Hvordan si fra på en ålreit måte?

[Anonym bruker]

Jeg har en god venninde, som nylig mistet en bekjent. Min venninde har tatt dette bra, mens hennes venninde igjen, som var bestevenn med vedkommende som døde ikke har tatt dette så bra. Det er mye som skjer, hun har det vondt, klarer ikke å fungere, osv osv.

Det forstår jeg veldig godt, men jeg orker snart ikke å høre mer om det.

Min venninde tar til seg alle problemene til sin venninde, "adopterer" det litt og har det nå visstnok veldig ille selv. Fortsatt ikke pga dødsfallet, men pga at hennes venninde tar det tungt.

 

Som sagt, jeg orker ikke at dette skal være tema hver gang vi snakker sammen, fordi jeg mener dette er noe som må gå sin gang. Det er ganske ferskt, og jeg forventer ikke at en bestevenn skal komme over det på null komma niks, for all del! Men jeg kjenner at jeg begynner å bli litt sliten av å høre på det hver eneste dag....

 

Beklager at dette ble litt rotete, men vanskelig å forklare over nett

[Anonym bruker]

Synes ikke fdu skal si noe jeg. Er vel ikke du som har det verst. Utrolig at du klarer å se på deg selv som offeret her.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke noe offer, så langt derifra. Poenget er bare at det er kun det vi snakker om, hele tiden. Og vi snakker sammen og er sammen flere ganger om dagen. Det hadde vært hyggelig å snakke om noe annet. Ungene mine har ikke noe forhold til dette, men alikevel må de sitte å høre på dette når vi er sammen.

 

Det skjedde ikke i går, det har pågått en stund.

[Anonym bruker]

Du får bare begynne å snakke om noe annet. Et stygt redd for at du vil fremstå som rimlig usympatisk om du sier noe direkte.

[Anonym bruker]

Ja, det er jeg også redd for. Og det vil jeg jo ikke være, virkelig ikke. Det handler ikke om at jeg ikke ønsker å prate om dette, og jeg forstår virkelig behovet til venninden min for å få tømt seg. Men, så mange ganger iløpet av en dag, en uke, en mnd? Det blir faktisk for mye for meg. Hadde det vært hennes bestevenn som døde, så hadde det stilt seg helt anderledes. Men hun "er der" for sin venninde, det berører ikke henne personlig...

[Anonym bruker]

Det er vanskelig. Jeg kan skjønne deg, men samtidig er det veldig vanskelig å skulle si noe i en sånn situasjon. Vi snakker om et dødsfall her, og din venninne som tydelig har enormt empati med sin venninne, og tar det litt for mye innover seg. "Klager" du på henne, vil hun få det enda verre. Det jeg personlig kanskje ville sagt, hvis dette var en venninne av meg, er noe sånt som "jeg skjønner at dette går fryktelig hardt innpå deg, og at du sliter. Både fordi du vil hjelpe venninnen din, og fordi du blir så personlig engasjert. Kanskje det beste for dere begge er om din venninne oppsøker profesjonell hjelp, istedenfor å bruke deg som hobbypsykolog? Og dette sier jeg ikke for å være slem, men fordi jeg er glad i deg og syns det er vondt å se at du har det så vondt selv. Verken du eller jeg er vel egentlig rustet til å hjelpe andre som har det så vanskelig?" Noe sånt - litt an på hvordan din venninne er såklart. Det er jo bare du som kjenner henne, og vet om hun ville taklet at du sa noe sånt.

 

Lykke til! Finner du ingen løsning, så bit tennene sammen og prøv å være der for henne som best du kan gjennom dette. Det gir seg jo tilslutt, selv om det er slitsomt mens det står på.

[Anonym bruker]

Tror du skal ta noen runder med deg selv jeg, folk bearbeider sorg på forskjellige måter og dette antageligvis en måte din venninne bearbeider sorgen på.

[Anonym bruker]

Takk for godt tips 18:41. Du har nok rett i det du skriver, for jeg kan faktisk ikke hjelpe henne, annet enn å lytte og høre. Men jeg kan ikke gjøre det hele tiden, fordi jeg bruker av tiden jeg har til ungene på henne oppi det her. Og som sagt, var det hennes venninde som døde skulle jeg prioritert anderledes

 

18:48, det er jeg veldig klar over. Men min venninde har ikke mistet noe i den forstand, det er hennes venninde igjen som har mistet en av sine nærmeste. Og det har gått så hardt innpå henne at jeg er oppriktig bekymret for henne, og jeg tror hun trenger hjelp. Men jeg får ikke gitt henne den hjelpen, og det gjør ikke min venninde heller