Hvor mye bordskikk kan man kreve av en treåring?

[ifie]

Storebror har alltid vært flink til å sitte fint ved middagsbordet og spise. Før takket han til og med for maten og hjalp til med å rydde av bordet!

 

Nå pirker han i maten noen minutter før han sakte sklir av stolen og forsvinner lydløst...

 

Det hender selvfølgelig at han sitter og spiser sammen med oss en stund, men ofte er det dette som skjer.

Vi ber han om å sitte litt til sammen med oss selv om han ikke vil spise, og vi ber han om å takke for maten, eller i det minste si at han er ferdig (så kan vi "bestemme" at han kan gå fra bordet), og til slutt må vi be han om å ikke mase på oss eller leke rundt bordet, for vi vil spise ferdig.

 

Skal vi bare la det gå sin gang - fortsette og komme med "ønsker" til han, og vente til treårstrassen går over- eller finnes det noen "snille" tiltak?

 

Noen synspunkter?

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg stiller krav til vår treåring, at han skal si "Kan jeg få mer melk" i stedet for "jeg vil ha", vi har også begynt med at han må sette tallerkenen og koppen sin på kjøkkenbenken når han er ferdig. Glemmer han å si takk for maten, minner vi han på det. Vi lar han gå fra bordet hvis han ikke vil ha mer mat, men ikke med en gang.

 

Vi lurer på om vi skal innføre et system hvor han f.eks. får en liten yoghurt til dessert hvis han oppfører seg pent ved måltidene, men tror kanskje han er litt for liten ennå.

[Seriøst]

Her må både 4,5 åringen og 3 åringen sitte pent med bordet til alle er ferdige å spise. De må også takke for maten og spør om de kan gå fra bordet De er kjempe flinke begge to, så det er absolutt ikke noe problem.

 

[Gjest]

Våre gutter (1 1/2 og 3 år) sitter ved bordet til alle er forsynt.

Når alle har sagt at de er forsynt så går vi fra bordet, og da sier alle (store som små) takk for maten. Minste kan ikke ordene enda, men sier "mmm mm mmmm" i riktig tonefall ;-) Som oftest rydder alle av sitt eget dekketøy (noen med litt hjelp) andre ganger tar en av oss voksne av bordet mens resten finner på noe annet.

 

Det vi øver på nå er å si "kan jeg få ..." i stedet for "jeg vil ha ..." Når det er på plass synes jeg egentlig vi har fått en god matsituasjon hjemme.

 

 

[LadyLuck &]

her i huset har vi hele veien vært konsekvent på at ungene skal smake å maten, og sitte til de får lov å gå fra bordet.

De skal også takke for maten når de er ferdige.

[Gjest datatyven]

Her får de gå fra bordet når de er forsynt, eller ikke vil spise, men de får beskjed om ikke å forstyrre oss som enda spiser.

Litt før vi dekker av, får de beskjed på at vi snart tar maten deres om de ikke vil ha mer er det greit. De må si kan jeg få, ikke jeg vil ha, eller FÅ drikke!

 

All mat skal på tallerken, og de får spise det de vil, helt uten mas. Hver og en får kun spise av sin tallerk, man får ikke stjele den andre sine tomater eller pastaskruer fordi om man har spist sine egne.

 

Om de skal vaske bestikket i glasset sitt blir glasset konfiskert, det samme om de skal putte mat i galsset og røre rundt med sugerør. Null toleranse på dette! Men det er visst veldig gøy for det testes på dette til stadighet.

 

De blir oppmuntret til å spise med bestikk, men får lov å spise med fingrene om det går for seint. Kommer selvsagt an på hva vi har :-)

 

Vi prøver å holde støynivået nede når vi spiser, og ønsker å prate litt sammen alle sammen. Funker stort sett greit, og ungene er alt etende. De er 2 og 4 år gamle.

[Tøysetipp]

Hsuk at alle barn er forskjellige. Og at for noen må det gå igjennom ørene en million ganger før det synker inn.

 

Du kan kreve og øve på at han skal sitte pent mens han spiser, men jeg synes at barn skal få gå fra bordet når alle barna har spist opp mot at de ikke forstyrrer de voksne. Han bør terpes på å gå bort med asjetten sin, spørre istedenfor å kommandere og kunne sitte rolig på plassen sin mens han spiser. Men, her er det som sagt store variasjoner. Noen barn har en sterkere vilje og makk i røven. Lykke til.

[Rååååsa på ball]

Jeg er streng når det kommer til slike deler av oppdragelsen, at de har folkeskikk er det viktigste tenker jeg.

 

- Alle sitter ved bordet til alle er ferdige med å spise (unntak er hvis vi har venner på besøk og vi voksne har lyst til å sitte lenge å spise og prate)

- Man smaker alltid på maten man blir servert, er det en ting man ikke liker så spør man om å få slippe og spiser det andre på tallerkenen isteden.

- Man sier takk for maten, kan jeg vær så snill få, kan du være så snill å sende meg osv.

- Om de får gå fra tidligere ved en anledning må de spørre pent først og de får ikke komme tilbake å sette seg for å spise mer etterpå.

 

Jeg tenker sånn at det er tilfeller hvor ungene skal spise borte og jeg ikke kan være tilstede, og da synes jeg det er godt å vite at jeg ikke trenger å være flau eller bekymre meg for bordvanene deres.

En treåring er stor nok til å forstå slike regler.

[ifie]

Her var det mange flinke barn!

 

Gutten vår er flink til å si "takk", "nei takk", "kan jeg få" osv, han sitter fint ved bordet (når han sitter der), og tøyser lite (vi har vært veldig strenge på det), så det er dette at han bare går sin vei som er problemet.

 

Jeg ønsker jo at dette skal komme tilbake av seg selv når han ser at vi alltid venter på hverandre før vi går fra bordet (og at vi har det hyggelig), for jeg kommer ikke til å tvinge han til å sitte der.

 

Vi minner han alltid på å takke for maten, og det kan se ut som han har bestemt seg for å begynne med det igjen - av og til

 

Takk for svar alle sammen!