Dere som har fått Vallergan/Phenamin til de små pga søvnproblemer, jeg har noen spm jeg skulle hatt svar på.(litt langt)

[Babyønske ��]

Hvor stort var problemet og hvor lenge hadde det vart før det ble aktuelt å prøve med Vallergan/Phenamin?

Var det lege/helsesøster som foreslo det eller gikk dere til lege og ba om det. Hvor høy terskel føler dere lege/hs har for å gi dette. Har dere måttet prøve andre tiltak først?

 

Saken er den at vi når har slitt med søvnen til gutten vår på 18 mnd i mer eller mindre ett år nå. Såg riktignok ikke på det som et problem når han var baby, slitsomt var det, men tok det for noe en måtte regne med.

Når han derimot nærmet seg 1 år og vi fortsatt ikke øynet noen bedring, så ble det også et stadig større problem. Det er både legging/innsovning, hyppige oppvåkninger og våkenperioder på natta som har vært problemene.

 

Vi begynte å ta det opp på helsestasjonen allerede ved 6 mnd, da var det legging både på dag og kveld vil slet med. Men det var ikke så mye råd å få. Og de rådene vi fikk hadde vi allerede lest om og prøvd. Fortsatte å ta opp søvnproblemene på hver kontroll, men kom ikke noe lenger med det.

 

Skiftet helsestasjon når han ble ett år, og forsøkte på ny å få hjelp, men fikk bare de samme gamle rådene.

Har hatt hyppige samtaler med helsesøster i hele vår, men er ikke særlig mye nærmere målet om en hel natts søvn. Det er riktignok små lyspunkt innimellom, for de siste 2 mnd har han sovet 10 timer sammenhengende 4 netter, men det er lenge mellom de. Så vi vet hvertfall at han kan.

 

Jeg er veldig sliten, og har vært det en god stund nå. Er trøtt og uopplagt, tung/vondt i kroppen, føler kroppen aldri får tid nok til å bli uthvilt(det er jo vanskelig med max 3 timer sammenhengende søvn).

Jeg er sur og irritabel omtrent hele tiden og er ikke den mammaen/kjæresten jeg har lyst å være. Hjertet vil, men kroppen og hodet klarer ikke å henge med. Jeg får stadig større behov for å være i fred.

 

Jeg er på god vei ned i kjelleren, og er redd for at jeg møter veggen snart.

 

Grunnen til at jeg nå spør om Vallergan/Phenamin er at ingen av de vi har søkt hjelp hos har nevnt disse midlene. Ikke har jeg spurt selv heller, for det er absolutt siste utvei. Men nå funderer jeg på om vi ikke er der det er siste utvei?

 

Skal til legen over ferien for å sjekke om det kan feile meg noe(mistenker stoffskiftet), eller om jeg mangler noe(jern, b12), og skal da ta opp dette med søvnproblemene. Men er sånn i tvil om jeg skal spør om han vil skrive ut resept på sovemiddel, eller om jeg vente til han tilbyr det. Vil ikke gi det inntrykket at det er en lettvint løsning(noe det ikke akkurat er når vi er kommet til det punktet vi er).

 

Håper noen har orket å lese helt hit :-) og kan gi meg noen av sine erfaringer, spesielt i forhold til hvordan hs/lege har stilt seg til å skrive ut resept på sovemiddel.

 

[Marbella]

Min gutt var 2,5 år da vi fikk Vallergan i 3 uker, det var helsesøster som forreslo det og fikk time direkte hos lege på helsestasjon og da var jeg på sammenbruddets rand.....

Han la seg fra 5 mnd alderen og sovnet 8, våknet 01 og holdt det gående til i 6-7 tiden hver natt......jeg ler når noen sier de er slitne for et par våken netter, kom tilbake etter 200 våkennetter:)

Når hun begynnte og snakke om søvnrutiner osv, skjønnte hun ganske fort at jeg nok kunne skrevet en doktoravhandling om søvn.

 

Lykke til

[mamman t go`gutta]

Vi har også sliti i det uendelige med søvnen til våre barn. Vår eldste hadde sin første hele natt med søvn da han var 3 år!!

 

Da mellomste viste seg å være en like stor utfordring om natta, foreslo helssøster Vallergan ( da var gutten 11 mnd, og jeg på randen av nervesammenbrudd ). Vi prøvde det noen netter, men på han hadde det helt motsatt effekt.

Han ble helt propell, og spant rundt i senga. Jeg turte heller ikke å gi han mer enn anbefalt dose, så vi kuttet det ut.

 

Jeg ler også godt av de som klager over en natt eller to uten søvn.:-)

 

[Babyønske ��]

Takk for svar.

 

Hehe, ja jeg tenker også mitt om de som er sååå utslitt etter et par netter med dårlig søvn. De skulle bare visst.

 

Kanskje noen flere som har innspill?

[ellen-propellen]

Jeg gav vallergan til min datter da hun var 2 år.Da hadde hun fortsatt ikke sovet en hel natt.Hun var våken fra 2 til 4-5 hver eneste natt.Pappa ville hun absolutt ikke ha noe av,så det ble meg:-( Og det er i og for seg ikke noe problem bortsett fra at jeg jobbet fra 8-16 hver dag og:-(

 

Vi gav full foreskrevet dose vallergan i 2 netter,så kunne vi bare gi litt etter behov i etterkant. Hadde den ene flaska med vallergan i over ett år,så den ble ikke brukt mye.

 

Det er fantastisk å sove en hel natt sammenhengende, så jeg anbefaler deg å prøve vallergan til din lille. Passer det ikke, så gir du ikke flere ganger:-)

 

Lykke til og sov godt;-)

[Gjest]

Vi fikk skrevet ut Phenamin til gutten vår da han var rundt 11 måneder. Da hadde han slitt med søvnen hele livet. Han sov ekstremt lite på dagen, stod i bro om man prøve å få ham til å sove, og måtte bysses, vugges og bæres hele tiden. Han hadde problemer med både innsovning og hyppige oppvåkninger om natta. Prøvde alle råd vi kunne få, skrev utallige innlegg her inne blant annet, men ingenting hjalp. Vi snakket med helsestasjonen da han var 4 måneder, da var vi helt utslitt av at han ALDRI sov, men fikk som du bare de samme rådene som ikke funket. Manuellterapi, osteopati, samtaler med søvnspesialister har blitt prøvd, med vekslende hell. Vi fikk utskrevet Phenamin først og fremst fordi han har atopisk eksem, men det at det er søvndyssende var også en god bieffekt. Vi merket litt forskjell da han begynte på den, da særlig at han sovnet lettere om kvelden, men søvnvanskene har fortsatt til tross for at han gikk på Phenamin fast i rund et år (den er ikke mulig å få tak i lengre, hvertfall ikke sist jeg prøvde.) Nå er han 2,5 og har nylig begynt å sove hele netter. Han har fremdeles litt problemer med å sovne, men sover mye roligere enn tidligere.

 

Jeg føler ufattelig mye med dere, det å aldri få sove er ren tortur. Tror ikke mennesker som ikke har vært igjennom det kan tenke seg hvordan det føles. En periode gikk jeg og drømte om å havne i koma slik at jeg kunne få sovet litt, så ille var det. Ingenting fungerte, man blir glemsk, sur og grinete. I tillegg fikk selvtilliten som mor seg en skikkelig knekk. Det skal sies at gutten vår har vært veldig mye syk, han har mye mageproblemer og mulig søvnepilepsi, så det har nok mye av skylda. Jeg tror det lureste jeg faktisk gjorde var å til slutt mer eller mindre innfinne meg med situasjonen og forvente minimalt. Ting ble så mye verre når jeg hele tiden håpet, grublet og tenkte. Det er et råd det er hardt å svelge, fikk nemlig det rådet selv i starten, og hatet tanken på det, men i ettertid ser jeg at det faktisk gjorde ting litt enklere.

 

Vil ønske dere masse lykke til! Krysser fingre og tær for at dere skal få gode netter snart. Vil også oppfordre dere til å tenke igjennom om det kan være noen helsemessig grunn til søvnvanskene (stiv nakke, matallergier, ørenesehalsplager etc.)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Har dere prøvd å kutte ut dagsøvnen, eller ihvertfall drastisk redusere den? Vi har nemlig også (som du sikkert har fått m deg;) slitt myyye m søvnen til flisa, men da vi kutta ut dagsøvnen for snart 3 mnd siden ble alt plutselig så MEGET bedre! Legginga går nå på 2 minutter, og i stedet for å våkne opp X antall ganger iløpet av kvelden/ natta, sover hun nå stort sett hele natta uten noe tull, såfremt hun er frisk og ikke plaget m tenner såklart=)

 

Verdt et forsøk kanskje, hvis det ikke allerede er prøvd ut? (jeg var alltid livredd for overtrøtt barn, men her gjelder regelen jo trøttere, jo bedre- dvs tyngre søvn m færre oppvåkninger)

[mamma til tre nydelige jenter]

Hei,

 

Jeg har tvilling jenter på nå 6 år de slet med søvnen de første 4årene av livet. fra de ble født så sov de Max 1 time på dagen og aldri mer enn 40min på natta. leggingen gikk heletiden greit, men vi slet med konstante oppvåkninger.

Da de var 6mnd tok jeg kontakt med HS etter press fra svigermor. For da jeg var å handlet å kom ut for å finne bilen var jeg helt dessorientert og klarte ikke å finne bilen så utslitt var jeg. fikk vallergan umiddelbart og de klarte å få sove litt bedre antall oppvåkninger ble redusert til mellom 2-4 pr natt. (fullt levelig) de brukte vallergan periodevis helt til fylte 2.

de slutta å sove på dagen da de var 13mnd da de ble 2 krevde jeg litt utredning. fant da ut at de led av astma ( dette kan være en stor del av søvnproblemer hos barn værdt å sjekke ud) fra da av brukte de ventolin( flytende) å søvnen ble gradvis mer sammenhengende. men selv i denne perioden måtte vi ty til vallergan innimellom.

 

mine jenter sov ikke en hel natt før de var 4 år å to uker! gitt om jeg var glad da!

Nå har vi fått jente nr 3 som takk og lov bank i bordet sover fra 19-08 så forskjellen er stor kan man si!

 

jeg kan anbefale deg å prøve vallergan, det er virkelig værd et forsøk noen trenger bare en kur på 14dager så er problemet løst.

Men jeg vil også råde deg til å få han udersøkt av en spesialist med tanke på barneastma og allergier!

 

[Babyønske ��]

Tusen takk for flere svar

 

Ang sykdom: Det er ingenting som tyder på at det er noe som plager han. Han har aldri vært syk, kun en lett forkjølelse en gang i blant. Fikk han sjekket hos manuellterapeut som baby, men det var ingenting unormalt å finne.

Han har/hadde(?) en bitteliten lekkasje på en hjerteklaff, vi har fått beskjed om at det er helt ukomplisert, og at det ikke plager han på noe måte, så jeg skjønner ikke helt at det kan ha noen sammenheng med søvnvanskene. Sist en lege lyttet på han var det ikke noe bilyd å høre, så godt mulig det har lukket seg.

Noe av problemet kan ligge på at han er veldig nysgjerrig og oppvakt og har vært det fra han var bitteliten. Han har altså ikke tid til å sove, kan ikke gå glipp av noe.

Husker en episode fra han var 7-8mnd: jeg var i en butikk og handlet, han satt rak i vogna og såg seg rundt som vanlig, så kommer det en mann som stopper opp og sier: Oi, det var en oppvakt liten kar, han der har ikke mye tid å sove. Jeg ble helt paff, og fikk bare stotret fram: Ja, du sier noe der. Han kunne jo ikke hatt mer rett.

Og det med at han er så våken og oppvakt har vi fått høre mange ganger fra han var ganske liten.

 

Ang dagsøvn: Sånn jeg ser det trenger han fortsatt søvn på dagtid. Men jeg har kuttet ned på den, og prøver å ikke la han sove for sent på ettermiddag. Når vi f eks er ute på noe er det umulig å få han til å sove, og da blir han helt håpløs å ha med å gjøre, og blir også umulig å legge til kvelden. Det samme skjer om han sover for lite på dagtid. Er sur og grinete fra han våkner og til han legges.

Han er veldig oppmerksomhetssyk, og tåler dårlig at jeg gjør noe i huset, så jeg trenger også den tiden han sover til å få gjort noe.

 

Takk igjen for tilbakemeldinger, jeg får tenke videre :-).

 

Vi har noen tiltak til vi skal gjennomføre de neste ukene, bla total ammeslutt og eget rom(har vært planen lenge, men har hatt et uforutsett problem med rommet hans).

Og hjelper ikke det, da får jeg nok bare spørre legen om en resept.

[Nagilimia]

En litt morsom historie:

 

Gutten vår på 19 mnd våkner alt fra 10-5 ganger i gjennom natten, er stort sett bare å gi smokken så sovner han igjen. Tror han har mye mareritt... Har egentlig ikke tenkt noe mer over det enn at det skal bli deilig når hn sover natten igjennom.

 

For 1,5 mnd siden brakk gutten min armen. Barnehage gav gutten min tomat, noe han er allergis for, og fikk eksemutbrudd under gipsen. Det plaget han mye mer enn den brekte armen, og han gråt fordi han klødde slik under gipsen. Tok han med til legen og vi fikk vallergan, som allergimedisin. En uke med den og gutten er kvitt søvnproblemer og eksem :D

 

Skjønner du kvier deg, men jeg anbefaler deg å spørre. Jeg har skikkelig dårlig samvittighet for at det var så enkelt å fikse søvnen til gutten min. Han har ikke hatt mareritt siden. Han fikk kun 0,4 ml og det sykt lite. Fikk sjokk av den tynne lille sprøyta

 

[Babyønske ��]

Tenkte jeg skulle komme med en oppdatering.

Her har nemlig situasjonen snudd seg tvert om uten at vi egentlig har gjort så mye for det. Han har nå sovet HELE natta i gjennom i en uke. Eneste jeg kan se som er litt forandret er at rutinene har sklidd ut pga ferie og litt reising, dvs sene kvelder og kanskje litt mindre soving på dagen.

Jeg kom over en artikkel her en dag om at de ofte får tyngre søvn når de bikker 18 mnd, og kan jo være noe sånt som gjør det også.

 

Dermed håper jeg at dette betyr at vi slipper å ty til sovemidler.

Det er riktignok ikke sikkert at dette varer, men vi har selvsagt et håp om at vi nå går bedre tider i møte.

Jeg er allerede mye mer opplagt og i langt bedre form etter en uke med god nattesøvn, og er nok litt bedre rustet til å takle noen våkenetter om det skulle skje.

[Gjest]

Vi fikk phenamin til eldstemann pga elveblest (allergi) og da var tanken fra legen at vi samtidig kunne få skikk på døgnrytmen til toåringen vår.

 

Det hjalp jo selvfølgelig der og da. Ungen ble jo stuptrøtt da han fikk medisinen sin, men i løpet av et par uker etter at vi sluttet med medisinen (elveblesten var borte og gutten sov 11 timer i strekk om natta) så var vi tilbake til det samme gamle.

 

Her var problemet at gutten vår sliter med magevondt som legene ikke finner ut av og som gjør at han våkner om natta. Men det var verdt forsøket og det virket ikke som om han tok skade av eksperimentet

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg fikk Phenamin til vesla når hun var 10 mnd gammel. Var til legen med henne pga en UVI og forklarte da også om hvordan vi hadde det søvnmessig (likt som dere) og alt vi hadde forsøk, men uten hell. Legen sa at slik skal det jo ikke være, og lurte på om jeg ville prøve Phenamin i en periode for å se om det kunne hjelpe. Så her foreslo legen det uoppfordret. Vi forsøkte først i noen dager, men synes ikke det var noen endring. Fikk da beskjed om å gi hver kveld i 2 uker og se, og da ble det en markant bedring. Altså mye færre oppvåkninger pr kveld, og noe mindre på natten. Leggingen derimot er som før. Så hadde vi 2 uker av Phenamin og mot slutten gled hun tilbake til slik det var, så nå har vi gitt noen kvelder igjen og det bedrer seg fort. Litt usikker på hva vi skal ta oss til nå, for kan jo ikke bare gi og gi slike ting, så tenkte å ta det opp med legen når vi skal dit om en en ukes tid.

 

Håper du har en lege som forstår deg og kan hjelpe, men husk at det ikke er sikkert at slike medikamenter utgjør noen forskjell på sikt.

[Babyønske ��]

Takk for flere innspill, det har vært til god hjelp, og jeg er nok bestemt på å prøve det HVIS situasjonen nå snur seg til det verre igjen. For hvis dere hadde lest mitt siste innlegg, så er altså problemet løst :-)(hvertfall inntil videre).