fordeling av barn, dette er så sårt...

[snart mamma 85]

Vi har da gått fra hverandre . ble enige om 70 (jeg)/30(bf), men nå ønsker han ny mekling og ønsker vel 50/50. Han er en flott pappa, men jobber utrolig mye å har alltid gjort, derfor er vår sønn mest knyttet til meg, har hatt han hver dag siden han var født, han fyller to år nå.

 

Jeg er veldig for at små barn har godt av et fast bo sted, har hørt om mange som fungerer m 50/50. men dette er så sårt ,plutselig måtte fordele og krangle om sønnen vår,, har hørt at barn er veldig tilpassnings dyktige å blir fort vant til ting,,, det er vel heller bånden mellom mor å barn som gjør det så vanskelig.. leverte han fra meg da han skulle være en uke m bf, stri gråt hele veien hjem... vet self at han har det fint, men tårene rant over forde.

 

 

vi har en avtale vi har gjort hos advokta, jeg ønsker å holde den , slik at det ikke blir noe tull,... han har han 8 døgn i morgen , men øsnker mer, jeg er redd vi havner hos advokat, å redd for å gjøre feil slik at det skal brukes i mot meg , vi har faste dager men bf spørr ofte om å ha han, jeg sier som regel nei for jeg er redd for at det kan brukes i mot meg at jeg ikke prioriterer barnet,, å jeg ønsker mest mulig tid m han.

 

et eks venne parr av oss er i retten nå, redd for å havne der, men hav skal man gjøre,? begge parter øsnker barnet mest mulig, jeg har et ekstra knyttet bånd til han siden j er mor å vært der hele tiden, synes det er vanskllig å slippe taket, miste kontrollen, hverdagen handler jo bare om han,siden han ble født.

 

siden jeg har ny kjæreste oxo er jeg redd det skal bli brukt i mot meg, ikke ønsker jeg 50/50 heller pga økonomi, pr idag venter j på skole plass å det er dette jeg og sønnen vår lever av intill jeg vet hva som skjer...

 

å til slutt er det noen dagere innimellom man angrer på at man ikke mer vare på hverandre , siden man fikk barn..da hadde ikke dette vært så vaskelig.. men alle sier at dette føler man en liten stund aå går det over.. klarer liksom ikke alltid fokusere på ny kjæreste ...

 

kansje det beste ville vær 50/50, hav vet vel j,,, er så vanskelig å gi slipp må barnet sitt...

[Anonym bruker]

Jeg ser både fordeler og ulemper med å ha 50/50 deling her i huset, men nå er ungene så store at de selv regulerer dette litt som de selv vil. Og vi foreldre har ett kjempegodt samarbeid, så det er ikke noe problem.

De to andre bor bare her, de har såvidt kontakt med faren sin.

 

Utifra det inntrykket jeg får av det du har skrevet får jeg ett inntrykk av at 60/40deling kanskje kan være noe. Om du skal studere får du fortsatt fordelene som du har nå, far får ha barnet mer og dere slipper kanskje en rettsak. For barna kan det være greit å få tilvenningstid, så om dere vil ha 50/50 deling i fremtiden er det lurt å ta dette sakte frem slik at det ikke blir så stor omveltning for dere alle. Barn blir ofte lei seg på våres vegne. Har to barn her som lurer på hva vi skal finne på den uken de ikke er her, om vi blir lei oss når de ikke er her osv.

 

Dere burde nok ta dere en lang prat og få løst opp litt problemer dere evt har sammen. Her i huset har vi mange uenigheter, men vi prøver å gjøre det best mulig for ungene. Jeg for min del svelger så mange kameler, trøster barn som blir lei seg over at pappan aldri har tid til de, men de har heldigvis en supersnill stefar. Men mine barn skal aldri høre jeg si noe stygt om sin far, så jeg strekker meg veldig langt for å gjøre det enklest og best mulig for alle parter.

Med min manns ex-kone så har jeg ett godt forhold. De ungene er så store at de velger litt selv, og vi foreldre strekker oss også langt. Vi bor nært alle vennene dems, så de kommer støtt og stadig innom selv om de er hos moren, er de med venner så kommer de her for å leke med venner osv. Dette hadde nok ikke gått bra om vi foreldre ikke hadde hatt ett så godt samarbeid som vi har, om vi liker hverandre er en annen sak, men i forhold til ungene så gjør vi mye.

[Anonym bruker]

Hadde dere 50/50 da dere var i parforholdet? Eller var det slik at en hadde mer ansvar for barna da; mer oppfølging? Det naturlige er at det blir minst mulig forandring og at omsorgsfordelingen etter samlivsbruddet ligger så nært opp til slik det var da dere var et par.

[Anonym bruker]

Sønnen din er jo alt for liten til en 50/50-ordning. Det anbefales at barn under tre år skal ha ett hjem. Familievernkontoret her anbefaler at babyen vår skal begynne med faste overnattinger når hun er ett/ett og et halv år, og å skal vi gradvis utvide til en 60/40-ordning.

 

Mange familierådgivere vil anbefale å vente med en eventuell 50/50-ordning til barnet er mellom fem og sju år gammelt, men det er avhengig av hva barnet er vant med og hvordan barnet er. Det er vanskelig med en generell anbefaling fordi alle barn er forskjellige.

 

Men én hel uke vekke fra mamma - det er veldig lenge for en to-åring.

[Anonym bruker]

Forstår deg kjempe godt. Vi havner nok snart i retten med en 1 åring. Der han vil ha 50/50. Jeg har hørt (og lest) at retten ikke dømmer 50/50 ordning før barna er 7 år gamle. Fordi i denne alderen trenger de en stabil plass å bo. Så om du ikke vil ha 50/50 så blir det nok ikke. 60/40 er vel heller ikke anbefalt før de er 3 år?

Dette er vel pga at så små barn bruker så mye energi over å tilpasse seg til det nye stedet igjen, og den energien di bruker til det, tar di fra energien som skulle vært brukt i utviklingen, og det kan hemme utviklingen. (om barnet bruker masse energi på å tilpasse seg nytt sted). Skjønner bf som vil ha barnet, men jeg vil ikke ta en sjanse med mitt barn, og velger å høre på di som kan mest om dette.

 

Lykke til. Det er sårt å krangle om det du elsker mest! Kjenner det river i hjertet, og er så vondt. Men samtidig er det bra at barnet har det fint med bf.

 

Klem..