Anonym bruker Skrevet 9. juli 2010 #1 Skrevet 9. juli 2010 fikk jeg en sms. Fra minste barnets far, som jeg altså skal flytte fra. Har et barn fra før. Sms , skrevet av en full mann på festival... "jeg er glad i deg ....(mitt navn) og i ....(barnet mitt) også, men jeg ønsker ikke tilhørighet. det er nok med ...(vårt barn)."
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2010 #2 Skrevet 9. juli 2010 Det er vel bare å fortsette å pakke, det. Men jeg må si at han antagelig bare setter ord på hva de fleste steforeldre tenker. Det er ikke barn fra tidligere forhold som frister.
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2010 #3 Skrevet 9. juli 2010 Vel, han er ærlig om ikke annet... Ser ut som han fikk både pose og sekk, uten å helt få med seg hva det innebar før det var for sent... Lykke til med flyttingen...
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2010 #4 Skrevet 9. juli 2010 hi her... jeg fikk vond klump i magen av å lese den selv om jeg innerst inne vet.... for han tar ikke del i mitt barn
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2010 #5 Skrevet 9. juli 2010 Som nevnt over her er ikke det noen bombe. Fortsett å flytte, du. Barnet ditt kan ikke ha det slik.
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2010 #6 Skrevet 9. juli 2010 Er ikke det en selvfølge? Har dere vært sammen i ti år og det andre barnet ditt hadde vært farløs så hadde det hele vært veldig trist. Men jeg skjønner eksen.
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2010 #7 Skrevet 9. juli 2010 Hva som er selvfølge mener du? Begge barna er like mye verdt, men når ene "bare gjør galt, er i veien og ikke får lov " mens det er motstatt på den andre DA er det galt
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2010 #9 Skrevet 9. juli 2010 Vel, nå vet du til senere at du skal ta deg god tid og gjøre nøye undersøkelser før du satser på en ny mann, man må det når man har barn fra før. Og det har ikke noe med alder å gjøre heller. Det finnes unge menn som gjør en flott jobb som stefar, og det finnes godt voksne som kun har tanke for sine. Det hele koker ned til om fyren har plass i hjertet sitt til barn som ikke er hans - og jeg tror også det handler litt om hans følelser for deg. Elsker man noen og virkelig ønsker å leve med dem, så "går man den ekstra milen". Jeg har selv erfaring med en mann som kun hadde tanke for sine, mens mine ble "second class citizens". Ikke bra for verken meg eller de, man skal ikke ha det sånn. Tror cluet er å ta seg god tid når man går inn i noe nytt (uansett, men spesielt med barn). Holde seg på et relativt uforpliktende stadie lenge, for å se hvordan det hele fungerer, før man flytter sammen, får barn etc. Kan være kjipt å være fornuftig, bruke tid etc., men det er veldig lurt ;-) Hilsen ei som har vært gjennom det samme.
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2010 #10 Skrevet 9. juli 2010 Ja, hadde det vært opp til meg så hadde jeg ikke hatt det barnet sammen med han . MEN jeg angrer ikke barna mine- de elsker jeg over alt på denne jord!! Derfor drar jeg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå