var planlagt eller ei. F.eks med nr 4 visste alle at vi ikke ville ha flere, og da var det også mange som ble sjokkert når jeg var gravid og glapp ut med et "oi, jeg trodde dere var ferdige jeg...?", antagelig før de rakk og tenke seg om, så da synes jeg det var helt ok å svare noe i duren "ja, det trodde vi også, men der tok vi visst feil, plutselig kom det en til likevel".

[Anonym bruker]

Jeg er et ikke planlagt barn, og har visst det hele livet. Har gått veldig bra det altså

 

Elsket å sitte på fanget til mamma når jeg var liten og høre henne fortelle om hvordan hun gråt hos legen når hun fikk høre at hun var gravid igjen med meg (har 2 MYE eldre søsken, og mamma var FERDIG med barn), men hvordan det fort snudde seg til glede og det beste svangerskapet til mamma

(hun var så ung med de 2 første og med alderen kom roen hun følte når hun gikk gravid med meg).

 

Fikk meg til å føle meg spesiell når mamma fortalte, jeg skulle jo tross alt ikke vært til, men alikvel kom jeg til verden til den største glede for mine foreldre og søsken:)

 

Så skjønner ikke helt hva din mor mener med at det vil slå tilbake på dere selv.

[Anonym bruker]

Vi prøvde å bli gravid i mange år og måtte ha mange prøverørsforsøk, så jeg ser på uplanlagte barn som en velsignelse! (Så sant det ikke er uønsket i tillegg og fører til abort da!) Det må være behagelig å slippe alt stresset og usikkerheten rundt det å prøve.

 

Hvis noen spør er det vel bare å si det? Det er jo sannheten Folk lurer på de rareste ting Jeg ville ikke lagt vekt på å skjule det, på lik linje som at de to andre var planlagt.

 

Kos deg med magen

[Anonym bruker]

Jeg har to tette. Sistemann var ikke planlagt - skulle ha flere barn, men ikke så tett. Har ikke noe problemer med å si at han ikke var planlagt når folk spør (veldig mange som spør når man får to tette). Men selv om han ikke var planlagt, så ville jeg jo ikke ha ønsket at han ikke kom. Hadde han ikke vært ønsket, hadde han blitt fjernet (abort). Det at man beholder barnet viser jo at det er velkomment. Blir jo ikke noe mindre glad i et barn som ikke var planlagt. Sier mens jeg ler at nei, han var ikke planlagt, men her tar vi imot de som kommer - planlagte eller ikke;-)

[Anonym bruker]

Salad fingers; det er jo ikke sikkert folk spør direkte om barna er planlagt- selv om det garantert finnes de som gjør dét også. Men det hender vel at folk spør om man har prøvd lenge...og istedetfor da å svare at man ikke har prøvd overhodet (dvs at barna ikke er planlagt) kan man jo ganske enkelt bare svare "nei" .. ?

 

Anonym over her