Det er ikke rart at det er mange barn (og voksne) som er kresne i matveien når det er foreldrene som bestemmer hva barna liker og ikke liker

[♠️SparEss♠️]

Jeg har reagert på dette flere ganger. Der blir servert mat og barna spør om å få sånn eller sånn og så er det en voksen som sier til barnet "nei dette liker ikke du så du får ikke"

Kanskje foreldrene vet at barnet ikke er så glad i det/ikke liker det, men det er jo ikke noen grunn til å ikke la barnet smake. Kanskje en dag spiste barnet mer av det enn det pleier eller smaken har endret seg. Ofte må man jo venne seg til diverse smaker og man kan faktisk lære seg å like ting.

 

Noen barn er jo mere kresne enn andre, men hvorfor ikke la barna få litt selv om de ikke liker det?? Hvis de får beskjed om at de ikke liker det, så vil de jo lære seg at dette er noe de ikke vil spise for det smaker ikke godt.

 

Ser mange voksne som er ekstremt kresene og ikke spiser ditten eller datten og som plukker alt muligrart ut fra maten. Kanskje de ikke fikk muligheten til å lære seg å like det fordi mamma eller pappa sa "nei dette liker du ikke"...?

 

Jeg lar alltid min jente og andre barn smake på ting hun ikke liker hvis hun er interresert i å smake, eller tror hun liker det. Vil hun ikke spise det opp er det helt greit, men hun har i alle fall fått en ny smak å fundrer på. Kanskje hun vil smake flere ganger og til slutt lære seg å like det og inkludere det i kosten sin...

 

Det som er værst er jo voksne som sier at de ikke liker det, når de ikke en gang har smakt på maten!

 

 

[Sweet Amber]

Du har bare baby, eller er gravid tipper jeg? Når voksne sier slikt er det ofte fordi de kjenner barnet og vet hva de snakker om. Min guttunge får vondt i munnen av brus og jeg sier derfor at han ikke får og hvorfor selv om han til stadighet SIER at han vil ha det... Og når han likte spagetti sist onsdag og påstår at han ikke vil smake engang på det samme neste søndag tillater jeg meg å fortelle ham at han faktisk liker spagetti. Lær deg litt om barn og barns måte å være på før du lirer av deg sånt tøys...

[♠️SparEss♠️]

Det er da absolutt ikke tøys. Hva er så galt med å la en 1 åring, eller en 5 åring for den saks skyld smake selv om de ikke liker?

 

Kan det jeg trenger om barn, men kan sikkert lære mer. Det kan du også!!

 

Selv om de voksne kjenner barne kan de vel la det smake. Hva er det verste som kan skje med det..? Jo barnet sier at det ikke liker.

 

[Anonym bruker]

Jeg husker selv at jeg ville smake noe fra mamma (som jeg aldri hadde smakt), og fikk beskjed om at "nei, du liker ikke sånn", så da fikk jeg ikke smake.

 

Jeg lar guttungen smake på alt, selv om han bare er baby enda. Jeg tenker å fortsette med det.

[Anonym bruker]

Sitter vi ved matbordet, og han vill smake sånn eller sånn igjen får han. Ingen problemer med det.

Men er vi ute, KJØPER jeg ikke en rett jeg vet ungen ikke liker, forså å måtte kjøpe ny mat fordi han ikke likte maten denne gangen heller. Da går det i ting jeg vet han liker.

 

Ser du forskjellen? Finnes liksom grenser for å kaste bort penger.

 

De foreldrene som sier "det får du ikke, for det liker du ikke" Jeg vill anta at du ser mange av disse ute, kiosker, butikker, kafeèr mm, er ikke sikkert det er sånn hjemme, når du ikke betaler 60kr +/- bare for at ungene skal få smake.

[Rufsitufsi]

Enig med deg, x-mas!

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp med en meget kresen mor og jeg var bra voksen før jeg lærte meg å like annen mat enn "norsk husmannskost" og syltetøy. Jeg var så fremmed for mange mattyper og matvarer at når vi skulle spise borte så har det meg blitt fortalt at jeg spurte mamma "liker vi dette?" og så svarte hun "nei" og da nektet jeg å smake.

 

Jeg skal ikke gjøre samme feil med min datter. Banna bein!

[Anonym bruker]

Vel som kresen voksen, hvorfor i det huleste skal jeg smake på ditt og datt når lukten og tingene som er i maten tilsier at jeg ikke liker det?

 

Jeg blir kvalm hvis jeg skal spise ting jeg ikke liker, synes det er greit å gi beskjed/ la være å spise ting jeg sev om man blir oppfattet som vanskelig.

 

Ting smaker forskjellig for meg i forhol til deg og hvermannsen.

 

Barn er forskjellige, noen barn er altetende, andre er kresne, uansett hvor mye foreldrene prøver.

[♠️SparEss♠️]

TIL anno 16:11

 

Ser helt klart forskjellen, og ville nok gjort det sammme!!

Men har sett dette hos venner/bekjente og i situasjoner der det ikke ville vært noe problem å la barnet smake.

[♠️SparEss♠️]

Selvfølgelig er det ting man ikke liker og heller ikke trenger å like eller lære seg å like.

 

Det er noen ting jeg ikke liker, men som viser seg og ikke være så verst allikevel. Kommer ann på måten det er tilbredt. Konsistensen og smaken kan endre seg mye. Og selv om det er noe jeg ikke liker i en matrett så kan det faktisk hende maten er god for det fordi smaken er mer fordelt og ikke det samme som å spise det alene eller i andre kombinasjoner.

 

Man trenger ikke like alt heller. Det er ikke det som er poenget mitt!

[Anonym bruker]

Var vel krass det første svaret du fikk. Jeg har unger som spiser mat, og de spiser det meste av mat som blir servert. Av og til sier de, jeg liker ikke, og da mener de som regel at de ikke vil ha. Jeg liker ikke pølse, jeg liker ikke pizza, jeg liker ikke tomater, jeg liker ikke hvitost.

Så spiser de det neste gang.

 

Jeg blir støtt og stadig sjokkert over andre unger som ikke liker noenting. Kjøpte jordbær når tanteungene mine skulle komme på besøk, men de liker ikke jordbær. Hadde middagsbesøk, venner fra barnehagen og foreldrene. Jeg serverte det jeg mente var fin middag, biffer, potetsalat, med rømme og løk, potetsalat med olivenolje og balsamico, hvitløksbagetter, og med salat til.

 

Ikke likte de parmesan, ikkel ikte de feta, ikke likte de tomater, og ikke likte de salatblader, kun agurk, og ikke likte de det når det var sammenblandet.

 

Den ene spiste ikke kjøtt, og den andre spiste ikke rømme, ingen likte balsamico eddik og ingen likte parmesanen som var raspet over.

 

Jeg hadde også laget en liten ildfast skål med min supre brokkoli med brie og hvitløk, sånt som barna mine elsker, nei helt uten hell. Jeg tenkte som en ordentelig dib dame at man inviterer ikke barnehagebarna på grandiosa og pølser, herregud da må de jo tro at vi ikke spiser skikkelig. De vil sikkert ikke ha slikt søppel til ungene sine.

 

Ingenting fristet dem. Null, niks og nada! De voksne spiste nå heldigvis, men ungene rørte ikke maten min, og gnagde motvillig på hvitløksbaguetter.

 

Tantebarna mine har ikke bare jordbær de ikke liker, det er lettere åliste hva de liker, enn å liste hva de ikke liker. De liker tomater og de liker brokkoli, og av og til iker de appelsiner. De liker ikke kjøtt og de liker ikke saus. De liker kjøttkaker og de liker pasta med tomatsaus. De liker også ketchup på det meste.