VIKTIG INFO FOR 3. TRIMESTER- holdes oppe på 1.siden!! =)

[Pida2011]

opp med deg....

[sisten]

Dytter

[theamortil3]

dytt

[solsikkå]

dytt

[Gjest]

Dytt! Hold oppe på 1 side. =D

[Lykke22.03.11VL<3]

:-) Dytt

[solsikkå]

dytt

[oslo82]

dytt

[TiNi88]

dytt

[<3 Felicia og Jonathan <3]

Dytter*

[C [ ♥♥ ]]

*bump*

[TiNi88]

Se hva jeg fant på side 4........ *dytt*

[www.sovehjerte.no]

Dytt! Digger denne

[2 prinsesser + liten spire=)]

dytter

[solsikkå]

dytt

[aprilprinsesse2011]

)

[aprilprinsesse2011]

)

[Gjest]

Masse kjekk info. Tusen takk!

[mamma til lille smurfen]

dytt

[Gjest]

*dytt*

[M-M-M-mamma]

Her har jeg samlet MYE info, forhåpentligvis er noe av det nyttig også

 

 

Måneder på vei:

 

1 fullgått måned: 4 uker + 3 dager 


2 fullgåtte måneder: 8 uker + 6 dager 


3 fullgåtte måneder: 13 uker + 2 dager 


4 fullgåtte måneder: 17 uker + 5 dager 


5 fullgåtte måneder: 22 uker + 2 dager


6 fullgåtte måneder: 26 uker + 5 dager 


7 fullgåtte måneder: 31 uker + 2 dager


8 fullgåtte måneder: 35 uker + 5 dager


9 fullgåtte måneder: 40 uker

 

 

 

Svangerskapskontroller:

 

• 1. kontroll: svangerskapsuke 8-12

• 2. kontroll: ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 17-19

• 3. kontroll: svangerskapsuke 24

• 4. kontroll: svangerskapsuke 28

• 5. kontroll: svangerskapsuke 32

• 6. kontroll: svangerskapsuke 36

• 7. kontroll: svangerskapsuke 38

• 8. kontroll: svangerskapsuke 40

 

Ved svangerskapsvarighet over 40 uker blir det kontroll i uke 41.

 

 

 

Innkjøpsliste babyutstyr (hentet fra mammanett.no)

 

Klær

 

6-8 bodyer

 

4-5 trøyer/gensere

 

4-5 sparkebukser

 

Strømpebukser til kalde årstider

 

4-6 pyjamaser

 

Bomullsjakke eller en strikkejakke

 

En varmere jakke

 

3-6 par babysokker

 

To babytepper.

 

Lue og votter i vinterhalvåret

 

Tynn bomullslue, sommer

 

Utedress/ ulldress

 

 

 

Egne erfaringer; foretrekker bodyer fremfor trøyer/ gensere til nyfødte (fordi de sitter bedre og ikke glir oppover ryggen), og omslagsbodyer er bedre enn vanlige bodyer som må trekkes over hodet, spesielt den første tiden.

 

Ull er gull! Vil derfor anbefale 2-3 ullbodyer og 2-3 ullstrømpebukser i tillegg, til bruk hele året egentlig, unntatt sommermånedene.

 

 

Seng og sengeutstyr

 

Vugge, kurv eller sprinkelseng

 

Madrass og madrasstrekk

 

Babydyne

 

Laken og dynetrekk. Flere skift

 

Sprinkelbeskytter til evt. sprinkelseng

 

 

Egne erfaringer;

Nyfødte babyer trives ofte godt når de pakkes tett inn i tepper, for å etterligne den trange tilværelsen i mors liv. Brukte derfor ikke dyne i starten, men heller myke, gode babypledd, som jeg tullet babyen stramt inn i, som en pølse i lompe omtrent (reiving). Funket som bare det; babyen koste seg maks i den trange ”sommerfugl-kokongen”=)

 

Foretrekker også vugge/ vognbag som soveplass de første månedene av samme grunn; litt trangere og mer lunt enn den store sprinkelsenga. Alternativt kan man bygge et lite ”rede” i sprinkelsenga, med sammenrullede tepper el lign. under lakenet som en kant rundt babyen, soveskinn osv.

 

 

Til stell

 

Stellebord eller stellematte

 

Bleier

 

2-3 babyhåndklær

 

Mild såpe og shampoo

 

Sinksalve og stellesalve

 

Babyolje

 

Balje til bading

 

Minst 15 myke vaskekluter

 

Minst 15 gulpekluter

 

 

Mine egne erfaringer/ favoritter;

 

Mesoft-kompresser (har byttet navn nå, til Vidi Barn)- til vask ved bleieskift. Det er geniale engangs-"kluter" som man bare fukter m vann og kaster etter bruk; myke og gode, loer ikke. Kjøpes på apoteket, 25 kr for en pakke på 100 stk.

 



Sinksalve ved vanlig sårhet og Inotyol salve ved skikkelig sårhet (Inotyol inneholder tjære, så bør ikke brukes mer enn nødvendig- men den er suuper for å få bukt m det verste bleieutslettet!)



 

Paracet stikkpiller, febertermometer og q-tips+ rensevæske til navlestumpen

 er kjekt å ha stående klart i skapet, i tilfelle rottefelle.

 

Så små babyer trenger ingen såpe eller shampo; det tørker bare ut huden deres. Noen dråper babyolje i badevannet holder lenge.

 

Våtservietter til bruk på trilletur osv, pluss en liten baby-neglesaks

 

 

Ut på tur

 

Godkjent bilsete

 

Barnevogn

 

Stelleveske

 

Vognpose

 

Regntrekk og myggnetting til vogn

 

Egne erfaringer; soveskinn til vogn og seng (lammeskinn)- mykt, varmt og godt for den lille

 

 

Utstyr til amming/mating

 

3-4 amme-BH

 

Engangs ammeinnlegg

 

Ullammeinnlegg (høst, vinter, vår)

 

Ammepute

 

Håndpumpe

 

Brystvortekrem for såre brystvorter

 

"Brystglass" (melkeoppsamler)

 

Tåteflasker

 

Smokker

 

Poser for frysing av morsmelk

 

Egne erfaringer;

Brystpumpe, ammepute og flere flasker er typiske ting man godt kan vente med å kjøpe til etter fødselen, i tilfelle man ikke får bruk for det. Likevel kan det være greit å ha i hvert fall èn flaske klar i skapet, samt en pakke ferdig blandet morsmelkerstatning (NAN-kartong f.eks), i tilfelle plutselig puppestreik og sultkatastrofe;)

 

 

Eventuelt...

 

Lekegrind

 

Leketeppe

 

Babygym

 

Vippestol

 

Bæresele, bæresjal eller bæreslynge

 

Bleiebøtte

 

Kosebamse

 

 

Egne erfaringer;

Bæresele eller sjal er genialt til små babyer, og særlig er Manduca, Beco Butterfly og Ergo populære seler, som ikke krever noe knyting og derfor er svært enkle å ta på. For helt nyfødte er ofte sjal det beste, og mange babyer roer seg lett nedi sjalet, mens man selv får hendene fri til å gjøre andre ting. Mei Tai er også et populært bæretøy, og er enklere å knyte på seg enn f.eks sjal. Babybjørn-selen er ikke så bra, verken for babyens hofter eller bærerens rygg, og derfor anbefales det ofte at den ikke brukes mer enn ca 30 min om gangen

 

 

 

Ny info fra Mattilsynet ang. spekemat/ oster (spørsmål og svar):

 

Kan jeg spise parma- og serranoskinke og annen spekemat?



Verken parma- eller serranoskinke bør spises av gravide fordi begge deler er speket kjøtt. Andre eksempler på spekemat er fårepølse, salami, fenalår, morrpølse osv.

 

I all spekemat vil det være en viss risiko for å finne bakterien Listeria og parasitten Toxoplasma. Norske matmyndigheter har derfor valgt å gi gravide det enkle rådet at de ikke bør spise spekemat i løpet av svangerskapet.

 Hvis man varmebehandler spekematen godt, kan gravide spise dette.



 

Kan jeg spise spekemat dersom jeg fryser ned kjøttet først?



Det kan være risiko knyttet til spekemat både i forhold til bakterien Listeria og parasitten Toxoplasma. Frysing vil drepe Toxoplasma, men ikke listeria. Derfor holder norske matmyndigheter seg til det enkle budskapet at gravide ikke bør spise spekemat.



 

Kan jeg spise vakuumpakket kjøttpålegg, som for eksempel kokt skinke?



Oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg kan inneholde små mengder av bakterien Listeria. Hvis bakterien får anledning til å vokse i en matvare med lang holdbarhetstid, kan bakterienivået bli for høyt. Gravide bør derfor spise vakuumpakket kjøttpålegg ferskest mulig, dvs. godt innenfor holdbarhetsdatoen.

 

Kan gravide spise sushi?


Gravide kan spise sushi laget av rå, fersk marin fisk, men bør unngå produktene på listen du finner i hovedrådene til gravide.

 Dersom du skal lage sushi eller påleggsild selv, se Informasjon om tilberedning av sushi fra Mattilsynet.

 



Dette rådet gjelder sushi i Norge. Vær forsiktig med å spise rå fisk på utenlandsreise. Se avsnittet Kostråd på reise utenlands i hovedrådene til gravide.

 

Jeg er glad i smelteoster på tube og faste oster. Kan jeg trygt spise disse?



Ja, smelteoster på tube eller i beger, nylig åpnet kremost i beger og halvfaste og faste oster som brunost, hvit-/gulost, gouda, edamer, grana padano, cheddar og parmesan er trygge.

 



Pasteurisering gir ingen garanti mot forekomst av Listeria i osten. Listeria er også blitt påvist i myke oster som er laget av pasteurisert melk f. eks. brie, camembert og blåmuggost som gorgonzola.

 



Faste oster av upasteurisert melk regnes som trygge.



 

Hvordan kan jeg vite om osten er pasteurisert eller ikke?
Osteprodusentene i Norge og EU er pålagt å merke oster med rå/upasteurisert melk spesielt med ”Fremstilt av ikke-pasteurisert melk” eller ”Fremstilt av rå melk”. Mange forkorter denne merkingen til ”Upasteurisert/rå melk”. Opplysningene finnes ofte i ingredienslisten, men det kan også stå andre steder på emballasjen.



 

Kan jeg spise alle typer ost som er varmebehandlet, for eksempel i varme sauser og på pizza?


Ja, all ost som er varmebehandlet til over 70 grader kan trygt spises.

 

http://matportalen.no/artikler/2010/4/1272367047.63

 

les mer her (generelle kostråd til gravide):

http://matportalen.no/Emner/Gravide

 

 

 

Viktige ord og uttrykk

 

Kynnere: Livmoren kan du betrakte som en muskulær beholder. Muskelfibrene blir hele tiden satt på strekk. De vokser og utvikler seg ettersom fosteret vokser. Når livmormuskulaturen trekker seg sammen, vil du kjenne at den blir hard i noen sekunder før den slapper av. Disse muskelsammentrekningene er kynnere. De blir mer og mer fremtredende og varer lengre og lengre etter hvert som du nærmer deg fødselen. Egentlig er kynnere forrier, og noen kan være plaget hele svangerskapet. Forskjellen mellom rier og kynnere er at kynnere ikke påvirker mormunnen,mens riene får mormunnen til å åpne seg.

 

Overtid: Selv om den gravide føler seg på overtid dagen etter terminen, regnes man ikke som gravid på overtid før etter uke 42.

 

Prematur: Betyr for tidlig, og beskriver alle barn som er født før uke 37. Rundt 7 prosent av alle barn fødes prematurt. 70% av disse igjen fødes mellom uke 34-37. Da er man kommet så langt i svangerskapet at risikoen for komplikasjoner er liten. Bare 5% av barn med fødselsvekt under 1500 g får alvorlige handicap

 

Sex: Har man en normal graviditet, er det ingenting i veien for å opprettholde sexlivet. Samleie er ikke skadelig for barnet imagen.

 

Stripping: Dersom den gravide går på overtid, kan jordmor «strippe» for å stimulere til fødsel. Det vil si at jordmor stikker en finger opp i livmorhalsen. Man kan også massere livmorhalsen. Dette må kun utføres av lege eller jordmor og bare på gravide som er på overtid.

 

Svangerskapsdiabetes: Under graviditeten utvikler kroppen en resistens mot insulin, som er det hormonet som skal holde blodsukkeret nede. Dette er helt naturlig, men dersom mor i tillegg får i seg mye sukker, klarer ikke insulinproduksjonen holde tritt, og sukkernivået blir for høyt. Svangerskapsdiabetes kan føre til at fosteret blir altfor stort. Ofte kan tilstanden reguleres gjennom kosten, og som regel forsvinner den etter graviditeten.

 

Svangerskapsforgiftning: Ingen vet helt hva som forårsaker svangerskapsforgiftning (preeklampsi). Symptomene er forhøyet blodtrykk, eggehvite i urinen og ødemer. Omtrent 5 prosent av gravide får svangerskapsforgiftning, og da helst etter uke 20. Tilstanden kan i verste fall være livstruende for mor og barn, men det er heldigvis svært sjeldent.

 

Har jeg svangerskapsforgiftning?


Din lege og jordmor vil som regel fange opp en begynnende svangerskapsforgiftning, før du selv merker at du har det, ved å kontrollere urin og blodtrykk. Du bør derfor ikke gå rundt å engste deg unødig for dette. Allikevel skal du være oppmerksom på disse symptomene:

 

• Hevelse (vann) i bena

• Stor vektøkning, mer enn 1/2 kilo pr. uke.

• Hodepine

• Øresymptomer

• Kvalme

• Magesmerter

 

 

 

Rygg- og bekkensmerter

Den endrede kroppsholdningen under svangerskapet, der svaien øker og den øvre delen av ryggen krummes, anses for å være en av grunnene til at det kan oppstå ryggproblemer. Om lag 45 prosent av gravide opplever rygg- og bekkensmerter. Bekkenløsning; symptomer, årsaker og behandling, les mer her:

 

http://nhi.no/foreldre-og-barn/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/bekkenlosning-2640. html

 

 

 

Hvor mye skal fosteret sparke?


Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor mye ditt barn skal sparke. Etter å ha telt spark i et par uker vil du oppdage at sparkingen varierer litt fra dag til dag, men at dagene stort sett ligner hverandre. Og da vet du mer om hvor mye ditt barn skal sparke. Tell trivselen, les mer her;

 

http://www.babyverden.no/Tema/Temakategorier/Fosterets-utvikling/Generelt/Tell-trivsel en/

 

Av og til er det stille... 


Barnet ditt sover mange ganger i løpet av dagen og da er det helt stille. Søvnperiodene blir lengre utover i svangerskapet, men selv nær termin sover barnet sjelden mer enn en time om gangen. De fleste er mest aktive på kvelden, og mange også tidlig om morgenen. Det kan være stor forskjell fra barn til barn på hvor mye og kraftig de sparker - med spark mener vi her alle typer bevegelser.

 

Når bør jeg være ekstra oppmerksom?


Du skal ikke oppleve stor eller vedvarende nedgang i antall spark, eller at det tar stadig lengre tid å få telt ti spark. Det er svært sjelden at et friskt foster sparker vesentlig mindre i en periode hvor det normalt er aktivt, det betyr ikke mindre enn 10 spark i løpet av to timer.

 

Er du bekymret fordi barnet ditt gradvis sparker mindre ettersom ukene går, bør du ta med deg sparkeskjemaet til neste svangerskapskontroll. Hvis du er bekymret for barnet ditt, bør du uansett grunn søke råd og hjelp.

 


I noen tilfeller bør du ta direkte kontakt med fødeavdelingen:


• Hvis barnet ditt ikke sparker en dag, skal du aldri vente til neste dag. 
• Hvis barnet sparker stadig mindre i løpet av dagen/dager, og du kjenner "lite liv".

 

http://www.babyverden.no/Tema/Temakategorier/Den-gravide-kvinnen/Den-vordende-mor/Nar- begynner-babyen-a-sparke/

 

 

 

Vanlige bekymringer hos gravide, spørsmål og svar:

 

Jeg er stresset og urolig - kan det skade fosteret?

 

http://mammanett.no/graviditet/10_topp_bekymring/4_jeg_er_stresset_og_urolig_ kan_det_skade_fosteret

 

 

Fødselen kommer til å bli for tøff og smertefull for meg

 

http://mammanett.no/graviditet/10_topp_bekymring/9_foedselen_kommer_til_aa_bli_toeff_o g_smertefull_meg

 

 

Noe flaut vil skje under fødselen

 

http://mammanett.no/graviditet/10_topp_bekymring/10_noe_flaut_vil_skje_under_foedselen

 

 

Vektøkning i svangerskapet, les mer her:

 

http://mammanett.no/graviditet/livsstil/vektoekning_i_svangerskapet

 

 

 

Svanger skapslengde:

 

I 2002 så statistikken for svangerskapsvarighet slik ut:

 

• 0,4 % av barna ble født mellom 12 og 21 uker

• 0,6 % av barna ble født mellom 22 og 27 uker

• 7,5 % av barna ble født mellom 28 og 36 uker

• 6,0 % av barna ble født mellom 37 og 38 uker

• 14,4 % av barna ble født mellom 38 og 39 uker

• 23,1 % av barna ble født mellom 39 og 40 uker

• 26,3 % av barna ble født mellom 40 og 41 uker

• 15,9 % av barna ble født mellom 41 og 42 uker

• 5,7 % av barna ble født mellom 42 og 43 uker

• 0,2 % av barna ble født mellom 43 og 44 uker

 

 

Hva er sjansen for at barnet overlever?


Om barnet overlever eller ikke avhenger i stor grad av svangerskapslengden. Grad av lungemodning, sykdommer, misdannelser og fødselsvekt virker også inn. Hos de minste barna betyr svangerskapslengden mest fordi den gjenspeiler hvor modne barnets organer er.

 

Stadig flere premature barn overlever fordi nyfødtmedisinen gjør store fremskritt. Særlig de siste 20 årene har utviklingen gått hurtig. Prognosene nedenfor gjelder for 1990-tallet, og kan derfor være dårligere enn i dag:

 

Fullgåtte uker Overlevelse

 

21 uker 0-4 %

 

22 uker 0-12 %

 

23 uker 8-36 %

 

24 uker 12-62 %

 

25 uker 31-79 %

 

26 uker 53-85 %

 

27 uker over 90 %

 

30 uker over 95 %

 

34 uker over 98 %

 

 

Barnets sjanser øker med flere prosent for hver ekstra dag i livmoren! Jentebarn er ofte mer modne i forhold til svangerskapsalder, og klarer seg derfor gjerne bedre enn premature gutter.

 

http://www.babyverden.no/Tema/Temakategorier/Premature-barn/Fodselen/Prematur-f odsel/

 

 

 

Fødselen:

 

Fødselen kan starte med rier, vannavgang (vannet går) eller blødning. Eller som en kombinasjon av disse faktorene. De fleste fødsler starter med rier- vannavgang er ikke på langt nær like vanlig.

 

 

Slimproppen

 

Slimproppen kan komme stykkevis over flere dager, den ser ofte ut som en glassmanet og er iblant litt blodtilblanded. Vanlig at man føder 1-7 dager etter slimproppen har gått.

 

• Noen kvinner opplever at det noen dager før fødselen kommer rosafarget slim, kanskje blandet med noen dråper blod. Dette er et tydelig tegn på at det skjer noe med livmorhalsen, og det er stor mulighet for at fødselen starter i løpet av de påfølgende dagene.

 

• Det kan også hende at slimet ikke kommer ut før litt ut i åpningstiden, når fødselen er godt i gang.

 

• Andre ganger kan slimet gradvis komme ut, litt og litt, like før eller under fødsel, slik at du ikke merker det så godt.

 

• Oftest føder man samme dag eller i løpet av en uke etter at slimproppen har gått. Du kan bade i ditt eget badekar. Man kan jo til og med føde i vann.... Men som sagt: hjemme i ditt eget bad, og ikke i svømmebasseng.

 

 

Forvarsel om nær forestående fødsel:

 

• Slimproppen går

 

• Hyppige kynnere. Aktiviteten i livmoren vil øke i ukene frem mot fødselen, og gir en tøyning av de nedre delene av livmoren. På et eller annet tidspunkt kan du bli i tvil om det er kynnere eller de første åpningsrier du kjenner. Hyppige kynnere er altså et tegn på at fødselen nærmer seg, men behover ikke å bety at fødselen er like rundt hjørnet.

 

• Murrende smerter som kan minne om menssmerter

 

 

Fødselen er definitivt i gang når:

 

• Riene er smertefulle, øker i intensitet og kommer med 10-15 minutters mellomrom.

 

• Ved fostervannsavgang, med eller uten rier.

 

• Når jordmor/lege ser at livmormunnen din har begynt å åpne seg, eller er myk.

 

 

Du som er gravid bør henvende deg til fødeavdelingen eller jordmor:

 

• Når riene er smertefulle, øker i intensitet og kommer med 10-15 minutters mellomrom.

 

• Om det kommer spor av friskt blod, eller rikelig blødning.

 

• Ved fostervannsavgang, med eller uten rier.

 

• Hvis du har lang reisevei og er usikker på om fødselsrier er i gang.




Husk at du bare må ringe hvis du er usikker på noe og ønsker råd. 
Noen ganger er det vanskelig for jordmor å avgjøre via telefon om fødselen er i gang eller ikke. Hun vil da anbefale at du blir undersøkt.

 

Spesielt til deg som har født før: 
Har du født før må du beregne at senere fødsler kommer til å gå raskere enn den første. En undersøkelse i Akershus viser at mange kvinner føder under transport til sykehuset, nettopp fordi de trodde at fødsel nummer to skulle vare like lenge som fødsel nummer 1. Beregn god nok tid!

 

 

Fødselen:

 

En fødsel er delt inn i tre stadier. Det er åpningstid, utdrivningstid og etterbyrdstid. Varighetene på åpningstid og utdrivningstid varierer fra kvinne til kvinne. Et godt eksempel på dette er alle fødselshistorier Mammanett har fått tilsendt. Her beretter kvinner om styrtfødsler, åpningstid som drøyer flere døgn og mer "normale" fødsler med åpningstid på 5-15 timer og utdrivning på 30 minutter til et par timer.

 

 

Åpningsfasen:

 

Den tiden det tar fra mormunnen har begynt til å åpne seg til den har ti centimeters åpning. Åpningen bør bli ca. 10 cm for at barnets hode skal kunne passere. Dette er vanligvis den lengste delen av fødselen.

 

Åpningsfasen deles igjen inn i to deler: passiv og aktiv fase. Under den passive kan riene være korte og varer ofte ikke lenger enn 30 sekunder. Fasen varer til mormunnen er ca. 3 cm. I den aktive fasen blir riene regelmessige, og livmormunnen går fra 3 til 10 cm.

 

Utdrivningsfasen:

Det er i denne fasen barnet skal trykkes ut. Den varer fra livmorhalsen har full åpning, og til barnet er født. Hos 90 prosent av førstegangsfødende er den aktive trykketiden i gjennomsnitt en halv time. Men det er ikke uvanlig å bruke en time eller mer for førstegangsfødende

 

Etterbyrdstiden

Denne fasen varer fra barnet blir født, til morkaken med hinner og navlestreng er ute av kroppen din

 

http://www.klikk.no/foreldre/barnimagen/svangerskapet/article328152.ece

 

http://g raviditet.no/

 

 

Fødebagen

 

(kopiert fra en tidligere fødebag-tråd her inne på BIM), tilpasses etter egne behov- ikke alle trenger alt dette;)

 

HA MED EN BAG TIL SELVE FØDSELEN. LA DEN ANDRE BAGEN TIL SELVE OPPHOLDET LIGGE I BILEN, DENNE KAN MANNEN HENTE ETTER BEBISEN ER KOMMET OG DERE ER FLYTTET TIL BARSEL ELLER PASIENTHOTELL:

 



FØDEBAGEN:




 

1. HELSEKORTET!!!!!!!!


2. Matpakke til mor og far! (kjøp noe salte kjeks, sjokolade, banan el brus - sukkerholdig). Ha klart i kjøleskapet når det nærmer seg.


3. Fotoapparat


4. Videokamera


5. Lader til disse to


6. Mobillader


7. Blader (om det skulle ta lang tid og riene kommer sjelden)


8. Radio


9. Kontanter - til korttidsparkering/sjokolade og brus automat/ kaffe osv) - står gjerne på gangen på sykehuset


10. Nattkjole. Om du ikke ønsker å føde i sykehusklær.


11. Sokker!! (du fryser på bena)


12. Mannen må ha badebukse om dere skal føde i vann f eks.... ?


13. Lypsyl, nesespray og paracet.


14. Et par ekstra sokker, ekstra t- skjorte, joggebukse og sko som du kan trå inn i (slippers/ crocks) etter du har dusjet og stelt deg etterpå.
15. Brillene dine


16. Mobil og lommebok


17. Toalettmappen (hvis du vil ordne deg etter fødsel før du flytter over til barsel/hotell).



 

 

BAGEN TIL OPPHOLDET SOM LIGGER I BILEN:



 

1.Ett par håndklær (vi får på hotellet men bare to hver og bebisen tisset på dem rett som det var under stellet - mas å spørre etter nye hele tiden....)


2. Pose til skittentøy


3. Et lite ullteppe til babyen


4. klær til babyen


5. Bleier!


6. stelleprodukter til baby - rumpekrem (tror ikke vi brukte noe særlig på sykehuset av dette altså). Ta med noe å rense navlestrengen med om det trengs. klorhexidin


7. smokk. Anbefales ikke før amming er på plass men den tar ikke mye plass og den kan være livreddende.


8. morgenkåpe


9. MANGE svæææære truser. Gjerne str XL. Du må nemlig ha gedigen bleie på deg etter fødsel. Kjøp billige på lidex feks. Får nettingtruse på sykehuset.


10.joggedresser til deg, gjerne ett par. Blir fort skittne pga melken.


11. varme sokker - tjukke. Du fryser veldig etter fødsel.


12. ammebh


13. ammeinnlegg.


14 brystvortekrem. Lana eller purelan.


15. LActasyd underlivssåpe!!!! sånn pumpeskum. Livreddende!!

16. Libresse nattbind - lilla pakke. Eneste om hjelper. De største som er.


17.Toalettsaker


18. Ørepropper


19. Blader/babybok og penn


20. Bilstolen må stå klar i bilen:)



21. Og ikke glem følgende: Mannen må også ha sin bag pakket klart om han ikke vil bruke den første tiden av bebisens liv på å reise hjem og hente sine klær, undertøy, sokker, tannbørste osv.... Ha også dette i bagen for menn klarer ikke å pakke selv når du står med rier og er fødende i gangen.


 

 

 

Kan være lurt å forberede seg litt på tiden etter fødselen også, og da er denne tråden fin å lese gjennom:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/139555722

 

(generelle erfaringer/ råd om barseltiden (de første 6 ukene etter fødsel) + tips om utstyr, fødsel osv)

 

 

Et lite tips helt til slutt;

 

BIM har et eget babyforum, for nybakte mødre og de med litt eldre barn; det heter ”småtroll 0-1 år” og finnes på dinbaby.com (samme brukernavn/ passord som her på BIM):

 

http://www.dinbaby.com/forum/messagelist/3003

 

 

Jeg har sikkert glemt noe her, så bare å fylle på med egne tips/ fakta=)

 

 

 

Barselinformasjon

 

Amming

Vi vil anbefale "Hvordan du ammer ditt barn" frå Sosial- og helsedirektoratet. Dette heftet gir alt du treng av generell informasjon om amming.

Kvinner som har hatt problem med starten på amminga, kan få oppfølging på Ammepoliklinikken.

Ammehjelpa (ekstern) har god informasjon og informative videosnuttar om riktig ammeteknikk.

 

Det nyfødte barnet

 

Nysing

Eit nyfødt barn nys mykje, men er ikkje forkjølt. Dei nys for å ”reinske opp” i litt tronge naseopningar.

 

Auga

Det hender at auga er seige og klissete og/eller tårefylte kort tid etter fødselen. Vask i så fell med kokt vatn eller augebadevatn ev. vatn med ei saltoppløysing på 0,9 %. Tørk utanfrå og inn mot augekroken med ein bomullsdott.

Ved bading: Unngå å vaske barnet sine auge med klut med vatn frå badekaret. Det gir risiko for augeinfeksjon.

Dersom auga renn, må det takast bakterieprøve. Det kan då hende at barnet treng augedropar.

 

Helsestasjonen eller fastlegen din kan ta bakterieprøve og avgjere dette.

 

Øyra

Ikkje vask/reinsk inne i øyrene, berre tørk av den ytre delen av øyret.

 

Trøske

Dette er ein vanleg soppinfeksjon, som ser ut som eit kvitt belegg på tunge til barnet og/eller innsida av kinna. Trøske er ufarlig og ofte er det unødvendig med behandling. Noen gonger kan denne soppen smitte mor sine brystvorter og forårsake smertefull amming og langvarige smerter. Denne tilstanden må behandlast med soppdrepande middel (reseptpliktig). Fastlegen kan ta prøver og skrive ut resept.

 

Ammehjelpa har god info om dette.

 

Raping

Alle barn har ulike ”rapevanar” – noen svelger meir luft enn andre. Gi barnet sjanse til å bli løfta opp etter kvart måltid (opp mot akselen). Er det luft som skal opp, kommer den etter få minutt. Men ikkje alle barn MÅ rape.

 

Hikking

Noen barn hikkar mykje og har ofte gjort dette også inne i livmora. Det er heilt normalt og ikkje farlig. Varme føter og eventuelt ein liten sup brystmelk, kan hjelpe.

 

Navlen

Du må holde barnet sin navlestump tørr og rein. Dersom navlen renn (som oftast er dette tilfelle med dei tjukke stumpane), kan den vaskast med vatn eller saltvatn og luftast godt. Navlestumpen fell av etter om lag 3 til 10 dagar.

 

Det er heilt normalt at det kan lukte litt frå navlestaden, men dersom det blir mykje væske og huda rundt navlen blir raud og irritert, bør helsestasjonen kontaktast.

 

Hold navlestaden så tørr som råd, før navlestrengen har falt av - også når barnet vert bada.

 

Urin og avføring

Den første avføringa er grønsvart og kallast gjerne barnebek. Den er seig og har ingen lukt (fordi ingen bakterieproduksjon er starta). Etter som barnet får råmjølk ned i tarmsystemet vil den normale tarmfloraen etablere seg. Dette kan medføre ”uroleg mage” dei første par dagane. Etter kvart som barnet får meir mjølk, vil avføringa skifte farge frå grønsvart til brun, for seinare å bli sennepsgul når mjølkeproduksjonen er på plass.

 

Det er like normalt for barn som ammar å ha avføring 10 ganger dagleg som kvar 10. dag. Dette gjeld dei som bare får morsmjølk.

 

Urin

Det hender ein oppdagar raude eller oransje flekkar i barnebleiene dei første dagane. Dette er stoff (saltar) frå nyrene, som kallast urat og som er heilt normalt. Etter kvart som mjølkeproduksjonen er i gang, og gjennomstrøyminga i nyrene blir større, vil denne uratutfellinga bli borte.

 

Eit godt teikn på at barnet får nok væske, er at bleiene er godt våte.

 

Små underliv

JENTER – Vask underlivet fram-i-frå og bak-til. Dette for å unngå å føre bakteriar fram mot urinrøret. Det er ikkje nødvendig å vaske innafor kjønnsleppene med mindre det er tilgrisa med avføring.

 

Minimens: Hos jentebabyar kan det komme ein del slim frå skjeden, til tider blanda med blod. Dette kallast minimens og skuldast hormonpåverking frå mora. Dette hender oftast innan den 5. dagen etter fødselen og er heilt ufarlig. Dette går over av seg sjølv.

 

GUTAR – Forhuda skal ikkje trekkast tilbake.

 

Negler

Barnet sine negler er ofte lange og skarpe, og det hender at dei klorer seg i ansiktet. For å motvirke dette, kan ein ta på tynne vottar av bomull. Ein kan eventuelt smøre inn kinna og neglene med feit krem, så vil ripene bli mindre. Neglene rivast varsamt (ikkje klippast) når du ser at dei flisast litt opp.

 

Vær merksam på at nyfødde barn oftast ikkje har frie neglerender, det er hud heilt fram. Sjå på baksida av neglene om det er råd å rive neglene varsamt av.

 

Blå hender og føter

Eit spedbarn har ofte kalde og litt blålige hender og føter dei første dagane. Dette fordi dei har litt dårleg blodsirkulasjon perifert i kroppen. Alt som vanlegvis skal til, er varme sokkar. Dersom barnet kjennest kjølig ut oppover leggane/armane treng det truleg meir klede på.

 

Dersom vi skal vurdere om barnet er for varmt, kjenner vi dette best i nakken. Eit barn som er for varmt, er ofte raudt i ansiktet og irritabelt.

 

Vanleg og ufarleg

 

Nyfødd gulsott

Dei fleste nyfødde blir litt gule i huda og inne på det kvite i auga, frå 2–3 til 6–7 dagar etter fødselen. Dette har ingen ting med smittsam gulsott å gjere. Denne nyfødd gulsotta skuldast stor nedbryting av overflødige raude blodseller (frå fosterlivet). Etter som levra er litt umoden klarer ikkje den å bryte ned alt den skal, og fargestoffet bilirubin gir denne gule fargen. Noen barn kan i samband med denne gulsotta bli trøytte og slappe. Personalet på barselavdelinga vil til ei kvar tid vurdere om det er trong for prøvetaking. Ein liten prosent av alle nyfødde blir så gule at dei får lysbehandling.

 

Dersom du har reist heim frå barselavdeølinga og lurer på om barnet utviklar gulsott, må du ta kontakt med avdelinga du låg på. Der vil du få meir informasjon om kvar du skal vende deg.

 

Milier

Dette er små kvite prikkar i ansiktet, særleg på nasen. Disse prikkane er forstørra talgkjertlar. Det går nokre veker før dei blir borte.

 

Spedbarnsutslett

Dette er små, rosa flekkar eller litt større parti, særleg på hals, bryst og underarmar. Ofte kan ein sjå ein liten kvit, hard prikk midt inne i flekken. Dette utslettet kommer og blir borte hanske raskt. Årsaka er hormonell påverking frå mora.

 

Varmeutslett

Dette kommer når barnet har det for varmt. Det ter seg som små raude nuppar, som blir borte ved avkjøling.

 

”Heksemjølk”

Både gutar og jenter kan få litt opphovna bryst. Dette skuldast hormonpåverking frå mor (under svangerskapet). Det vil bli borte etter nokre dagar. Barnet kan vere litt øm på brysta, derfor skal ein røre dette området varsamt.

 

”Storkebitt”

Raudt merke på augelokka, i panna eller i nakken. Disse merka minskar eller blir borte etter kvart innan det første leveåret. Av og til kan ein oppleve at flekkane kommer fram når barnet tek seg ut fysisk.

 

 

Mors eigen kropp

 

Bløding

Det er normalt med frisk bløding dei første dagane etter fødselen. Blødinga vil raskt minske og bli brunleg på farge. Det er heilt individuelt kor lenge denne blødinga, som og kallast reinsinga, varer. Vanlegvis er den over i løpet av dei 6 første vekene etter fødselen.

 

Om lag 10–12 dagar etter fødselen kan du igjen få ein frisk, liten bløding, som varer eit par dagar. Dette er heilt normalt og skuldast at skorpa i livmora der morkaka sat, fell av. Reinsinga inneheld mykje bakteriar. Derfor er det viktig at du er nøye med hygienen og vasker hendene godt. Så lenge reinsinga varer, er det ikkje anbefalt å ta karbad eller å bade i basseng.

 

Dersom blødinga skulle bli illeluktande eller du tek til å blø rikelig, bør du kontakte fastlegen din eller legevakta. Det skal du og gjere dersom du får feber, magesmerter eller ømheit i mageregionen. Dette kan vere teikn på infeksjon i livmora etter fødselen.

 

Stinga

Eit tørt og reint sår gror raskast. Derfor er det viktig med god hygiene. Skyl deg godt etter toalettbesøk. Bruk reint vatn, eventuelt Lactacyd.

 

Stinga skal ikkje fjernast. Tråden du er sydd med løyser seg opp av seg sjølv.

 

Barseltårer

Det er store omveltingar som skjer når ein får barn. Foreldre og barn skal bli kjende med kvarandre, det er mykje nytt å lære, og ein kjenner seg kan hende trøytt og sliten. I denne første tida kan ein ofte oppleve at det er vanskeleg å styre kjenslene. Tårene kommer fort og det skal lite til før ein blir sint og ute av seg. Dette er normale svingingar, som også kan opplevast av far.

 

Men det er ikkje normalt at denne tilstanden varer, slik at du kjenner deg trist og nedstemt over lang tid. I så fall er det viktig å kontakte lege eller å snakke med helsesøster.

 

Etterkontroll

Det er ikkje alltid nødvendig med etterkontroll, dersom alt er i orden og det ikkje har oppstått noen behov etter at du kom heim. Spør den du har gått til kontroll hos i svangerskapet, om du skal tilbake til etterkontroll. Dersom dette er avtalt, eller du ønsker det, bestiller du denne kontrollen hos den legen du har hatt i svangerskapet, gjerne 8 veker etter fødselen. Legen sjekker då om alt har normalisert seg. Her kan du og få rettleiing om prevensjon, dersom du ønsker det.

 

Samleie etter fødselen

Det er individuelt når ein vil ha å ha samleie att etter fødselen. Dei første vekene bør riftene etter fødselen få ro til å gro, men deretter kan ein ha samleie, dersom begge ønsker det. Det er derimot vanleg at lysta til samleie lar vente på seg. Her er det viktig å lytte til kvar andre! Husk eventuelt prevensjon, for du kan bli gravid sjølv om du ammar.

 

Helsestasjonen

Kvinneklinikken sender ei melding til helsestasjonen i ditt distrikt om at du har fått barn. Vanlegvis vil du og få med deg ein kopi av denne meldinga, med dei siste opplysningane frå barseldagane.

Helsesøster vil etter kort tid (vanlegvis innan 1–2 veker) ta kontakt med deg for å avtale vidare kontrollar eller heimebesøk. Dersom du ikkje har hørt noe frå helsestasjonen innan 10 dagar, bør du ringe sjølv. For slike meldingar kan jo komme bort i posten.

 

Helsesøster følgjer barnet i fleire år og kan gi råd og rettleiing om blant anna amming og ernæring. Ho vil og ordne med dei vanlegaste vaksinasjonane og følgje barnet sin utvikling over tid. Helsesøster kan og vere ein samtalepartnar i vanskelege situasjonar, eller ei du kan få rettleiing hos når det gjeld barneoppseding eller barnet sin utvikling. Dersom du trur at barnet ditt er sjukt, bør du derimot oppsøke fastlegen din eller legevakta.

 

Samlet alt sammen jeg For oss førstegangs-gravide-fødende-foreldre syns jeg dette er en veldig bra og nyttig tråd

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Så fint!

 

Her er to linker til rieteller også;

 

http://www.rieteller.no/

 

http://www.baby2see.com/contractions_timer.html

 

 

 

[aprilprinsesse2011]

)

[Frøken85 *ny bakt mamma*]

dytter denne opp fra side 4.. !

[www.sovehjerte.no]

Synes denne er så utrolig grei. Dytter på den