Fødselsdepresjon? Samme innlegg på det forumet (langt innlegg)

[Anonym bruker]

Fikk en jente for 2 uker siden.

Fikk en jente i 2007 også, da hadde jeg vanlige barseltårer i noen uker.

Denne gangen føler jeg det er mer en barseltårer. Jeg er helt utafor.

Klarer nesten ikke spise, spiser frokost men har diare samtidig så det hjeler lite.... spiser bittelitt til middag. Har rett og slett ikke matlyst.

 

Er så lei meg, gråter hele tiden.

Samboer er hjemme fortiden, men det hjelper ingenting. Vi bare krangler. Jeg synes ikke han er god nok hjelp, jeg klikker på han for alt sammen. Vet ikke om jeg er urimelig eller ikke, men føler jeg ikke får forståelse for det jeg har gått gjennom (svangerskap med hyperemesis og bekkenplager, fødsel, amming som ikke fungerer, såre pupper, pumping om dagen/amming om natta osv). Jeg irriterer meg over alt han gjør, særlig hvis han sovner på sofaen på kvelden f.eks. Jeg synes det er urettferdig at han skal få sove og ikke jeg (jeg klarer ikke sovne så lett). Egentlig bare bagateller kanskje, men det gjør at jeg tipper helt over.

 

Vi har ingen familie i nærheten. Jeg har ingen nære venner i nærheten. Det plager meg også. Eneste nære venninnen jeg hadde flyttet herfra. Nå er samboer eneste vennen min og vi bare krangler. Jeg føler meg så alene.

 

Jeg føler meg så mislykket som mamma. Klarer ikke mate mitt eget nyfødte barn (sår, må pumpe, hun har ikke riktig sugeteknikk). Min eldstejente velger pappa fremfor meg. Det har hun alltid gjort.

 

Jeg trodde barn nr 2 skulle bli lettere å få, da var jeg mer forbredt. Men denne gangen er verre enn noengang.

 

Er det flere som har det som meg?

Er dette mer en barseltårer? Hvordan skal jeg få det til å fungere med samboer igjen?

 

Beklager langt og rotete innlegg...