Anonym bruker Skrevet 14. juli 2010 #1 Skrevet 14. juli 2010 Jeg skal skrive hva som har hendt i stikkordsform sånn at jeg slipper å skrive så mye.. - Jeg og kompis på fylla - Jeg og kompis har sex, jeg blir gravid - Beholder barnet, kompis blir kjempesur, han har barn fra før av med min veninne - Jeg og kompis null kontakt, og uvenner i mange mnd - Barn blir født, fremdeles uvenner - På en fest sender jeg tilfeldigvis melding til han å spør om han har vors - Kompis begynner å skrive meldinger om at han har følelser for meg, og vil være pappa og kjæreste, familie med oss. - Bytter dame hver eneste uke, hender at han bytter hver 3-4 dag - Har mast og sendt meldinger til meg i 2 uker nå Her er tingen.. Jeg er usikker på hva han virkelig føler.. Denne mannen er kjent i hele området for å lyve hele tiden.. Og det gjør han.. Han lyver om den MINSTE ting, fra hvor han er, til hvem han er med, til hva han spiste til middag.. Er ikke vits i å spørre han heller, for han lyver jo.. Noen som kan "tenke" seg hva som foregår i hodet på han? Eller kanskje tilogmed noen som "ser" her inne som kan hjelpe? Noe jeg må få med, er at han har ikke sendt melding hver dag i 2 uker, men en dag her og en dag der liksom.. Off, håper no veldig på svar, og håper dere forstår..
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2010 #2 Skrevet 14. juli 2010 Han har noen ganger lyst til å være mor, far og barn sammen med deg, men virker altfor umoden og vinglete til noe annet enn av- og på-forhold.
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2010 #3 Skrevet 14. juli 2010 Glem ham. Du vil da vel ikke ha noen som du aldri kan stole på fordi de lyver om den minste ting. Jeg hadde sikkert ikke stolt nok på ham til å la ham ha barnet alene engang...
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2010 #4 Skrevet 14. juli 2010 2 korte blir neppe en lang. Tror ikke dere to hører sammen.
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2010 #5 Skrevet 14. juli 2010 nei jeg forstår ikke.. hvorfor gjorde du deg gravid med en taper? hvorfor hadde du sex med en idiot?
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2010 #6 Skrevet 14. juli 2010 HI her. Alt for mye alkohol på oss begge to. Og jeg har tatt abort før, vart nesten ødelagt ved tanken på at jeg hadde drept ett lite barn, så det ville jeg ikke oppleve igjen..
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2010 #7 Skrevet 14. juli 2010 Neste gang du får en meldig svarer du at du gjerne vil legge uvennskap og ubehageligheter bak deg, at du gjerne vil ha kontakt så barnet blir kjent med sin far. Men noe forhold blir ikke på tale, du har ikke de rette følelsene for han.
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2010 #8 Skrevet 14. juli 2010 haha, jeg skjønner noen ganger hvorfor KRF er så imot alkohol og for ekteskap før barn altså ! Dere lagde en fyllababy, dere oppfører dere som småbarn og krangler gjennom hele svangerskapet så får du plutselig lyst til å bli venn med ham igjen, i fylla, og NÅ, etter at dere begge har kranglet gjennom lang tid, så vil du ha ham?! Sett deg ned og les over ditt eget innlegg en gang eller 10 du HI, så ser du selvsagt at det aldri kommer til å bli noe forhold mellom dere, utover at dere begge har et barn sammen. Og barnet skal aldri få vite hvor barnslige og smålige hans/hennes foreldre er! Makan til oppførsel!
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2010 #9 Skrevet 14. juli 2010 Uff, kan ikke annet enn å signere 17:35 her, hvor gamle er dere egentlig? Men mener fremdeles som jeg skrev tidligere her at dere bør legge uvennskap bak dere og samarbeide om barnet. Et forhold vil bare føre til enda flere år med krangling og uvennskap, det fortjener ikke den lille babyen!
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2010 #10 Skrevet 14. juli 2010 HI her. Vi krangla ikke igjennom hele svangerskapet, vi skiltes som uvenner, og hadde null kontakt. Jeg prøvde å være voksen, jeg prøvde å oppsøke han gang på gang for å finne ut hva vi skulle gjøre ang babyen, og for å kanskje slutte fred, men han ville ikke. Og hvor i innlegget står det at jeg vil ha han? Jeg har aldri sagt jeg vil innlede noe forhold med han, det vil jeg ikke, fordi at han er som han er. Jeg prøvde bare å spørre etter råd til hvordan jeg skal håndtere dette, og kanskje ved å lese svarene deres, tenke meg fram til hva han føler.. Grunnen til at jeg vil ha kontakt med han, er at jeg vil at jenta mi skal ha litt kontakt med pappaen sin, sånn at hun slipper å lure på dette senere.. Hele greia har egentlig vært ganske deprimerende, med tanke på han, og tusen hjertlig takk for at noen av dere fikk meg til å føle meg enda mer deprimert, ved å skrive at jeg er barnslig, når jeg har prøvd så godt jeg kan å være voksen, og til slutt søker råd her hos dere når jeg ikke ser andre utveier.. Takk.
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2010 #11 Skrevet 14. juli 2010 Ville ha skrevet tilbake at hvis han ville være kjæreste og far til barnet så må han gjøre seg fortjent til det over tid og bli voksen!
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2010 #12 Skrevet 14. juli 2010 Ja, skal skrive noe sånt neste gang han tar kontakt Takk for seriøst svar, er sjelden man ser de for tiden..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå