Redd for misdannelser og sykdom!

[Anonym bruker]

Jeg har to uker igjen til termin, og er så redd for at barnet mitt er misdannet eller har en form for alvorlig sykdom. Jeg greier kke å glede meg over det som skal skje pågrunn alv dette. Jeg tror ikke jeg kan takle å få en "syk" unge, uansett hvor fælt dette høres ut, jeg tenker at da må jeg bare ta mitt eget liv. Føler meg som et fryktelig menneske som tenker sånn. Skulle ønske jeg kunne finne ut her og nå hvordan babyen min er, sånn at jeg kunne gledet meg til fødsel osv.

Noen som føler det/har følt det lignende? noen som har opplevd å få et barn med misdannelser eller sykdommer? HVordan takler dere det? hvordan gikk det?

 

Redd

[Sweet Amber]

Det er normalt å bekymre seg, men du lar tydeligvis det ta fra deg gleden ved å vente barn og det er jo ikke noe særlig... De fleste feil blir oppdaget på ordinær ultralyd. Det er en liten sjans for at det går galt, og en ENORM sjans for at det går bra. Skulle ungen likevel være syk så takler du det når du kommer til det. Man gjør bare sitt beste fra dag til dag. Hva mer kan man gjøre?

 

Husk at det er mye større sjanse for å bli påkjørt, kræsje bilen, dette ned trappa osv enn for at barnet er sykt. Men du lar jo ikke det hindre deg i å gå ut?

[Anonym bruker]

Det er nok vanlig å være redd for at noe skal være galt. Selv om de fleste barn som kommer til verden er friske og raske har man jo ingen garantier.

 

Selv fikk vi en liten guttebaby som virket som verden friskeste og raskeste lille kar, men ettersom han ble større oppdaget vi at han har autisme. Men man lærer seg å leve og håndtere det meste og vi er utrolig heldige her i Norge hvor man får hjelp uten at man ruinerer seg. Gutten vår får god oppfølging i barnehage og vi har fått hjelp til å lære barnet vårt å lære og det går stadig bedre. Nå har han begynt å snakke litt, han har lært å leke bedre med andre barn og vi er så stolte

 

Men autisme og mye annet du kan lese om av ting barn kan være født med er ganske sjeldent så du har ingen grunn til å ta sorger på forskudd. Ta en dag av gangen og du skal se det går bra. Og skulle skrekksenarioet ditt bli en realitet så får du hjelp. Du trenger ikke begå selvmord for det om du får et barn som er sykt og du synes det er vanskelig. Det finnes avlastningshjem for eksempel.

[Gjest]

Jeg tenkte det samme som deg. Skjønte ikke hvordan foreldre med syktr barn orket.

Men, nå sitter vi her selv, og må orke det.

Vi er heldigvis sånn, vi mennesker, at må vi, så orker vi

 

Jeg hadde ikke tatt sorgene og bekymringene på forskudd var jeg deg. Det går stort sett bra, og om ikke det gjør det, så takler du det og, tro meg

 

Klemmer til deg

[Anonym bruker]

Slike ting kan man ikke kontolere, kommer ikke noe godt ut av å bekymre seg, det er heller tvert imot ikke bra for barnet, og kanskje nettopp det gjør at barnet ditt har misdannelser?

[Anonym bruker]

Ting er som de er og blir som de blir, når du er i det så takler du det eller får hjelp til å takle det.

Du burde prøve å fokusere tankene på noe mer positivt. Dine bekymringer forandringer ingenting fra eller til men gjør deg sliten og redd.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Ta det med ro. Skulle det værste skje og du fortsatt ikke ønsker barnet kan du sette den bort, enten på institusjon eller til adopsjon. Ingen kan tvinge deg til å ta deg av barnet om du ikke vill.