Forbudte følelser: Gutte- VS. jentebarn....

[Anonym bruker]

Sliter sånn med samvittighet og skam over at jeg har så slemme tanker og følelser om barna mine ndg kjønn. Jeg har ett av hver, og det er stygt å si og tenke, men jeg har sterkere følelser for jenta enn for gutten... Jeg kunne godt tenkt meg flere barn, men frykten for å få gutt stanser meg. Da jeg ble gravid, husker jeg at jeg var livredd for å få gutt, og da det viste seg å være det falt allt i grus for meg. Jeg gråt opp til flere ganger om dagen det første året hans, og det var mer strev enn glede.

Da jenta var i magen og ble født var jeg bare helt i lykkerus fra dag 1. Helt stikk motsatt enn første gangen. Klærne, utseende, tankene om fremtiden at hun kanskje får barn selv, at vi kan ha kvinne til kvinne prater, osv.

 

Hvorfor tenker jeg sånn?? Stakkars gutten min om han noen gang fikk vite det... fatter ikke at jeg som mor kan tenke sånn.

[Anonym bruker]

Stakkars deg også! Jeg tror jeg ville gått og fått hjelp. Syns det høres veldig rart ut.

[Anonym bruker]

jeg fatter heller ikke hvordan du kan ha det sånn, og jeg ville seriøst vurdert å få snakke med profesjonelle om det.

 

En ting er å bli litt "skuffet" hvis man har ønsket seg sterkt det ene eller det andre, men at du etter flere år føler det samme er rett og slett fælt å lese. Stakkars gutten din!!!

[Anonym bruker]

Vanlig å ønske seg et kjønn, men ikke vanlig å ha det slik du beskriver. Høres ille ut. Håper du kan snakke med noen om det..Jeg har gutt og jente og er akkurat like sinnsykt forelsket i begge to.

[Anonym bruker]

Jeg har to jenter og en gutt. Her har lillebror tatt mammahjertet med storm. Selv om jeg er like glad i jentene mine, synes jeg gutten er enklere enn dem. Litt mer her og nå, og ikke noe langvarig surmuling som søstrene kan drive med.

 

Jeg har ikke noe god kontakt med min mor, men min bror har veldig mye og god kontakt med henne. Så jeg tror alt kan skje på den fronten også. Forsøk å se forbi kjønn og se den lille personen bak, med tanker, forutsetninger og ønsker som er helt spesielt bare for han! Det er din lille gutt som står der og venter på mammaen sin!

 

Synes også du skal oppsøke hjelp. Vondt å ha slike tanker, og utilgivelig hvis gutten skulle merke det. Og de merker mer enn man tror.

[Anonym bruker]

Huff! Søk hjelp, dette var trist lesning. Jeg håper heller ikke den stakkars gutten din får greie på dette noen gang. Ikke rart selvmordsstatistikken er høy.

[Anonym bruker]

Sønnen din får da barn selv en dag også. Jeg syns dette er noe du må ta tak i, snakk med en profesjonell om problemet ditt, for det er ikke normalt og ha det slik over lengre tid. Det er fælt for deg, og må gjøres noe med. Du sier jo stakkars gutten min i innlegget, så noe føler du jo. Litt av følelsen du hadde når du fikk vite hva det ble, henger nok igjen, så du må komme over den biten, og godta det, før du går videre. Lykke til.

[Anonym bruker]

Bare som en kommentar til 8.14

 

Grunnen til at jeg var redd for å få gutter er at da blir jeg kanskje farmor en gang og jeg hadde et forferdelig forhold til min farmor. Ikke bare dårlig kontakt, men slik at hun faktisk trakasserte noen i min familie.

 

HI Tror du noe sånt kan ha skjedd her? Noe som har skjedd som gjør at du har problemer med gutter?

[Anonym bruker]

Moren min trakasserte meg hele oppveksten. Skulle jeg latt være å få barn da?

[Anonym bruker]

08:20-

Men du blir jo ikke slik som din farmor.

[trollmamma]

Det er nok desverre stor sjangs for at gutten din allerede har plukka opp følelsene dine. Barn er veldig var på sånne ting, uanset kor flinke me voksne trur me er til å skjule det, så plukker små barn fort opp små signaler.

Det kan/vil føre til sterk søskensjalusi.

 

Men når du tenker deg om? Kor stor forskjell er det på å ha gutt og jente egentleg???

Eg har to av kvar sort, og i kvardagen er det heilt ærleg ikkje store forskjellen. Men så tenker eg ikkje på dei som kjønn heller, men fantastiske personligheter.

 

Og sjølv om du har fått ei jente, så er det ikkje sikkert de får "kvinne til kvinne prat" når ho vert voksen. Kanskje ho blir så ulik deg at de har ingenting å prate om? Kanskje gutten din er den som viser seg å være den som er deg mest lik???

Kva framtida bringer veit ingen, du bør ikkje tenke så langt fram.

[Anonym bruker]

Nei nei, men det er, som flere har påpekt her, et psykisk problem. Jeg har gått i gruppeterapi med flere som har nettopp det problemet; de tør ikke å få barn fordi de er redde for å bli som sin egen mor. Det er vanligere enn man tror.

[Anonym bruker]

trollmamma, har et poeng der, synes jeg. Det er ikke lett, det er sikkert og visst :/

[Anonym bruker]

Du gråt opp til flere ganger ila det første leveåret hans, sier du. Jeg lurer på hvorvidt du ville felle tårer om han skulle dø fra deg. Forsøk å se for deg hvordan det ville være å miste ham, og om du kanskje får vekket morsfølelsen din på den måten.

 

Stakkars gutt som må ha deg til mor all den tid du ikke søker hjelp til dette. Du kan ende om med et tilknytningsforstyrret barn som utvikler store psykiske problemer pga deg. Det ønsker du vel ikke for den lille knerten som tross alt har deg som sitt største midpunkt i livet?

 

Søk hjelp!

[Anonym bruker]

Tror kanskje jeg skjønner litt hvordan du har det... Nå er jo ikke jeg i samme situasjon, men er gravid med førstemann, som viser seg å bli en gutt. Når vi fant ut av det på UL ble jeg faktisk oppriktig lei meg, men klarte å holde masken. Jeg sliter med en voldsom skuffelse, og tar meg i å tenke at "jaja, man kan jo alltids prøve igjen", og at det sikkert blir jente neste gang. Jeg skjønner jo at det er fryktelig feil å tenke sånn, men jeg kan ikke noe for det. Håper bare følelsene mine har bedret seg innen han blir født...

 

Man kan jo styre handlingene sine, og sørge for å være rettferdig og vise at man er glad i begge barna, men nå går det engang ikke ann å styre følelsene sine... Må vel bare prøve å tenke positivt

[Anonym bruker]

Det heter Gender Dissapointment.

Er en tilstand som mange opplever.

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at jeg blir rasende når jeg leser dette og synes at HI ikke er normal i det hele tatt. Du burde skamme deg, jeg er glad for at jeg ikke er barnet ditt!!!!

 

Du vil alltid komme til å forskjellsbehandle barna dine og du fortjener ikke å være mor. Mennesker som du vekker stor forakt i meg og jeg synes ikke synd på deg i det hele tatt. Motbydelige menneske. Håper du har vett til å IKKE LAGE FLERE BARN!!!!!!!!

 

Fy faen sier jeg bare.

[Anonym bruker]

Og... Fy faen sier jeg til slike innlegg (jfr 1337)....

 

Her legger hun fram sine innerste tanker - nettopp kanskje for å få hjelp til å rette opp i dem! Det er ikke kritikk hun trenger nå! Det er ikke alltid like lett å kontrollere sine egne tanker og følelser. Noen trenger hjelp til å bearbeide ting. Ofte finnes det årsaker til at ting blir som de blir! Det er ikke opp til oss som ikke har det slik å dømme. Hva vet vel egentlig vi?!

 

Flere peker på "stakkars barn" over her. Jeg vil også si - stakkars mor! Det må være forferdelig vondt å ha det slik. Jeg håper du tar mot til deg og får snakket med en profesjonell om dette. Aner ikke hvem - kanskje noen av de andre har noen tips hvor du skal ringe?!

 

Ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Pøh, jeg er enig med 13.37.

 

Dette er et holdningsproblem og det er unormalt med den type tankegang. Jeg synes heller ikke synd på henne, hun får ta seg sammen og tenke normalt. Det ER sykt å forskjellsbehandle på den måten. Og grue seg til å bli gravid tilfelle det blir en gutt. Jeg er enig i at hun ikke bør få flere barn, dette viser at hun ikke er en god mor.

[Anonym bruker]

Tragisk, sier jeg bare. Her er det helt tydelig noe i veien med HI. Normale mennesker tenker ikke på den måten. Jeg ha fem barn og kunne aldri under noen omstendigheter satt ett av dem høyere enn resten, uansett kjønn, alder, personlighet eller utseende.

 

Det er faktisk sykt at HI ønsker seg jente fordi hun ønsker å kle barnet sitt i jenteklær eller ha kvinnesamtaler når datteren blir voksen. Du skal bare se at den følelsen du har nå vil endre seg når dattera kommer i puberteten og du ikke er mye verd som mor lenger! Da skal du være glad du har en sønn da!

 

Du trenger seriøst hjelp, HI. Dette er sykt og jeg synes synd på barna dine! Og er enig i at om en gutt er så uønska så bør du aldri mer få barn igjen. Tenk å ha to gutter som ikke er verd noe hos mammaen sin. Og dattera di vil sikkert skyve deg bort om hun merker at hun er favoritt, det er ganske vanlig at de er mer lojale mot søsken enn foreldre.

 

Ta deg sammen!

[Anonym bruker]

Unormalt er ordet.

 

HI, du er syk, søk hjelp!!!!!!!!!!!!! Sånne som deg skulle ikke fått lov å ha barn. Håper barnevernet kommer på døra di og river han ifra deg, så får du sitte der med samvittigheta. Lusne kjerring!

[Anonym bruker]

Enig med 19:47, DU ER SYK!

 

Du høres ut som svigermora mi, har alltid behandlet søstra til samboeren min mye bedre enn han. Hun har alltid fått mye mer, og når de kranglet, så tok hun alltid hennes parti. Det har bare lyst igjennom at svigersøster er blitt favorisert. Alle som ser det, og sier det.

Og slik kommer det til å bli med deg også HI, du kommer til å ødelegge jenta di fordi du favoriserer henne så mye at det går til hodet på deg. Stakkars gutten din...