Hjelp meg...

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med en i snart to år.. Vi venter vårt første barn i november, og vi gleder oss veldig, har kjøpt inn masse utstyr, og pappan lytter og prater med magen, kjenner på den hele tida... nesten hele tida.. problemet er at han har veldig lav selvtillit, og det går utover meg.. han synes jeg har hatt en trøblete fortid (vært med mange gutter), og når han er sint kaller han meg hore, ludder, at jeg er stygg, at ungen er uønsket og at ungen sikkert ikke er hans.. Han kan slå etter meg, kaste ting på meg, låse meg inne, han har sparket meg (før jeg ble gravid), kastet meg ut midt på natta, helt sjokolademelk over klærne mine... kjørt i 120 med knallhøy lyd, jeg prøvde å skru ned, men han bare skrudde opp og slo etter armen min når jeg prøvde å skru ned... han har truet med å knuse hodet mitt inn i bilruta...Når han er god er han verdens beste, selvfølgelig.. gråter og sier unnskyld, stryker meg,holder rundt meg..., sier han skal gjøre diverse.. han går til psykolog for å få hjelp, men... det går jo fremdeles ut over meg.. Hva skal jeg gjøre?

Satse på alenemor tilværelsen? ...jeg vet jo at det er det jeg bør, men... det er så vanskelig...

[Anonym bruker]

Si du er glad i ham, men at du vil være alene til han får orden på sinnet sitt og barnslighetene sine... Respekterer han ikke det, vel, så er du alenemor..

 

Det viktigste er at du og barnet har det stabilt og trygt !!

(og nå har du ansvar for flere enn kun deg selv!!)

[Anonym bruker]

Snakk med han en dag han er rolig, og si det som det er; At slik kan du ikke ha det, og en slik situasjon skal et barn slippe å forholde seg til og at om det skjer igjen, så ser du ingen annen mulighet enn å forlate han.

Ikke tru han.., men si at slik er det. Også gjennomfører du den konsekvensen neste gang han ikke oppfører seg.

[Anonym bruker]

Ja... jeg får vel gjøre det.. Jeg har sagt at han ikke får komme hjem i kveld, så jeg får prate med han i morgen hvis han har roet seg. Si at jeg kommer til å reise med barnet uten han.

Vi har selvfølgelig masse lån sammen, men.. jeg får vel hjelp av foreldra mine eller noe hvis det blir noe problem med salg av leiligheten hvis jeg må reise fra han.

[Anonym bruker]

Har kun en ting å si, kom deg ut før du får babyen. Tenk på hvordan temperamentet hans vil stige når dere får baby og den første tiden ofte innebærer lite søvn, mye jobb og tilpassing til et nytt liv. Det er også lettere å dra før dere har fått en liten. Be ham gå å få hjelp til sinnet/selvtilliten sin og så prøver dere heller igjen etter en tid med dette.

Slik han er nå trenger han hjelp og dere to kan ikke endre den adferden hans, han trenger proffesjonell hjelp.

 

Jeg har vært der og ble dessverre for lenge, ikke utsett barnet ditt for å vokse opp i ett sånt hjem.