De som fikk prematur baby...

[Mamma-til-Sander&Sofie]

Tar jeg av meg hatten for.. De menneskene som takler det,og leve i uvisshet om din lille skjønnhet kommer til å fortsette å leve,eller om den lille kroppen orker mer! Uff.. Jeg håper aldri jeg opplever noe sånt! Og unner ingen andre det heller! Bare friske og raske unger

[Snuppa!]

Har du sett private praksis,hihi?Er enig med deg, måtte felle noen tårer av episoden idag og ned og se til min lille friske baby og følte meg som verdens heldigste mamma.Unner alle å ha det sånn, vi er heldig!

[Gjest]

Det er derfor folk skal være litt forsiktige med å "promotere" seg selv, og sine barn i hytt og gæver.

 

Det drøyeste jeg har sett av dette var faktisk på facebook.

Ei bekjent av meg fødte en datter i uke 30 og hu var dysmatur i tilegg til å være prematur. Var snakk om en morkake som ikke fungerte som den skulle. Det lille barnet opplevde en forferdelig start på livet med hjerneblødning og lungeødem. Når de endelig etter et langt sykehusopphold fikk ta med den lille bylten på 2,5 kg hjem skrev altså en kvinne som fikk barn samtidig med henne ( dog, ikke prematurt.) "herregud å liten, hadde ikke turt å tatt i henne jeg! Glad min datter var stor og sterk ved fødsel."

 

Det er faktisk nok til å knekke disse foreldrene.

[stearin]

Må si dere er heldige som har fått friske, fullbårne barn. Min datter var født i uke 30, ikke ekstremprematur eller syk, men utrolig tungt likevel. Hun hadde endel pustestopper og infeksjoner, og nå skriver jeg midt på natten fordi jeg ikke tør å sove etter et pustestopp.

 

Tror ikke det er så ille som mange skal ha det til. Jeg gjorde hele tiden det beste ut av situasjonen, og det tror jeg er det man må gjøre for å ha det noenlunde bra selv. Og har man det bra selv hjelper det nok babyen littegrann selvom babyen ligger inne i en glassboks med minimal kontakt med folk....

 

Kjenner tårene presser på nå ja, for alle som mistet barnan sine, og som er på sykehus med prematurbarn.. Veldig tung tid det er:(

 

Håper jeg kan gå et helt svangerskap neste gang, og at babyen er frisk..

[Mamsen til AT:) *prøver igjen*]

Gutten vår er født 3 mnd for tidlig.(uke 28+1)... jeg syntes det var helt forferdelig,jeg var helt fra meg den første tiden. også var det så trist å ikke få se han ordentlig da han ble født..jeg født han vanlig,og pappa`n var med legen inn på rommet ved siden av,for å sjekke han osv,og legge han i kuvøse.Jeg var helt fin etter fødselen,så den sammen kvelden,da legene hadde fått stabilisert han,fikk jeg også se han:) Så liten og tynn,men SÅ fin og deilig:)..han pustet selv da han ble født,men fikk pustehjelp med CPAP. han lå aldri i respirator...

 

Vi var sammen med han hele dagen,og hadde han ute av kuvøsa store deler av dagen. Men fy søren og redd jeg var hver gang vi gikk inn på avdelingen,tenk om han var død...

 

Han hadde metningsfall,men dette er noe legene forventer av en så liten baby. men for meg/oss var det skremmende,det var jo ikke det VI forventet da jeg var gravid. men etterhvert så ble vi "vandt" til det,vi måtte jo bare det. og sykepleierne og legene kom med engang det var noe,de er helt utrolige,de som jobber på nyfødt intensiv:) kommer aldri til å glemme de og tiden vi var der. Så gode å prate med,og de tok seg veldig godt av oss alle 3:)

Hjerneblødning var også vanlig,da ble jeg redd da...det er fra grad 1-4, og han hadde grad 1...helt ufarlig og helt vanlig... vanlig? ja da var det vel det da...ble veldig bekymret da ja.

 

Vi var der i 7 uker,altså i uke 35 av svangerskapet. da veide han 2770 gram:)

Ser jeg et program om premature kommer alle tankene tilbake,og følelsene, det kommer nok aldri til å gå over..

 

Men i dag har vi en stor fin gutt på 11 mnd,som ikke har tatt noe som helst skade av å være født så tidlig:)

[Mamma-til-Sander&Sofie]

Ja, så Privat praksis i går kveld, og tårene trillet! Og jeg følte meg så heldig, og hadde bare lyst til å kose kose på barnet mitt

 

Uff, det høres fært ut.. Skjønner veldig godt at du ikke tørr å sove! Jeg er sånn selv.. Jeg sover,men må alltid sjekke at poden puster.. Håper det gikk bra med snuppa di??

Unner deg ett normalt svangerskap neste gang, og at babyen er 100% frisk!

[stearin]

Snuppa mi har det bra nå, men hun har en ganske trøtt mamma nå etter våking og bare veldig lett søvn.. Heldigvis skjedde det ikke mer inatt, men vi skal til legen nå straks for å sjekke.

 

Så også på privat praksis, måtte ta jenta mi opp og holde henne tett inntil meg.. Jeg er heldigvis en av de heldige<3 Det kunne gått verre...

[Mamma-til-Sander&Sofie]

Det er bra! Skjønner at du er trøtt.. Har du ingen som kan avlaste deg litt?

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Vi fikk prematur baby (vannavgang uke 23, fødte uke 28) med alle startproblemer det medførte. Det var såklart tøft, og vi hadde tunge dager og bra dager...men så ille at man knekker over en liten tankeløs kommentar, det er det faktisk ikke! Mange sa til meg at en så liten baby må være helt forferdelig, jeg hadde venninner som hadde termin rundt samme tiden, og flere klarte å si noe av det samme (håper det ikke skjer meg etc) og det skjønner jeg jo. Ingen ønsker en prematur baby som må i respirator og få medisiner i ukesvis. Man blir veldig sterk av det og å ikke vite hva hver dag bringer, men om jeg skulle gått under hver gang noen hadde sagt noe tankeløst på Facebook så hadde jeg ikke gjort annet enn å grine. Folk vet ikke bedre, og det vet man. Jeg begynte faktisk å grine av de som hadde medlidenhet, det var tøft nok om ikke folk skulle synes synd på meg også.

 

Sånn bare for å ha sagt det liksom ;-)

 

PS. Hun klarte seg bra, jenta vår. 11 mnd/8 korr og sterk som fy :-)

[Mamma-til-Sander&Sofie]

Man finner en indre styrke vil jeg tro! Man må jo klare å fungere på ett vis,og være der for babyen. Uansett så beundrer jeg dere som har klart det! Det kan vel ikke være noe som er mer tøft,enn å gå gjennom det. Når det gjelder sine egne er man som regel ganske sårbar.

[stearin]

Er alenemor, så det er ikke det enkleste:)) Men går veldig fint, bestemora til snuppa mi er ung, så hun hjelper masse!