sjenert

[Anonym bruker]

Jeg er ganske så sjenert og har veldig problem med det sosiale. Er stort sett bare hjemme. Jeg tenkte å begynne på studie (nett) eller begynne i jobb snart. Det jeg ikke klarer, er å finne noe som passer for meg, har dere noen gode ideer til hva jeg kan utdanne meg som eller jobbe som?

[Anonym bruker]

Vil du eller vil du ikke jobbe med mennesker? Jeg sliter veldig med det sosiale og sliter med enkle ting som å følge ungene i barnehagen og å handle. Jeg treffer omtrent ikke folk utenom barnehagen og jobb. Likevel jobber jeg med mennesker (er miljøarbeider). Jeg har kun en person jeg må forholde meg til i løpet av en arbeidsdag og tror jeg har godt av det, for merker at jeg blir bedre.

[Anonym bruker]

Jeg vil jobbe med en jeg kan stole på og være trygg på. Synes det ikke er så lett å finne ett sted som passer for asosiale mennesker. Det er akkurat som om man "må" være så sosial hele tiden...

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Jeg har prøvd utallige arbeidsplasser og fungert så dårlig. Både fordi jeg ikke greier å være med på sosiale ting utenom jobb og fordi det er vanskelig å jobbe i lag med noen. Hadde faktisk søknad om uføretrygd inne når jeg fant på å søke på den jobben jeg har i dag. Og nå har jeg holdt ut i nesten et år og det har gått smertefritt.

 

Det første jeg oppdaget var at det er bra å ha en stor arbeidsplass med mange ansatte, for da blir man mindre synlige, og hvis man ikke møter opp på sosiale ting, er det ikke så mange som legger merke til det.

 

En annen ting er at det er veldig praktisk å jobbe natt. Det kan jeg gjøre i min jobb og da er jeg alene på jobb hele natten. Jeg kan gjøre det fordi jeg har en mann som er hjemme med barna. Hvis ikke, blir det jo litt verre igjen. Eventuelt så er kveld greit, for det er mye roligere på jobb da.

 

Jeg jobber på boliger for psykisk utviklingshemmede. Jeg har kun en mann jeg har ansvaret for, og jeg jobber så godt som alltid alene.

 

Du finner nok noe til slutt du også. Ikke gi opp. Men jeg skjønner problemet ditt. Det er skikkelig irriterende at alle må være sosiale hele tiden.

[Anonym bruker]

Håper jeg finner ut hva jeg har lyst til. Kanskje jeg vokser av meg problemet? Derfor kanskje få tiden til å gå med å studere hjemme. Føler du at du har vokst det litt fra deg?

 

Jeg er ikke med på ting etter jobb, da jeg jobbet. Føler at de fleste legger merke til slikt. Kanskje folk tror jeg ikke vil snakke med de. Det er bare det at jeg trenger at folk starter å spørre meg om noe. Om det er god kjemi med det mennesket.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du da? Jeg føler at jeg kanskje har vokst det litt av meg, men jeg har også jobbet mye med å øve å prate med folk. Er ikke så veldig flink da, syns det er synd at min manns venner knapt tør å stikke innom i døra fordi jeg er så stille. Men jeg greier meg fint en liten stund da, så jeg er heldigvis mye bedre. Vet ikke om det er kommet naturlig med alderen eller fordi jeg har øvd. Var etter at jeg ble ca 22-23 jeg begynte å bli bedre.

 

Sliter nå mest med at når noen prater for mye med meg, så føler jeg at jeg blir kjedelig og da vet jeg plutselig ikke hva jeg skal si.

[Anonym bruker]

Jeg er 26år, så jeg trodde ikke jeg skulle være så sjenert. Vet ikke helt om gutter/menn synes det er noe særlig sjarmerende lengre. Jeg er ganske usikker på hva jeg takler i jobb feks. Jeg klarer meg ganske bra om det er noe jeg går inn for at jeg skal klare. For 10år siden turte jeg ikke å ringe en for å intervjuen henne i forbinnelse med prosjekt på skolen. Mens senere er ikke det noe problem med å ringe.

 

 

[Anonym bruker]

HI over her

[Anonym bruker]

Hei:)Jeg kjenner meg veldig igjen i det dere skriver.Sliter veldig med sosial angst,og skjønner ikke hvordan jeg skal klare å møte opp på foreldre møter i barnehagen og sommerfester osv.Får så hetta når jeg må være i rom med masse mennesker.svetter å skjelver og rødmer som en gal.Bare det å gå ut på lekeplassen er tøft.Har ingen venner med barn og syns det er kjempe trist.Hadde vært koselig å bli kjent med likesinnede:)

[Anonym bruker]

Hvor i landet bor du?

 

Jeg bor i Oslo

 

HI

[Anonym bruker]

vet ikke hvem du skrev mld til men jeg bor i buskerud..ikke så langt unna oslo:)

[Anonym bruker]

Hei! En til med sosial angst her. Jeg har vær uten jobb en god stund, men har kommet i gang igjen nå. Jobber med mennesker, noe som jeg trodde var helt umulig for meg. Men jeg har funnet ut at dette kanskje er tingen for meg. Har prøvd andre jobber før, hvor jeg går å pusler for meg selv hele dagen. Det eneste sosiale har vært matpauser, som jeg har grudd meg vanvittig til. Det endte jo med at noen dager, så vekslet jeg omtrent ikke et eneste ord med andre... Og det blir jeg bare deprimert av. Sint og frustrert over meg selv som ikke fikser det å være sosial.

Mens nå så må jeg prate med andre i jobbsituasjoner. Og da går dagene mye lettere, uten at jeg tenker så mye over den sosiale angsten. Har du prøvd å jobbe med eldre, psykisk utviklingshemmede eller barn? Jeg synes at det kan være lettere å forholde seg til dem, enn til mennesker på min egen alder.