Krangle foran barna...

[Anonym bruker]

Jeg vet at det ikke er bra for barna våre. Men jeg klarer ikke å styre meg, blir så eitrane .... på mannen min til tider.

 

Er vi de eneste som krangler foran barna våre?

[Anonym bruker]

Om dere har et så dårlig forhold at dere ikke greier styre dere i forhold til krangling så bør dere kanskje revurdere hele forholdet. Barn har ikke godt av å oppleve krangling hele tiden.

[Anonym bruker]

prøver å unngå det, men greier det ikke 100%

men biter i meg mye mer når pjokken er våken enn når han ikke er her, helt forferdelig å ha foreldre som krangler mye, før mine skiltes var det mye bråk. Det har jeg lova meg selv at det skal min unge slippe å oppleve...

 

 

[Anonym bruker]

Vi krangler uhyre sjelden, heldigvis. Jeg kan være litt oppfarende angående enkelte tema, og heve stemmen litt mot mannen min.. Men han

[Anonym bruker]

De har nok opplevd en og annen krass kommentar av og til, men vi har aldri hevet stemmen og kranglet frem og tilbake foran ungene. Det gjør vi fryktelig sjelden i det hele tatt..

 

Med krass kommentar mener jeg at jeg f.eks kan bli irritert og si noe sånt som "Ta deg sammen!" e.l. Vi bråker ikke noe utover det. Krangle gjorde vi en del av første par årene vi var sammen, i innkjøringsfasen hvor vi ble kjent med hverandre og måtte tilpasse oss, jenke oss osv. Men nå etter 12 år er det ikke så mye å krangle om lenger. Vi kjenner hverandre godt, og aksepterer greit både gode og mindre gode sider hos hverandre.

 

Hva i alle dager krangler dere om da?

[Anonym bruker]

Hmm..lagret hvis litt for tidlig.. Skulle skrive : Men han erter bare fordi han vet at jeg blir som et lemen.. Ellers er vi mest enige, og om det er noe spesielt tar vi det etter at ungen har lagt seg så vi kan prate uforstyrret.

 

Kunne aldri ha vært i et forhold med mye krangling, er man ikke voksne mennesker som kan prate med hverandre uten å krangle?

[Anonym bruker]

Jeg har to foreldre som jeg har hørt krangle hele livet mitt. Og jeg har en samboer som ALDRI har hørt foreldrene krangle, vært sinte, irriterte eller lignende, de har bare kosta alt under teppet. Han skulle gitt SÅ mye for å være meg, sier han. Han føler seg ødelagt fordi han aldri har hørt de krangle eller noe, han vet ikke selv hvordan han skal reagere på ting, siden han atpåtil er enebarn. Men kan ikke holde komplett kjeft foran barna, men det finnes jo en mellomting så man ikke blir som foreldrene mine også.

[Anonym bruker]

Vi har ikke høylytte krangler og besinner oss foran barna. Men vi skjuler ikke at vi av og til er uenig for barna. Tror det er viktig at barna opplever at vi kan ha ulike meninger, og at vi diskuterer oss fram til løsninger begge kan leve med.