Min mor glemmer min datter....

[Anonym bruker]

Jeg er så lei meg. Skal prøve og forklare kort. Jeg har en søster som har to gutter på 2 og 4 år. Hun har samboer men det er et turbulent forhold og det er mye krangling.

 

Jeg er gift, har ei jente på 6 mnd og har alt jeg trenger her i livet. (en god snill mann, hus, bil og alt mateielt vi har behov for. Er bare det at jeg er alvorlig kronisk syk og er inne i en veldig tøff perjode med mye smerter og ubehag. Min mann gjør så godt han kan og det gjør min kjøre svigerfamilie også.

 

Så til mitt problem: mamma har aldri tid til jenta mi eller meg. Min søster er hunpå besøk hos minst en gang i uka, nå er det fire uker siden vi så foreldrene mine sist og det er nesten alltid vi som drar dit. (bor 20 min fra dem) vis jeg prøver å nevne at det hadde vert koselig å få besøk så sier hun at stakars min lillesøster, hun har det så tøft og vondt. Men hun velger for FAEN og bli i det forholdet selv. Når min mann ringte og sa at jeg skulle på ny cellgiftskur (orket ikke ringe selv var så lei meg) så sa de at de skulle prøve og ha jenta vår snart så vi kunne få litt tid alene men att de skulle ditt og datt og ha guttane masse fremover.

 

Og ja, vi klarer å ha jenta vår. Herregud!! Uten henne vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Men ønsker at hun skal likestilles som guttane. Og at hum skal få et godt forhold til sine besteforeldre.

 

En annen ting et at de kjøper ting hele tiden til dem, en bil var den seneste tingen og jeg er ikke sjalu for vi har splitter ny Volvo v70 men skulle ønske de så oss også. Vi har det vanskelig på vår måte selv om vi elsker hverandre. Vi lever med uvisheten vær dag. Uff, måtte bare få ut litt frustrasjon. Vet dere, det eneste jeg ønsker er at mamma skal holde rundt meg, få gråte og være sint og lei meg.. Selv om jeg et voksen (27) så betyr det ikke at jeg ikke trenger en mor??!!

 

Ble langt. Takk å pris for min kjære svigermor som er så glad i jentavår og oss. Som sitter her noen timer så vi kan finne på noe, som blir med på sykehuset osv... Og takk og lov for mannen min. Savner bare en mamma.

 

Vet vertfall at jeg ALDRI skal slutte å bry meg om mine barn. Takk for at du leste dette.. Gi meg gjerne tilbakemeld om noe jeg kan gjøre for å få mamma til å forstå. Har prøvd å prate men hun virker 0 intrisert..

[Anonym bruker]

Jeg gråter når jeg leser innlegget ditt. Er så trist og så likt på meg selv.

Venter nr 3 og har fra før 2 store barn som har mine skilte foreldre som aldri bryr seg eller tar kontakt. Synes det er utrolig leit. Er og kronisk syk, men virker ikke som det er så alvorlig som med deg. Kan jeg spørre om hvorfor og hva du tar cellegift mot? tenker på deg og blir trist av tanken på hvor lite interessert det går ann å bli i sin egen familie. Sender deg masse trøsteklemmer og god bedring. Håper du blir frisk.

[Anonym bruker]

For å si det sånn, din mor bør prioritere deg også av og til og ikke bare din søster! Du må prate med henne igjen om dette, og da må du si det i klartekst.

 

Godt du har en koselig svigermor!

[Anonym bruker]

Jeg har desverre ingen gode råd for å få moren din å forstå.

 

Jeg vil bare sende deg en god klem og ett håp om bedre tider for deg snart.

Jeg ser deg.

[Anonym bruker]

dette hørest ut som min mor når jeg var oppe i noe jævlig for en tid siden...Men hadde som du en fantastisk mann.. Gikk lenge og nesten hatet mor min før jeg forsto hva problemet hennes var.. Hun oppførte seg som en struts stakk hue i sanden og konsentrerte seg kun om småproblemene (i forhold til mine) til søsteren min.. Problemet til min mor var at hun var redd og rett og slett ikke taklet det som skjedde med meg.. hennes reaksjon var å distansere seg og "stikke hue i sanden" og håpe alt gikk over av seg selv.. Veit virkelig hvor sårendes og jævlig en sånn situasjon kan være og det tok lang tid for meg å "tilgi" oppførselen hennes, er som du sier noen situasjoner en virkelig trenger mammaen sin uansett alder.. Veldig glad for at du og har en snill og go mann:)) Er sikkert d samme med mor din som min.. Er langt fra greit ,men er kanskje en forklaring..

Masse lykke til videre og ikke bruk opp all energien din på å irritere deg over mamman din.. Våkner en dag hu og...med en j.. dårlig samvittighet..

[Anonym bruker]

Takk for fine svar... Uff er så vondt. Jeg har en veldig betent mage.. Morbus chron) og leddgikt i følge av dette. Tarmene mine er Herøy oppspiste av sår så legene vil ikke operere da det ikke har noe å du. Går på masse medesiner og er så sykt sliten.. Legene er ikke så optimistiske på bedring heller så begynner å bli helt tullete i hode. Håper på at dette skal hjelpe meg.. Veier under 45 kg og er 164 høy... Veldig lekker nå.. Føler meg grusom. Vet ikke om jeg orker mer med mamma jeg. Er så bitter for har stilt opp og forstått meg i hjel på så mye... Og dette er takka..

 

Takk for at dere er så gode. HI.

[Anonym bruker]

Herregud for skrivefeil da. Skriver fra mobilen. Veldig istede for Herøy?? He he og si istede for du!! nå skal jeg ut og gå en tur.. Prøve å få litt frisk luft. Og håper hun våkner med dårligsanvittighet en dag ha!! Men redd hun er for egoistisk, ferie, velvære, søster, pappa, venner også kanskje meg om hun ikke er for trøtt.. Sliten bestandig hun..

 

HI!

[Anonym bruker]

Den eneste tingen jeg kan tenke meg som kan forklare en sån oppførsel fra moren din må være at hun er vettskremt for sykdomen din og ikke våger å nærme seg deg fordi hun er så redd for å miste deg og for å se deg dårlig.

 

Jeg håper moren din får opp øynene snart, men jeg aner ikke hva du kan gjøre for å få det til. Har du et godt forhold til søsteren din kan du jo forsøke å nå frem via henne.

 

Ønsker deg lykke til.

[Anonym bruker]

Hei anonym 14.28 her.

 

Jeg har ulcerøs kolitt så jeg kan forstå noe av det du går gjennom nå(men jeg er ikke så syk som deg).

Jeg syns det er helt forferdelig at moren din ikke vil stille opp for deg i den situasjonen du og familien er i.

 

 

[Anonym bruker]

Det dem er vanskelig er at min søster og jeg kan ikke snakke prob. Hun har det mye verre en noen andre. Og ja, det er synd på henne. Hun har det vanskelig med to barn og en mann jeg hadde kasta på dør for leeeenge siden. Så vet rett og slett ikke hva vi skal gjøre. Snakket med mann min igjen i dag. Uff, gikk inn og tittet til god jenta og kan ikke fatte at noen vil velge henne bort???!! En ting er meg, det skal jeg takkle men jenta mi? Skjønner det ikke!!! Og ingen unskyldning er bra nok desverre.

 

Mamma er så sår over at svigermor er så knyttet til henne, veeeel, hun stikker innom, br oss på middag, tar henne

med på trilletur, gir henne KJÆRlIGHET når hun trenger det. Ikke når det passet best for henne.

 

Så utrolig sint. Må nok bare heve meg over det er jeg redd. Late dom ingenting. Håper hun en dag kan si unskyld om det så er et tynt, svakt og viskende et vil det bety alt for meg.. Klarer bare ikke å forstå.....

 

 

Takk til dere flotte damer. Dere vil få lønn i himmelen. ;0)

HI