Vurderer å gi pappan hovvedomsorgen

[Anonym bruker]

Helt sant. Føler jeg per dags dato ikke strekker til alt som forventes og har pratet med pappan såvidt ang dette. Han sier jeg må tenke meg godt om en stund til før jeg avgjør det. Han er jo verdens beste pappa å jeg vet barnet kommer til å være trygg og sånn med han. Jeg elsker barnet mitt med hver eneste celle i kroppen, men dette er nok det beste uansett. Det er vondt ja men hva skal man gjøre. Noen andre som har gjort dette? Hvordan fungerte det? Barnet er snart 10 mnd.

[Anonym bruker]

Jeg vet noen sm har gjort det, og det har fungert greit nok. Men det er ikke automatisk angrerett på en slik avgjørelse. Det er greit å huske altså.

Definer for deg selv hva som er vanskelig, og hva faren kan gjøre bedre enn deg - og kom fram til en løsning. Mamma er du uansett, og det er flott at du har barnets beste i fokus!!

Snakk gjerne med familivernkontoret før du bestemmer deg.

Lykke til med avgjørelsen:)

[Anonym bruker]

Du må gjøre det som kjennes riktig for deg. Du er innsiktsfull som kjenner og innser din egen begrensning i forhold til omsorg. Det viser at du har omtanke for barnet ditt dersom du tar konsekvensen av det og gir hovedomsorgen til pappaen dersom du tenker at det er det beste for barnet. Vil heller si at det er for få som tenker som deg; det er langt flere som klamrer seg til en hovedomsorg de helst burde overlatt til noen andre.

Dere kan jo avtale at far skal ha hovedomsorgen for en periode og så gjøre om på det etterhvert som situasjonen endrer seg. Om far overtar hovedomsorgen nå, betyr jo ikke det at det skal være sånn for alltid.

 

Lykke til med valget ditt!

[Anonym bruker]

Tror nok du gjør lurt i å tenke deg nøye om før du gjør det.... Jeg er selv alene med ei på ni måneder og bor borte fra familie og bf har flyttet 30 mil unna... er dager jeg er KJEMPE sliten og føler jeg ikke strekker til.. IKKE gi fra deg hovedomsorgen om det er hovedgrunnen. For du kan angre når du ahr fått "hvilt" deg ut.... bare tanker fra meg.. DU vet selv hva som er best for ditt barn. Lykke til med avgjørelsen.

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg kommer til å angre hver eneste dag, men jeg vil bestandig vite jeg gjorde det rette for situasjonen slik som den er pr dags dato uansett. Vi har diskutert det litt nå og det vi snakker om at det blir for en periode på ca 6mnd slik at jeg kan stabble meg opp på bena skikkelig også skal vi etter det gå over til 50/50. Det innebærer flytting for min del men det gjør ikke noe. Med en 50/50 løsning får jeg ha barnet masse samtidig som det ikke blir så mye at det går over styr i gjen

 

Takk for oppmuntrene ord. Var redd dere skulle tro jeg var en skikklig dårlig mor som "gav" bort barnet sitt

 

HI

 

[Anonym bruker]

Om 6 mnd er barnet for lite til 50/50.

All repsekt til deg for at du ser dine begrensninger men ikke sett sett bort barnet i 6 mnd for å komme deg og deretter kreve din rett igjen. Blir altfor store omveltninger for et lite barn. Har pappan mye samvær nå slik at barnet er vant med han? Har barnet overnattet hos han tidl? Det må jo gjøres en opptrapping og ikke bare å endre dette etter 6 mnd igjen!

Gir du faren omsorgen så kan du jo ikke holde deg borte i lang tid. Du må jo fremdeles ha samvær slik at du opprettholder kontakten med barnet.

[Anonym bruker]

Stor respekt til deg og barnefar,om dere velger at han skal ha hovedomsorgen...er jo ingenselfølge at mor automatisk skal ha den.

Men baarnet er forlite til 50/50 om 6mnd..men om barnefar har den daglige omsorgen og dere kan samarbeide greit,og du bor såpass tilgjengelig er det mulighet for at du kan se henne noen dager / ettermiddaer midt i uka,og annenhver helg el når det måtte passe.

 

bedre for barnet at det har en mor og en far som fungerer og er der med både hode,kroppen og tanker under samvær...enn å bare være delvis tilstede.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hvem sier at barnet er for lite til 50/50 om 6 måneder? Min unge trur jeg det hadde gått helt fint for. Han er tillitsfull og reagerer egentlig positivt på forandringer. Ikke det at dette er noe aktuelt for meg, men jeg bare lurer... Er det ikke bare å vurdere barnet og passe på at han er ofte hjemme hos sin mamma og overnatter der meg gjevne mellomrom i de 6 månedene far har hovedansvar?

[Anonym bruker]

Gutten min er 14 måndere, til opplysning.

Hilsen anonym 14.30

[Anonym bruker]

Det sier fagfolk, blant annet barneombudet, helsestasjon, barnevern , psykologer osv.

Reagerer positivt på forandringer? Å bytte omsorgsperson er neppe noe så mange barn reagerer positivt på, det er nok derfor det skal velge mye til i barnefordelingsaker før et barn flyttes fra det hjemmet barnet allerede har.

[Anonym bruker]

Uansett hva som velges så er det viktig å sette barnet forann en selv. Av og til så er det ett tøft valg. Men pass på at dere begge deltar i barneoppdragelsen. Far kan jo ha hovedomsorgen over en gitt periode mens du evnt henter deg inn på ett slags vis. Kanskje du/dere trenger litt hjelp fra andre innstanser?

Det er bra at du innser at du trenger hjelp, bare det står det respekt av. Finnes nok av foreldre som ikke innser det:-)

Lykke til.

[Anonym bruker]

Det er ikke et lett valg på noen måte, men sånn må det nok bli. Altså om 6 mnd er det det er snakk om. Vi vet ikke enda. Vi gjør ingenting før barnet selv gir signaler om at det er greit. Jeg kommer til å treffe barnet så å si hver dag, om så bare noen timer. Når jeg har kommet meg på bena vil vi utvide samvær med først en dag, så to, så tre osv til vi er oppe i annenhver uke. Så det blir på barnets premisser. Dag for dag hele veien. Så jeg bryr meg ikke om når det er anbefalt, men heller når MITT barn passe til en 50/50 ordning.

[Anonym bruker]

Tilknytningsvansker og annet som barnet kan få problemer med vil ikke komme umiddelbart men senere i livet. Derfor vil det også være vanskelig å se når DITT barn passer for 50/50!

 

Du bør også være klar over at når du gir faren omsorgen kan han nekte deg 50/50 senere. Er han som sitter med avgjørende makt da. Som jeg har sagt før mener jeg enda at det står respekt av valget ditt og godt at du innser at du trenger hjelp. Men jeg syns likevel alt virker gå på dine premisser og jeg håper du forstår at et barn ikke er en kasteball. Får håpe dere kan få hjelp av andre instanser etterhvert.

[Anonym bruker]

14 måneder er altfor ungt til 50/50. Om du går hovedomsorgen til faren (noe som kan være er helt riktig) så bør han ha den til barnet er 3 år. Barn under tre år bør ha et hjem, så frem til da bør du nøye deg med vanlig samvær eller en variant av det.

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

Uff. Kjære HI.

 

Dette må du tenke nøye igjennom. Om du har noe som i det hele tatt minner om tvil, så ikke gjør det. Det kan bli den største feilen i ditt liv. Jeg er alene med to. Ene er 11 mnder og andre blir snart tre år. Jeg kan ikke beskrive hvor sliten jeg er til tider, men bf har dem en natt i uken og annen hver helg hvor jeg får hentet meg inn litt. Hva med at han hjelper litt ekstra til, kanskje har barnet dere flere dager sammenhengende slik at du får litt mer avlastning uten å gi henne fra deg?

 

Håper det ordner seg til det beste for dere. Lykke til.