BF skal ha ny baby og det stikker litt

[Anonym bruker]

BF (jeg velger å ikke kalle ham pappa da han ikke er, eller har vært, pappa for babyen) og jeg var sammen i flere pr før jeg ble gravid. Sjokket var stort for oss begge og da jeg ikke klarte å ta abort så stakk han. Han var ikke klar for å bli far, sa han, og siden har jeg ikke hørt noe mer fra ham.

Jeg har sendt litt meldinger, bilder fra ul og bilder av jenta etter at hun ble født. Jeg tenkte at kanskje om han fikk litt tid på seg og ble vant til tanken så ville han kanskje velge å bli pappa for vesla til slutt. Men han lar vente på seg....

 

Nå ser jeg på Facebook at han har lagt ut ul-bilde, men det er ikke av vår baby. Han skal bli pappa i august og skriver at det er det beste som noensinne har skjedd.

Jeg gråter nå... Det er fint at han ikke velger bort dette barnet også, men hva med jenta vår? Sin skjønne datter på 2mnd. som han ikke engang vil vedkjenne seg, som han aldri har møtt og som har ikke viser noe interesse for. En datter som nå skal vokse opp uten sin far og som aldri vil bli kjent med sin halvbror.

 

Og ja, jeg kjenner det stikker når han skryter på det viset. Hvorfor, HVORFOR, kunen han ikke gjort det for vår datter? Hvorfor valgte han henne bort? Hvorfor vil han ikke vise henne frem, være stolt av henne, glad i henne og være en pappa for henne?

 

Jeg blir så trist:(

[Anonym bruker]

Da tror jeg ikke jeg ville klart å la være å kommentere det på facebook...

[Anonym bruker]

Forbanna følelsesløse drittsekk! Håper i hvert fall han betaler det han skal??

Herregud, jenta er bare 2 mnd..det hadde vært noe annet om dette var flere år senere og han hadde blitt "voksen" nok til å godta et nytt barn..men her tar han en helomvending sånn plutselig. Fy faen så sårt.

 

Skriv til han akkurat hva du føler! Håper han en dag får dårlig samvittighet ovenfor datteren sin!

[Anonym bruker]

Har veldig lyst, men jeg orker ikke. Jeg ville ikke bli den "Hevngjerrige alenemoren som ødelegger familieidyllen", om du skjønner?

 

Jeg må bare forsøke å heve meg litt over det. Men akkurat nå er jeg bare trist... og lei... og litt sinna:(

 

HI

[Anonym bruker]

Fy for en drittsekk.

 

Jeg hadde ikke klart å la være å skrive på facebook.

Hadde skrevet:

Gratulerer, ser du skal bli pappa IGJEN

Forresten, når kommer du på besøk til din førstefødte?

Hadde vært hyggelig for XXX å få treffe pappaen sin en gang før hun blir storesøster.

Bare ring meg og avtal du

[Anonym bruker]

Det virker nesten som om han har fortrengt henne og at hun ikke eksisterer. Og i hans øyne så gjør hun nok ikke det:(

 

Sitter her med masse følelser og klarer ikke helt å sortere. Så jeg sier ikke noe før jeg vet hva jeg skal si. Orker ikke å røre det mer til og lage komplett kaos. For det er bare jeg, og babyen, som vil tape på det:(

 

Jeg bare skjønner ikke helt hva han tenker med... Jeg er, oppriktig, glad for at han ikke velger bort sin nye baby. For jeg unner ingen å bli sviktet slik, men jeg har hele tiden holdt muligheten åpen for at han får ha kontakt, og samvær, med jenta. Så hvorfor vil han ikke?

 

ÅHHHH!!! Mannfolk!!!!

 

 

HI

[Anonym bruker]

For en drittsekk!!! Finn deg en ny mann som vil være pappa til jenta di du.

 

Klem.

[Anonym bruker]

Hadde gjort godt å skrive noe slikt, men jeg tror den gleden vil bli kortvarig og skape ris til egen bak, dessverre:(

 

Og jeg har ingen trang til å ta opp slike ting i plenum. Det blir altfor sårt...

 

Mye bedre å lufte tankene, anonymt, blandt medsøstre her inne;)

 

HI

[Anonym bruker]

Tenker jeg skal holde meg unna mannfolk en stund;)

 

Puh!! Det hjalp faktisk å skrive ned dette og få det ut. Vonde ting blir ofte litt lettere når man deler dem.

 

HI

[Anonym bruker]

Ja jeg skjønner det. Klem til deg.

 

Kjenner du dama hans da, som skal bli mor? Vet hun at han har ett barn fra før?

[Anonym bruker]

Fy f... sier bare jeg!!!

 

At noen kan gjøre slik mot sitt eget barn er helt utrolig

 

Jeg hadde og absolutt kommentert det på fb..

[Anonym bruker]

Tusen takk! Takk til dere alle, snille damer:-)

 

Jeg kjenner henne ikke, men jeg vet hvem hun er (vi har felles venner). Jeg vet ikke om hun vet at han har ett barn fra før. Jeg tror ikke hun vet? Hun virker meget oppegående og jeg tror hun ville holdt han i ørene om hun visste...

 

Tenker ikke å fortelle henne det, tror jeg? Den ene siden sier at jeg burde det slik at hun får vite hvordan han kan være. Men den andre siden sier at om det de har virkelig er ekte kjærlighet og de ønsker å være sammen som familie med babyen så burde jeg ikke ødelegge for dem.

Og jeg er ikke ute etter å ødelegge for noen eller å virke hevngjerrig. For det er ikke det jeg ønsker.

 

Ble bare litt satt ut her. Hadde forsont meg med at han ikke tok kontakt fordi han ikke var klar til å bli far og ikke ønsket dette. Men nå... og kommentaren som at det var det beste som hadde skjedd...

 

Han ville ba barn. Bare ikke dette barnet. Det er det som stikker mest:(

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg synest faktisk at den andre damen har rett til å vite. Men deter selvfølgelig ikke ditt ansvar.

Barnet ditt er faktisk halvsøsken til hennes barn. Og har dere felles venner, ja så vil jo barna få vite det før eller senere.

[Anonym bruker]

Ja, det er utrolig:(

 

Jeg er iallfall glad for at jenta er så liten at hun ikke får med seg noe av dette. Det hadde vært verre om hun var eldre og skjønte...

 

For ei suppe!!

 

HI

[Anonym bruker]

Det er klart dette er vondt, vanskelig og provoserende. din utfordring blir å være den voksne oppi dette.

 

Jeg hadde skrevet et brev/en mail med noe sånt som dette:

 

"Jeg ser du skal bli pappa igjen, og at datteren vår skal bli storesøster. Gratulerer så mye med familieforøkelsen. Jeg håper du har lyst til å komme å besøke datteren vår snart slik at hun kan bli kjent med deg og med sin kommende lillesøster eller lillebror. Familie er viktig og det hadde vært fryktelig trist hvis ikke søsknene skal få lov til å kjenne hverandre og ha glede av hverandre. Lykke til med innspurten av graviditeten og den forstående fødselen. Jeg håper vi ser deg snart"

[Anonym bruker]

Jeg er egentlig helt enig. Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal angripe dette uten å bli misoppfattet eller fremstå som hevngjerrig. Jeg er også redd for å ødelegge, både for oss og for dem, om jeg kommer med dette nå...

 

Jeg visste ikke at han hadde fått seg ny dame og har egentlig ikke brydd meg så mye om livet hans, bortsett fra små oppdateringer på sms som han aldri har svart på, siden han ble borte.

 

Jeg føler ikke at det er mitt ansvar å fortelle henne det. Men for min datters del så er det kanskje mitt ansvar?

 

Den som kunne vært liten igjen og sluppet å ta stilling til slike ting! Drittsekk!!!! (puh, det gjorde godt!)

Skulle ønske jeg ikke visste om dette....

 

HI

[Anonym bruker]

Tror du kommer best utav det, om du klarer å la være å kommentere det på facebook. Du kan jo se hvor mye "dritt" man får slengt etter seg her på Dib, og der er en jo anonym...(..snakker nå om andre diskusjoner som har vært oppe, ikke dette!)

Forøvrig vet jeg om et lignende tilfelle, i en liten bygd, der far (og den nye samboeren) kutter ut et barn som ble laget før de ble sammen, men ikke født FØR de var sammen... Det gjør meg innmari forbannet på barnets vegne, men har klart å holde meg sånn noenlunde utad, men sier mer til de som kutter ut barnet ...som de risikerer å møte daglig på butikk ol...

[Anonym bruker]

Noen ganger er det vanskelig å være voksen. Sukk:(

 

Men du har rett og jeg burde kanskje sende en mail? Må bare roe meg litt ned, sortere ut og tenke over hva jeg vil si og oppnå.

Det eneste jeg vil er at han stiller litt opp, men jeg ønsker ikke at han skal gjøre det av skyldfølelse eller av dårlig samvittighet. Jeg skulle ønske at han ville være pappa og hun også skal være det beste som noensinne har skjedd.

 

Og kanskje jeg er litt sjalu akkurat nå? Huff, det er hardt å innrømme at man er litt sjalu og misunnelig, men jeg tror at jeg er det...

 

HI

[Anonym bruker]

sitter med tårer i øynene, og blir helt tom for ord jeg... skjønner virkelig ikke hvordan han kan velge bort datteren sin. Føler veldig med deg, og skjønner at dette må være utrolig sårt for deg:( Det er godt hun er liten nå ja, men hun vil jo få vite alt når hun blir eldre. Kan han leve med det lurer jeg på? Han kan jo ikke være helt følelsesløs heller siden han gleder seg over det nye barnet som kommer?

 

Jeg skjønner godt at du ikke kommenterer dette på face, det viser at du faktisk er voksen, og ikke er bitter for at han har funnet seg ei ny. Men det er klart det er utrolig sårt med tanke på den uskyldige jenta di.. Jeg ville også skrevet et brev eller en mail, da er det lettere og få ned alt man tenker og føler.

 

Jeg håper virkelig han skjønner dette snart, at det er snakk om hans egen lille datter, og den nye bayens søster! Sender deg og den lille engelen din masse gode tanker, du er sterk og utrolig tøff:-)

[Anonym bruker]

Har bestemt meg for å ikke kommentere bildet. Hadde ikke tenkt å gjøre det i utgangspunktet. Men jeg sitter å formulerer "passende" setninger, som "åhh, så bra at du skal bli tobarnsfar", "morsomt at vesla skal bli storesøster" osv. Men jeg er ikke så slem at jeg skriver noe. Jeg kan ikke synke så lavt.

 

Vi bor heldigvis ikke på samme sted (er 3mil mellom) så jeg risikerer ikke å møte dem daglig. Men på et eller annet tidpunkt så kommer vi nok til å sees... Håper det blir på et annet tidspunkt

 

HI

 

[Anonym bruker]

Jeg ville nok heller tatt en tlf til ham når etter å ha roet meg ned enn å skrive noe på fb hvor alle kan lese det. Alt for mange mennesker godter seg over andres tragedier og det er ingen grunn til å gi dem mer å kose seg med.

[Anonym bruker]

Du høres utrolig velreflektert ut Ring ham heller senere, når du har roet deg, og fortell ham at du ble veldig overrasket over at han nå er glad for å bli pappa og håper at det betyr at han kommer til å ha et ønske om å ta del i datteren deres liv etter hver også.

[Anonym bruker]

Du er sterk som hever deg over dette, virkelig.

 

Send en mail eller ta en telefon når ting har roet seg litt.

[Anonym bruker]

Tusen takk, søte du!:-)

 

Til hans forsvar (selv om han ikke fortjener det) så var han kanskje ikke klar til å bli pappa da jeg ble gravid. Men jeg har gitt ham alle muligheter til å ombestemme seg, til å være i hennes liv og til å være pappa. Og da skjønner jeg ikke hvorfor han ikke har tatt muligheten(e) nå som han har funnet ut at han er klar.

 

Hun vil få vite når hun blir eldre. Men jeg kommer ALDRI til å fortelle henne denne historien, mine følelser i dag og mine tårer som kom når jeg så bildet. Hun trenger ikke vite slike ting, synes jeg.

 

Jeg er ikke bitter over at han har funnet seg ei ny. Jeg brukte tid på å komme over ham, men det er bra nå. Selv om jeg kanskje akkurat i dag er litt sjalu på at de skal bli den familien vi skulle bli? Huff....

 

Helvete også!! Åhhh!

 

HI

 

[Anonym bruker]

jeg har lest litt nedover her men ikke allle svarene du har fått.

 

forstår godt at du reagerer. forstår også at du ikke ønsker å ødelegge noe.

 

men betaler han barnebidrag? det bør du hvertfall sørgefor.

 

tar han tlf om du ringer. hva med å forsøke å kontakte han for å snakke med han om deres datter. fortelle han helst ansikt til ansikt at du virkelig ønsker at han blir en pappa til datteren sin, da hun faktisk fortjener dette. da får du hvertfall klare svar tilbake om muligheten til å fotelle han hvordan du føler dette. og at du er glad for at han gleder seg til å bli far til den andre men håper at han kan være far for sin førstefødte også.

 

det handler ikke om å ødelegge mellom dem men om hvor mye han skal få ødelegge sin mulighet med et godt fohold med sin datter. skal du la henne også når hun bli større føle at pappa ikke ville ha henne eller hva skal dufortelle henne?

 

hennes fremtid. din datter og hans datter. kansje du må sørge for at han ser henne for at han skel forstå. og kansje han ikke forstår en dritt noen sinne eller kansje når dette andre barnet kommer så vekkes følelsene i han og han kansje ønsker kontakt.

 

men en samtale kan nok være lurt nå, ikke en krangel

 

håper du tør når du får summet deg litt.