Mange barn som venter på fosterhjem...

[Anonym bruker]

... og hoveddelen av disse er gutter i alderen 11-16 år. Sikkert rabagaster de fleste av dem. Er det egentlig realistisk å få fosterhjem til utagerende tenåringer?

[Anonym bruker]

Siden min sønn har vært i fosterhjem, tenker jeg å bli fosterhjem når jeg har tid og plass. Og da tenker jeg at jeg vil ha jenter og gutter i den alderen. Heller det enn småbarn:)

 

Jeg tenker sånn at det må være en grunn til at dem er slik. Hvorfor ikke gjøre noe med det? Jeg får jo råd og rettleiing underveis, i tillegg til all den hjelpen jeg trenger:)

[Anonym bruker]

Når du først skal skrive et innlegg om et så viktig tema hvorfor ikke gjøre det skikkelig istedenfor å flåse det til?

[Anonym bruker]

Virker ikke så realistisk... Med tanke på alle som står på venteliste. Ikke så lett å bli godkjent som fosterforeldre heller, har jeg hørt.

[Anonym bruker]

For å bli godkjente som fosterforeldre må man ha et stabilt liv (psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk), ha gode samarbeidevner og ha ressurser til å ta seg av andres barn og alt det innebærer.

[Anonym bruker]

Du bruker ordet "rabagaster", det synes jeg er veldig dumt. Det er ofte en veldig god forklaring til adferden til mange av disse ungdommene, de har hatt det tøft og kommer med nye "bagasje" når de flytter inn i fosterhjem. Ofte har det kommet vedtak flere år etter det burde og de har levd i et miljø som har vært knalltøft.

Det finnes mange solskinnshistorier hvor ungdommer kommer i fosterhjem hvor de får trygge, gode grenser og denne negative adferden slutter.

 

Hilsen fostermor

[Anonym bruker]

Men når Barnevernet rykker inn for å ta seg av tenåringer med trøbbel, er det ikke alltid foreldrenes feil. Noen gutter har fått dårlige venner eller diagnoser som ADHD. Alle er ikke mishandlet av foreldrene.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det ikke alle som er mishandlet, noen har mistet foreldrene eller foreldrene er syke eller foreldrene ikke lenger er i stand til å ta vare på barna av andre grunner.

 

Hvis barna har alvorlige diagnoser og er i skikkelig trøbbel med narkotika for eksempel vil det ofte bli vurdert andre alternativ enn fosterhjem. Det finnes veldig mange barnevernsinstitusjoner i Norge, der havner de fleste av disse ungdommene først for en evaluering om det er forsvarlig å plassere dem i fosterhjem eller ikke. Etter en stund der blir det avgjort hvor ungdommen passer best: egen leilighet, fosterhjem eller barnevernsinstitusjon.

 

Det finnes familiehjem og "ungdomsfamilier" som er særlig rustet og forsterket til å ta imot fosterbarn i ungdomsalder med behov for ekstra oppfølging.

 

Hilsen fostermor

[Anonym bruker]

Synes du er skikkelig generaliserende her nå. Bare fordi man er i barnevernet så behøver det ikke være noe galt med barna, selv om det sier seg selv at de har litt ekstra baggasje med seg.

 

Jeg har selv vært barnevernsbarn, og min bror som er en del år yngre enn meg er under omsorg av barnevernet enda (og en av dem som står på listen og venter på fosterhjem, selv om det kommer til å være uaktuelt å sende ham til en ukjent familie, og vi kjemper mot dette). Han er som alle andre barn på sin alder, bryr seg om det samme som gutter på hans alder, men har litt mer baggasje en barn flest, og noe mer eller mindre kan en ikke regne med.

 

Og selv om noen av de som venter på fosterhjem sikkert kan være litt utagerende, så er klart at de også må ha et hjem. Hva om din egen sønn (eller datter) blir utagerende, er det ikke realistisk å fortsatt ha ham/henne i hus da?

 

Nei, ærlig talt. Barn er barn, og de er alle forskjellige, ingen er perfekte.

Men nå skal jo barna plasseres i hjem som har kapasitet og som passer til deres behov.

 

 

[Anonym bruker]

Det er det som er så greit med fosterhjem. At et barn kan bo i en familie istedenfor en institusjon. Det kan diskuteres i det uendelige om hvor bra eller dårlig tilbud det er med fosterhjem, men en ting er sikkert: barn har godt av stabile og trygge rammer rundt seg. Ofte på en institusjon finner du veldig mange med veldig mye "bagasje" med seg og det kan fort oppstå konflikter dem mellom, mens i et fosterhjem er det kun det ene barnet som står i fokus (pluss ev. fostersøsken).

Fosterforeldre kan bli betalte for å gå hjemme med en ungdom på fulltid for å følge opp og kunne støtte ved behov, det er et tilbud man sjelden får i "eget hjem" da man er avhengig av inntekt.