Hvorfor lyver menn?!

[Anonym bruker]

Mannen spurte for en tid tilbake om han kunne reise på hytten med noen kompiser for å fiske og slappe av.

Jeg svarte at det selvfølgelig var greit, det høres da bare koselig ut:)

 

Så ser jeg i dag at han har svart "deltek" på en bursdagsfest.

Og sannelig har ikke kompisene hannes svart ja til denne jenten også... Er ikke noe stor fest heller, er kun 20 deltakere ca..

 

Festen er i stikk motsatt retning av hytten.

Hva skal jeg tro da?

At han OG vennene hannes bare tuller?

Eller at de heller reiser en annen plass, for å delta på festen?

 

Skjønner i så fall ikke hvorfor han ikke sier ting som det er!

[Anonym bruker]

Det er ikke meningen å være kontrollerende og sjulu/overbeskyttende ovenfor mannen min. Det er heller en prinsipppsak!

 

HI

[Anonym bruker]

Fordi han ikke ville at du skulle vite hvor han var/dro.

 

han ville ikke at du skulle vite det, fordi han har noe å skjule.

 

 

[Anonym bruker]

Mange,mange menn er "feige".

De lyver for å unngå konfrontasjoner,og kan ikke for sitt bare liv forstå at det blir sen stor sak utav det den dagen de blir tatt i løgnen.(mye større sak enn det ville blitt om de spurte rett ut in the first place!)

 

Lever etter "det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse"-prinsippet...

[Anonym bruker]

Las opp problemstillingen til samboeren min her og fikk følgende svar:

 

"han løy om hvor han skulle fordi han visste at om han hadde spurt om å få reise på festen så hadde han mest sannsynlig ikke fått lov".

 

[Anonym bruker]

Men han må jo forstå at du ser det på fb da. Spør ham rett ut, ikke gå og grubl på dette.

[Anonym bruker]

Signerer 11.48.

 

Det er forøvrig to kategorier menn som stadig lyver:

 

1. De som er uansvarlige, egoistiske guttunger, driter i kona si og har noe å skjule.

 

2. De som har sjalu, kontrollerende og eiesyke kjerringer som "nekter" dem det ene og det andre, der de føler de må lyve for i det hele tatt få kommet seg ut av huset.

 

Hvilken kategori mannen din er i, er det bare du som vet.

[Anonym bruker]

Nå lyver ikke mannen min, og han har vel aldri følt at han har trengt å lyve heller for meg.

Enten har han planer som ikke tåler dagens lys i forhold til forholdet, eller så er han feig og vil unngå konfrontasjon.

[Anonym bruker]

De lyver fordi de er konfliktsky og for en vær pris vil unngå konfrontasjoner.

[Anonym bruker]

Han juger fordi han vet det er litt lysskye greier han planlegger. Dersom det var en OK bursdag, ville det ha vært mer naturlig å ta deg med, men siden han er litt gira på å leve litt spennende, vil han slippe å ha deg med. Derfor koker han opp en passelig invitasjon som han vet du vil være positiv til, og satser på at du enten ikke får vite om, eller at du bare blir forbigående sur.

 

Jeg personlig syns dette er uakseptabel oppførsel, og i min erfaring - jeg har hatt 3 samboere - så er dette metoder som viser hvem som er upålitelige menn. Denne taktikken, hvis den funker, blir iverksatt til å brukes på alle mulige ting etter hvert, også direkte planlagt utroskap. Sorry, men et sånt tillitsbrudd er noe mannen min ville ha få svi virkelig for. Ikke at han ikke kan gå på fest. Men juge kan han ikke, det er totaltabu i mi bok.

[Anonym bruker]

delta du også, da! bare dukk opp!

Han blir vel lang i maska når han ser deg...

[Anonym bruker]

Jeg tenker som deg.

Men, er menn bare så dumme at de tror de kommer unna med alt?!

Altså, når det ligger åpenlyst på Facebook i tillegg.

Jeg blir nok litt ekstra paranoid og mistenksom nå fremover...

 

Løyn er uakseptabelt hos meg også.

Jeg skjønner ikke hvorfor han gjør det. Jeg hadde latt han gå på festen også, selvom jeg ikke kjenner denne damen.

[Anonym bruker]

Spørsmålet er ikke "hvorfor lyver menn?"

 

Spørsmålet er "hvorfor lyver din mann?"

 

Han lyver for han vil skjule noe, sp enkelt er det. Spørsmålet er hva han skjuler...

[Gjest Antarctica]

Syns de fleste menn lyver, jeg. De fleste har noe de vil holde hemmelig, og de færreste er av en sånn støpning og har sånn styrke at de klarer å se kona i øynenen mens de forteller henne noe hun ike liker å høre. De greier bare ikke å takle at hun enten gråter, blir rasende eller furter. Andre menneskers emosjonelle reaksjoner plager dem grenseløst.

I min erfaring er det derfor mange menn er så overfladiske når de er fedre til småbarn, de lar mora stelle og dulle til ungen blir 6 år og talefør. For da slipper de å prøve å forstå hva som ligger i en emosjonell reaksjon eller et ordløst uttrykk. Har vi ikke alle sett en mann som leverer fra seg et gråtende barn til mor og sier "han vil ha pupp" selv om ungen er så stappmett at den ikke kan få ned en dråpe?

 

(Og noen ganger har vi vel også sett at barnet ble redd, eller var trøtt og grinete, eller hadde en annen grunn til å gråte, men far sier likevel bare at ungen må til mor. Han syns det å trøste er en umulig oppgave, og avskriver derfor gråten med sult.)